En stille revolusjon

Det pågår en stille revolusjon i skolen. Etter tre hundre år er de fysiske bøkene på vei ut. Nå ligger nettbrett og bærbare pc-er på pulten til åtte av ti norske elever, og ofte inneholder de alle skolebøkene elevene trenger.

Digitaliseringen går lynraskt. Ikke så rart kanskje, for dagens elever skal rustes til en digital framtid. Nasjonale myndigheter er rause, de deler ut titalls millioner hvert år for å stimulere kommunene til innkjøp av digitale læremidler. Men også andre har en hånd på rattet. Kommersielle aktører som Google, Apple og Microsoft er åpenbart med på å styre utviklingen med sine enorme interesser på utdanningsmarkedet.

"Når stadig flere skoler nå kutter ut skolebøkene og går fullt digitale fordi barna dermed skal lære mer, så gjør de det – ifølge dem Apollon har snakket med – uten grunnlag i forskningen."

Den kanskje største endringen de siste 4-5 årene gjelder de yngste barna. Stadig flere skoler kjøper nå inn nettbrett også til førsteklassingene sine. Det er nettopp da, i starten av skoleløpet, at de grunnleggende ferdighetene skal øves inn. Framfor alt skal barna lære å lese – og forstå det de leser.

Lesing er grunnlaget for nesten all videre læring i den stadig mer tekstbaserte norske skolen. Om elevene forstår best det de leser på brettet eller i boka, burde være et uhyre interessant spørsmål å få svar på – før teknologien rulles ut i klasserommene.

Men noen ser ut til å ha dårlig tid. Framtiden er digital og kommuner og skoleledere vil være først ute. «Digitalisering i skolen handler om at elevene skal lære mer og lære bedre», heter det fra Kunnskapsdepartementet. Den overordnete antakelsen er at digitale enheter må være bra for læring. Men bygger slike synspunkter i tilstrekkelig grad på forskning? Og – holder forskningen tritt med teknologiutviklingen på dette området?

Vi vet ennå for lite om hva nettbrettene gjør med læringen, spesielt blant de yngste barna. En kunne kanskje ønske mer systematisk testing av kunnskapen på dette viktige området.  

Men noe skjer. Som vi skriver om i denne utgaven av Apollon, er det gjennomført flere studier de siste årene, basert på store datamengder, for å finne ut hva som bidrar til å øke eller redusere elevenes leseforståelse – enten det er på papir eller skjerm.

Resultatene er tydelige nok: Leseforståelsen er bedre på papir enn på skjerm. Papir er overlegent når det gjelder å lese lengre, sammenhengende fagtekster – som utgjør de fleste tekstene i skolen.

Når stadig flere skoler nå kutter ut skolebøkene og går fullt digitalt fordi barna dermed skal lære mer, så gjør de det – ifølge dem Apollon har snakket med – uten grunnlag i forskningen.

Av Trine Nickelsen
Publisert 8. feb. 2021 13:11 - Sist endret 7. feb. 2024 08:26