Elevenes leseforståelse er redusert: Å lese på skjerm gir mindre læring 

Jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal tilegnes, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm.

Utbredelsen av digitale enheter i norske klasserom går lynraskt. Illustrasjon: Øivind Hovland

Debatten har pågått i flere år – og fortsetter: Bør skolen legge bort bøkene og heller satse på digitale løsninger – eller bør det meste fortsette som før?  Gjør nettbrett og pc-er at elevene lærer mer og bedre – eller er det heller tvert imot?

Svar trengs, for utbredelsen av digitale enheter i norske klasserom går lynraskt.

– Daglig bruk av nettbrett nær fordoblet seg fra 2015 til 2019. Flere og flere elever stadig lenger ned i klassetrinnene har nå fått sin egen digitale enhet, som regel et nettbrett, påpeker professor Øystein Gilje. Gilje er faglig leder for FIKS – Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, en enhet på Universitetet i Oslo som samler informasjon om den digitale utbredelsen – i fravær av nasjonal styring eller oversikt.

– I skoleåret 2020/21 har åtte av ti elever nå sin egen iPad, pc eller Cromebook, forteller han.

Unyansert debatt

Professor Øistein Anmarkrud på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har forsket på leseforståelse og lesing av sammensatte tekster i mange år. Han synes debatten om hva digitaliseringen gjør med elevenes læring og lesing, er for dogmatisk og svart-hvitt.

– Jeg etterlyser en mer nyansert diskusjon om når og hvor mye nettbrett og andre digitale verktøy bør brukes i undervisningen, og hvor tidlig i skoleløpet teknologien bør komme, sier han.

Han viser til at digitaliseringen av skolen har gått mye raskere enn forskningen på feltet.

– Derfor ligger den forskningsbaserte kunnskapen som skolen trenger, bak den pedagogiske praksisen, erkjenner han.

– Selv om de grunnleggende lesetekniske prosessene trolig er de samme enten elevene leser på skjerm eller på papir, viser flere nye studier at forståelsen hos elevene blir bedre når lesingen skjer på papir, påpeker Anmarkrud, og viser til sin kollega, professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia – som er en sentral europeisk forsker på feltet. Han samarbeider med flere forskere på UiO.

Elevene forstår mindre

Salmerón har gjennomført en rekke studier de siste årene for å finne ut hva som bidrar til å øke eller redusere elevenes leseforståelse – enten det er på papir eller skjerm.

"Studien vår viser at jo mer bruk av digitale hjelpemidler i disse timene, dess lavere er leseforståelsen." 

Den nyeste analysen som Salmerón og forskerkollegene hans har gjennomført, er basert på svære mengder data fra amerikanske skoler, nærmere bestemt resultater fra lesetester på 4. og 8. trinn over mange år. – Datasettet er representativt og tillater oss å generalisere analysene våre til å gjelde alle elever på disse trinnene i USA, opplyser han.

SKOLEBØKER: – Å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan være en effektiv måte å forbedre leseforståelsen på, sier Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia.

Forskernes konklusjoner er klare: Å lese på skjerm er mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn – vokabulartrening, leseflyt, avkoding – som jo nettopp er de sidene ved lesing som er aller viktigst på de laveste klassetrinnene.

– Studien vår viser at jo mer bruk av digitale hjelpemidler i disse timene, dess lavere er leseforståelsen. Det samme resultatet fikk vi da de målte lærernes bruk av digitale verktøy i praksisøvelser, som leseflyt. Jo mer disse verktøyene ble benyttet, dess lavere er forståelsen hos elevene, forteller Salmerón.

Det er blant de yngste elevene at den uheldige virkningen av å lese på skjerm er størst. Den negative sammenhengen mellom skjerm og leseforståelse er betydelig større i 4. klasse enn i 8. klasse.

 – Det tyder på at jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal øves inn, dess større er de negative virkningene av å lese på skjerm, påpeker den spanske forskeren.

Men digitale verktøy kan også bidra til bedre læring:

– Når de digitale hjelpemidlene brukes til informasjonsinnhenting og prosjektarbeid, er forholdet motsatt: Da ser vi en tydelig positiv sammenheng både på 4. og 8. trinn, poengterer han.

«Ikke kast de trykte bøkene dine»

Salmerón viser til at forskning inntil nylig ikke har kunnet gi entydige svar på om elever forstår best når de leser på papir eller skjerm. For noen år siden fikk imidlertid han og forskergruppen han leder, tilgang til databaser fra store land med leseprøver gjennom mange år. Nærmere bestemt 54 studier og mer enn 170 000 deltakere.

Analysen de gjennomførte på grunnlag av det store datamaterialet, munnet ut i artikkelen: «Don’t throw away your printbooks. A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension» fra 2018. For første gang lå nå en solid studie på bordet som kunne gi svar på om mediet i seg selv, enten det er papir eller skjerm, kan ha noe å si for forståelsen.

Undersøkelsen omfattet lesing av tekster som ser like ut på papir og på skjerm – altså lineære tekster uten lenker, multimedia og bilder, og som derfor ‘bare’ skal leses. Kan mediet da spille noen rolle?

Ja. Forskerne så tydelig at mediet har betydning. Barn forstår bedre når de leser på papir enn når de leser på skjerm. Fordelen med å lese på papir er spesielt stor når elevene leser lengre fagtekster og når lesetiden er begrenset, konkluderte forskerne. Når elevene leser fortellende tekster derimot, fant de ingen forskjell mellom papir og skjerm.

Digitalt innfødte?

Barn og ungdom i dag omtales gjerne som ‘digitalt innfødte’ – omgitt som de er av digitale enheter nærmest fra fødselen. De tidligste studiene forskerne har med i analysen sin, er 20 år gamle og omfatter elever som er vokst opp med papirbøker som sitt primære lesemedium.

Forskerne antok at de ville se mindre forskjell i elevenes leseforståelse mellom papir og skjerm jo nyere studiene var. All den teknologierfaringen som de yngre generasjonene har, skulle være nok til å utligne eventuelle negative virkninger av skjermlesing – og dermed gjøre dem like gode, eller bedre i stand til å forstå det de leser på skjerm sammenliknet med papir.

Men noen ganger viser det seg at øvelse ikke gjør mester: En blir ikke flinkere til å forstå det en leser på skjerm bare fordi en gjør det mye. Forskerne fant nemlig ut at de negative effektene av lesing på skjerm sammenliknet med papir ikke har minket, men tvert imot økt de siste 20 årene, uavhengig av aldersgruppe og tidligere erfaring med digitale medier.

Dette mener Salmerón bør få konsekvenser:

– Å sikre elever skolebøker og tekster på papir kan være en effektiv måte å forbedre leseforståelsen på. Men siden innføringen av digitale enheter i skolen synes uunngåelig, må det gjøres en innsats for å trene elever i å lese på skjerm, og da er det nødvendig å utvikle effektive, digitale læringsomgivelser, understreker han.

Mangler forskning

Selv om Ladislao Salmerón selv har bidratt med mange nye forskningsresultater, etterlyser han likevel mer kunnskap og peker på behovet for såkalte randomiserte kontrollerte tester.

– Selv om slike undersøkelser ikke er like vanlig i utdanningsforskning som i helseforskning – der noen grupper får en gitt behandling og andre tjener som kontrollgrupper og det er tilfeldig hvem som havner hvor – finnes det noen studier på innføringen av ny teknologi i skolen som nærmer seg et slikt opplegg. De tegner et heller negativt bilde, erkjenner han.

– Her er ett eksempel: I årene 2009–2016 fulgte noen av mine kolleger hundrevis av skoler i Spania i forbindelse med det såkalte «Én laptop per barn-programmet». De sammenliknet skolene som ble med i programmet med skolene som valgte å stå utenfor. De fant ut at elevene som fikk utdelt hver sin laptop, gjennomgående presterte dårligere i flere fag, som språk og matematikk, sammenliknet med elevene på skolene som ikke ble med i programmet, forteller forskeren.

Flinke jenter taper mest

I Norge finnes det kun ett par forskere som har testet leseforståelse på papir versus skjerm gjennom å benytte randomisering. Professor Anne Mangen og førsteamanuensis Hildegunn Støle på Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning i Stavanger har, sammen med Knut Schwippert ved Universitetet i Hamburg, testet leseferdighet blant elever på 5. trinn. Forskerne utnyttet en mulighet som oppstod i 2015, da Nasjonal kartleggingsprøve i lesing gikk fra å være på papir til å bli digital.

TAPTE MEST: Det viste det seg at de høyest presterende jentene, altså de flinkeste leserne, som tapte mest på at leseprøven ble digital, forteller Anne Mangen. 

Forskerne utviklet to sammenliknbare versjoner av en leseforståelsesprøve (A og B), og ga elevene den ene versjonen på papir, den andre på skjerm.  

– Halve klasser gjorde test A digitalt, mens den andre halvparten gjorde test A på papir – for deretter å bytte til test B uka etterpå. På andre skoler var ordningen omvendt, forteller hun.

Mangen er tilfreds med at hele 1139 elever var med i undersøkelsen, og at forskerne klarte å få til et eksperimentelt design med randomisering på klassenivå.

– Det var tilfeldig hvilke av elevene innenfor hver klasse som tok den ene versjonen før den andre. Og det var tilfeldig hvilke elever som tok prøven på papir først og skjerm etterpå.

"Det å være en god leser på skjerm – i det ligger det at du faktisk også er en god leser på papir."

Resultatene viser at elever på alle ferdighetsnivå i gjennomsnitt presterte bedre på den papirbaserte leseforståelsestesten enn på den digitale versjonen. Noen av resultatene overrasket forskerne:

– Vi trodde at gutter skulle prestere bedre i den digitale testen enn i testen på papir, men det gjorde de ikke. Derimot viste det seg at de høyest presterende jentene, altså de flinkeste leserne, tapte mest på den digitale versjonen – sammenliknet med papirversjonen.

Overflatisk lesing

– Hvorfor er leseforståelsen dårligere på skjerm?

– Forskningen kan ikke gi noen entydige svar, men det er lov å spekulere, sier Salmerón, og peker på at det mest sannsynlig er snakk om et helt sett av faktorer som påvirker elevenes lesing og læring.

– Vi kan for eksempel tenke oss at elever betrakter nettbrett og pc-er mer som spillenheter enn som læringsverktøy. Vi vet dessuten at en del programmer tar mye oppmerksomhet bort fra læringsformål. Og vi har også grunn til å tro at elever mangler trening i å takle kravene som digitale tekster stiller.

Øistein Anmarkrud viser til den såkalte ‘shallow processing-hypotensen’ som en mulig forklaring på forskjellen i leseforståelse mellom digitale og papirtekster. Digitale tekster har noen kvaliteter som gjør at leseren ofte forblir på et mer overflatisk nivå – både perseptuelt og kognitivt.

PEDAGOGIKKEN AVGJØR: – Skjermen er en utmerket måte å lære mye på, men også en utmerket måte til ikke å lære noe som helst, sier Øistein Anmarkrud. Foto:. UiO

– Nå som vi bruker skjermen nesten hele tiden, venner vi oss til å lese kjapt og lite grundig – vi skroller oss gjennom avisartikler, sjekker innom sosiale medier og får med oss en videosnutt. Denne overflatiske prosesseringen tar vi kanskje med oss når vi leser lange tekster på nett, påpeker han.

Anne Mangen er spesielt opptatt av den kroppslige dimensjonen ved lesing, og minner om at vi har en annen fysisk tilgang til tekstens utstrekning når vi leser i en bok enn på en skjerm.

– Vi har større oppmerksomhet når vi holder det vi leser i hendene. Vi merker det selv, at en mekanisme slår inn og skjerper fokuset. Vi bruker fingrene aktivt, blar fra side til side på en annen måte enn når vi sitter foran en skjerm. Vi får en fysisk opplevelse av hvor langt vi er kommet. På en skjerm er all slik informasjon visuell og har dermed ikke samme fysiske forankring som trykte medier. Det kan bidra til at skjermlesingen blir mer overflatisk, tror hun. 

Lærerne trenger opplæring

For å styrke leseforståelsen peker Øistein Anmarkrud på lærernes kompetanse, og understreker at lokale skoleledere ikke kan fylle klasserom med nettbrett og pc-er og samtidig tro at best mulig bruk og best mulig læring skal skje av seg selv.

– Skjermen er en utmerket måte å lære mye på, men også en utmerket måte til ikke å lære noe som helst. Mye avhenger av den pedagogiske bruken – som igjen avhenger av bevissthet og kunnskap hos læreren, poengterer Anmarkrud.

Han viser til at noen kommuner har gode opplegg for etter- og videreutdanning, mens andre mangler dette helt.

– Den nyeste Monitor-undersøkelsen viser at den viktigste kilden til digital kompetanse blant norske lærere i 2019 er prøving og feiling, etterfulgt av selvstudium og veiledning fra kolleger. Mer formalisert og systematisk skolering forekommer derimot sjelden, konstaterer han.

Langlesing er viktig

Anne Mangen påpeker at digitale tekster gir en spesiell mulighet til å tilpasse dem etter den enkelte elevens behov. – Når de er utformet med tanke på leseren, kan digitale tekster virke positivt på elevenes forståelse og motivasjon, sier hun.  

"Forelesere i humanistiske fag skjærer nå ned på pensum og legger isteden opp enklere tekster, og noen bytter også ut skriftlig materiale med podkast og video, fordi studentene rett og slett ikke greier å lese like lange og krevende tekster som før."

– Men det å være en god leser på skjerm – i det ligger det at du faktisk også er en god leser på papir. Den internasjonale leserundersøkelsen PIRLS: Progress in Reading Literacy Study, viser at det er leseferdighetene på papir som støtter opp under gode leseferdigheter og leseforståelse på skjerm – og ikke omvendt.

Forskeren anbefaler lærere å bruke papirtekster når elevene skal lese for å lære. Å lese lengre, sammenhengende tekster er en svært viktig del av lesing – og samtidig minst kompatibel med skjerm.

– Når vi vet fra stadig mer forskning de seinere årene, at det er nettopp er denne typen lesing som er viktigst for å utvikle gode leseferdigheter og leseforståelse, da er det uheldig at stadig mer av lesingen i klasserommet skjer på digitale flater, mener hun.

Studentene sliter

Forskeren viser til at utholdenhet er viktig, og at den ikke trenes ved å lese på skjerm. Langlesing har hatt dårlige kår i norsk skole, og mange norske elever sliter nå med å lese en lengre tekst, som en roman.

– Min amerikanske kollega, lingvistikk-professor Naomi Baron og jeg har gjennomført en studie der vi ser samme tendens også i høyere utdanning. Forelesere i humanistiske fag skjærer nå ned på pensum og legger isteden opp enklere tekster, og noen bytter også ut skriftlig materiale med podkast og video, fordi studentene rett og slett ikke greier å lese like lange og krevende tekster som før. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 8. feb. 2021 09:48 - Sist endret 8. feb. 2021 13:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere