Vårt skjøre livsgrunnlag

Jorda – denne litt diffuse materien av grus, sand, leire og råtnende planterester, mark og annet småkryp. Mørk, kald våt, skitten. Hvorfor skulle vi interessere oss for den?

Det finnes mange gode grunner – de fleste kanskje bedre og mer presserende enn noen gang, som vi viser i denne utgaven av Apollon.

Vi burde bry oss om jorda, interessere oss for den, også fordi den nå er under kraftig press.

Sammen med luft og vann er jord grunnlaget for alt liv på planeten. Også våre liv. Fra jorda kommer 99 prosent av maten vi spiser. Jorda redder oss fra klimakatastrofen. Den lagrer tre ganger så mye karbon som det som finnes i atmosfæren. Jorda renser vann og bidrar med effektiv drenering under flom.

Jorda er også en hel verden for seg. I den finnes klodens største mangfold av liv. Bare én teskje jord kan inneholde flere ørsmå kryp, mikroorganismer, enn det er mennesker på jorda, fordelt på tusenvis av ulike arter – et mangfold forskerne bare så vidt har begynt å grave i, komplekse økosystemer som ingen ennå har den fulle oversikten over.  

Men det vi nå vet, og sikrere enn noen gang, er at mikrobelivet i jorda er avgjørende for at planter skal kunne ta opp næring og vokse, at jorda skal holde seg frisk og best mulig i stand til å fortsette å produsere mat, binde karbon, hindre erosjon og møte klimaendringene.   

Vi burde bry oss om jorda, interessere oss for den, også fordi den nå er under kraftig press. Jordsmonnet, det tynne laget av organisk materiale oppå småstein, grus og sand, har det tatt ti tusen år å lage her nord, fra siste istid til i dag.

Nå ødelegger vi livsgrunnlaget vårt i raskt tempo gjennom nedbygging, forurensning, forsalting, erosjon og utvasking. Og ikke minst – vi fratar jorda betingelsene for liv når organisk materiale – kompost og gjødsel fra dyr, ikke blir ført tilbake til jorda igjen. De siste 60-70 årenes intensive jordbruk, med stadig pløying og massiv bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, har redusert innholdet av organisk materiale i jorda betydelig. FN anslår at en tredel av matjorda i verden nå er forringet, samtidig som behovet for mat øker kraftig framover.

Men, som det framgår av denne utgaven, en ny jord er mulig. Lokale bønder, aktivister og biologer utvikler metoder for å drive jorda på en annen måte, spille på lag med livet og økosystemene og gjøre syk jord frisk igjen.

En viktig betingelse for denne livsnødvendige endringen, er at vi vet mest mulig. Forskningens innsats kan være avgjørende.

Publisert 9. mai 2024 17:36 - Sist endret 9. mai 2024 17:36