Nettsider med emneord «Genetikk»

Publisert 1. feb. 2012 12:23
Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.
Publisert 1. feb. 2012 12:23
- Den moderne vitenskap og teknologi er stadig mer involvert og integrert i en kultur som truer livet på jorden. Vitenskapen og teknologien kan ikke lenger bare betraktes som leverandør av løsninger på verdens kriser, men som del av problemet selv.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Kritiske røster hevder at genforskningen er beslektet med tidligere tiders rasehygiene. Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk mener der-imot at det er viktig å se skillet mellom individuell frihet og et statlig, nazistisk program.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Prenatal diagnostikk gjør det mulig å oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave å si noe om hva det gjør med oss som samfunn å velge bort «våre små søsken». Men han synes det er vanskelig å forene kvinnens rett til fri abort med ønsket om å forhindre det han kaller et «bortvalgssamfunn». Veldig vanskelig.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:10
På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
Den unge forskeren David Quist utløste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet på Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Publisert 1. feb. 2012 12:04
– Om hundre år kan forskere muligens lage nye organismer, spår Sydney Brenner. Den 76 år gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekylærbiologien og har ingen planer om å pensjonere seg ennå. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med å lage et nytt formidlingsspråk.
Publisert 1. feb. 2012 12:04

Iver Mysterud: Mennesket og moderne evolusjonsteori, Gyldendal Akademisk, 2003, 1255 s.

Publisert 1. feb. 2012 12:04

Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.

Publisert 1. feb. 2012 12:03
Antidopingbevegelsen blir ikke arbeidsledig på lenge. Om en halv mannsalder kan vi få neste generasjons ytelsesfremmende juksemidler i form av gendoping eller treningspillen.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved nyårsleitet kjem den første nasjonale floraen på ti år ut. Sidan den siste utgåva kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har ført til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Havner en robot i et Mars-krater, må den selv lære seg hvordan den kommer opp igjen. Forskere på Institutt for informatikk har nå funnet læringsalgoritmen.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer på tundraen langs Lena-elven i Sibir.
Publisert 1. feb. 2012 12:00
I åtte måneder trosset Charlotte Sletten Bjorå slanger, geværmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
Publisert 1. feb. 2012 11:59

Som de første i verden har forskere i Norge utviklet et dataprogram som kartlegger hvordan DNA-molekyler endrer seg. Resultatene kan gi en langt større forståelse for hva som skjer i selve cellekjernen.

Publisert 1. feb. 2012 11:58
Om femti år er sykdomsgenene dine så bra kartlagt at du kan ta en forebyggende kur mot sykdommer. Da får du kanskje beskjed om å spise mat med syntetisk sammensetning.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Grønlandshvalen ved Svalbard er nesten utryddet. Nå undersøker forskere gamle beinrester for å sjekke om grønlandshvalen kan overleve.
Publisert 1. feb. 2012 11:58
Temperaturøkningen på Svalbard kan føre til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved å studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene på Svalbard er det mulig å spå hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.