Nettsider med emneord «Kjerne- og elementærpartikkelfysikk»

Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.

Komponentene i datamaskiner blir bare mindre og mindre. Men når dimensjonene blir små nok, trer nye fysiske lover i kraft. Professor Yuri Galperin og hans medarbeidere prøver å finne ut hvordan signaltransport skjer helt ned til det enkelte elektron. På den måten legges blant annet grunnlaget for nye generasjoner integrerte kretser.

Superledere er materialer som kan transportere elektrisitet uten motstand og tap av energi. Men superledere kan også bli ekstremt sterke magneter. Tom Henning Johansen og hans medarbeidere har som eneste forskergruppe i verden utviklet en optisk metode for å se hvordan de kvantiserte magnetfelt-trådene beveger seg og hektes fast inne i superlederen.

Matematikerne Erling Størmer og Ola Bratteli fikk årets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.

Fysikere ved Universitetet i Oslo lager teoretiske beregninger på datamaskinen som kan si noe om hvilke metaller som er best egnet til å lagre hydrogenatomer. Løser de gåten, kan biler kjøre på hydrogen og slippe ut vanndamp som eksos.

Resultater fra eksperimenter på syklotronen kan både bidra til å løse supernovagåten og finne den optimale måten for hvordan levetiden til radioaktivt materiale kan reduseres.

I 2007 opnar Det europeiske laboratoriet for partikkelfysikk (CERN) verdas største akselerator eller kollisjonsmaskin (Large Hadron Collider). Fire forskingsprosjekt er knytte til akseleratoren. Fysikkprofessor Steinar Stapnes ved Universitetet i Oslo er viseprosjektleiar for Atlas-prosjektet, som skal finna svaret på tre av universets siste gåter.

På midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt på. I sommer fikk fysikerne etter tretti års venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. Nå står kvantecomputere for tur.

Da jukseforskeren Sudbø ble avslørt i januar i år, mente en rekke kritikere at de tretten medforfatterne også burde stilles til ansvar. Samtidig ble det stilt et generelt spørsmål om vitenskapelige artikler har for mange medforfattere.

Glem uran! Fremtidens energikilde er grunnstoffet thorium som det fins mye av i Norge. Thoriumkraftverk er langt sikrere enn tradisjonelle kjernekraftverk, hevder CERN-professor, som får støtte av kjernefysikere ved Universitetet i Oslo. Fremskrittspartiet tar nå thoriumdebatten opp i Stortinget.

CERN oppfant web-teknologien. Nå utvikler partikkelfysikerne et enda mer moderne nettverk for å få Big Bang-eksperimentet i havn.

Fysikere forbereder nå verdens største eksperiment for å finne universets minste partikler. De vil forstå hva som skjedde i universet rett etter Big Bang. Men først skal de finne forklaringen på hvorfor atomer har masse.