Norge har alltid vært i endring, både kulturelt, sosialt og økonomisk.
Viktige samfunnsendringer har skjedd som følge av mobilitet, innvandring og utvandring gjennom tusenvis år.
Men ikke bare det – også hvordan vi ser på verden og oss selv og andre, har endret seg: Hvordan vi oppfatter og konstruerer identiteten vår og hvor vi hører til, hvordan vi trekker grenser mot andre, hvordan vi fordeler godene mellom oss.
Dette danner en slags ‘erkjennelsesporter’ eller ‘vinduer’, som definerer hva vi ser, i hvilken retning vi ser, og også hvordan vi ser på omgivelsene. Disse erkjennelsens porter påvirker på en grunnleggende måte hvilket perspektiv vi tar i bruk når vi betrakter og tolker den komplekse verden omkring oss.
Denne spennende problematikken undersøker Sharam Alghasis og Thomas Hylland Eriksen i boken sin – gjennom et utvalg interessante og inspirerende forskningsbidrag skrevet av samfunnsforskere.
Boken begynner med en refleksjon rundt tre scenarioer eller diskurser: murbygging, brobygging og båtbygging. Med diskurs, skriver forfatterne, mener de ikke bare diskusjoner eller samtale, men i tillegg de underliggende premissene – det som tas for gitt – ofte skjulte, ubevisste forutsetninger. Mur, bro og båt peker mot tre ulike flerkulturelle scenarioer i Norge.
Gjennom å bruke begrepet ‘bygging’ forsøker forfatterne å gjøre oss bevisste på at vi konstruerer virkeligheten.
Slike virkelighetskonstruksjoner skaper en verden for oss. De hjelper oss å forstå hvordan vi produserer mening av det som skjer rundt oss. Samtidig er slike konstruksjoner av virkeligheten ikke uproblematiske. Som forfatterne understreker, har de en tendens til å få oss til å tro at den diskursive verden er den objektivt eksisterende verden og dermed skaper de, som boken viser, en falsk trygghet!
Gjennom å bruke begrepet ‘bygging’ forsøker forfatterne å gjøre oss bevisste på at vi konstruerer virkeligheten.
En av bokens store styrker er å bevisstgjøre leseren om dette gjennom skarp refleksjon.Boken gjør leseren oppmerksom på, og kritisk til, stereotype ideer om ‘faste, homogene kulturer’ som er ‘like’ eller ‘annerledes’.
For å underbygge dette argumentet kombinerer forfatterne en rekke analyser, som blant annet tar for seg islam og innvandring på nettplattformer, velferdsnasjonalisme, konstruksjon av kulturelle barrierer under koronapandemien, internettradikalisering og høyreekstrem terror, identitetsnavigering og antirasismens dilemmaer. Boken slutter med en inspirerende refleksjon om alternativer til et flerkulturelt Norge.
Kort sagt oppfordrer boken oss til å reflektere rundt våre egne kategoriseringer og konstruksjoner, og våre subjektive og kollektive grensedragninger mot andre.
Det globale samfunnet står ikke stille, og det gjør heller ikke ‘Norge’ – som i seg selv er en diskursiv konstruksjon. Tvert imot. Den globale økonomiske, sosiale og kulturelle sammenvevingen, migrasjonen og mobiliteten som skjer, den lokale, regionale og internasjonale bruken av klodens ressurser, den ustoppelige sammenblandingen av mennesker
fra forskjellige steder – alt dette reiser, som forfatteren konkluderer, «spørsmålet som kanskje er det eldste, og trolig det viktigste, i menneskers refleksjon rundt sin sosiale tilhørighet,
nemlig ‘hva betyr ordet vi’. Dette spørsmålet blir vi aldri noen gang ferdig med å besvare uavhengig av hva vi måtte mene når vi bruker ordet vi.» (side 240)
Sikkert er det at spørsmålet om ‘vi’ er grunnleggende viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Men også andre relaterte kategorier som makt, ressursfordeling eller fremmedgjøring reiser like viktige spørsmål som ikke besvares fullt ut av vi-spørsmålet.
Utviklingen av samfunnet er basert på evnen vi har til å forhandle, skape, akseptere og endre normer, verdier og regler. Det er nødvendig for å begrense jakten på våre individuelle interesser, og respektere andres behov og interesser. Dette forutsetter anerkjennelse, forståelse, toleranse, selvkritikk og vilje til å oppnå og bevare kollektive goder. Å skape dette mulighetsrommet er trolig den viktigste forutsetningen for vår eksistens.
Utviklingen av samfunnet er basert på evnen vi har til å forhandle, skape, akseptere og endre normer, verdier og regler.
Sharam Alghasis og Thomas Hylland Eriksen og medforfatterne av boken leverer et tiltrengt kritisk og reflekterende bidrag til diskusjonen om mangfold, flerkultur og integrasjon – ikke bare i en norsk kontekst, men også i et internasjonalt perspektiv.