«Observatoriet - Norges første forskningsinstitusjon 1833-1934», beskriver Observatoriet i Kristianias betydning for utvikling av naturvitenskap i Norge.
Det hadde en sentral rolle i vårt første universitet, som ble etablert i 1811. Observatoriet prioriterte utvikling og sikring av nødvendig teknologisk, naturvitenskapelige kunnskap og kompetanse innen matematikk, fysikk, geofysikk og astronomi.
Boken beskriver Observatoriets omfattende nasjonale rolle og betydning i en tid med knappe ressurser etter at Norge i 1814 ble skilt fra Danmark.
Den unge nasjonen hadde et betydelig behov for kunnskap og kompetanse knyttet til navigasjon, landmåling, pålitelige tidsbestemmelser og nødvendige standarder for mål og vekt.
Med solid naturvitenskaplig bakgrunn og omfattende historisk kunnskap gir forfatteren en fascinerende beskrivelse av virksomheten knyttet til Observatoriet fra før det ble bygget og gjennom de 101 årene det var i drift.
Boken er rik på detaljer, men uten å bli kjedelig for lesere med ulike interesser. Den bygger på et imponerende antall kildereferanser, historiske korrespondanser mellom aktive forskningsmiljøer fra inn- og utenlandske arkiver og på omtaler i datidens aviser. Den inneholder spennende illustrasjoner av instrumenter, eksempler på observasjoner som ble foretatt, bygninger og omgivelser samt et fargerikt persongalleri.
At Christopher Hansteen og hans fire etterfølgende lederer med ansvaret for virksomheten ved Observatoriet, samarbeidet med ledende forskere og miljøer ute i verden, hadde stor betydning for den faglige fremveksten.
Hansteen skaffet instrumenter for beregninger av hovedstadens og øvrige aktuelle steders, lengde- og breddegrad, basert på godt kjente stjerners baner over himmelen.
Denne målemetoden krevde nøyaktig tidsangivelse som medførte at Hansteen måtte bringe mer enn 20 kronometre med båt til København og tilbake, flere ganger, for å sikre at Observatoriet hoved-ur gikk korrekt.
Hansteen ble tidlig engasjert i studier av Jordens rotasjon og magnetisme. Det involverte en krevende reise til Sibir som varte i to år, for å avklare hvorvidt det kunne være to magnetisk poler på den nordlige halvkulen.
Observatoriets andre leder, Carl Friedrich Fearnley, gjennomførte observasjoner av Solen som vakte internasjonal interesse.
Under Fearnley inngikk Observatoriet omfattende samarbeide med internasjonale miljøer som blant annet omfattet detaljerte studier av Jordens globale form ved presise geodetiske og astronomiske observasjoner og registrering av stjerners egenbevegelser som resultere i en omfattende stjernekatalog.
Forfatteren gir en fascinerende beskrivelse av Observatoriets omfattende faglig utvikling, nasjonalt og internasjonalt, gjennom Hansteens og hans etterfølgeres innsiktsfulle innsats.
Almanakken som alltid inneholder astronomiske beregninger, spilte i tidligere tider en sentral rolle for yrker som var avhengig av været, siden det ble antatt å være bestemt av månens faser som variert med en periode på omtrent 19 år.
Da Hansteen, ved kongelig resolusjon i 1814 ble universitetslektor, fikk han også ansvaret for almanakken i Norge, som bl.a. inneholdt beregninger av Solens og Månens opp- og nedgang for aktuelle steder, gjennom året.
Det nevnes at Hansteen var meget skeptisk til å forutsi været basert på månens faser, men at det tok 50 år innen universitetskollegiet ville godkjenne at det ble tatt ut av almanakken.
Hansteens regneferdigheter blir også illustrert gjennom hans beregning av solformørkelsen, som ifølge Snorre, skulle ha inntruffet under slaget ved Stiklestad i 1030. Formørkelsen fant sted 31. august, omtrent en måned etter slaget, men den ble likevel et troverdig bevis i Olav den helliges saga.
Observatoriet var også et betydelig møtested for Kristianias akademikere og kulturelle elite.
Under den femte leder ved Observatoriet, Svein Rosseland, ble den astronomiske virksomheten avsluttet i 1934 og flyttet til det nye Institutt for teoretisk astrofysikk ved universitetet på Blindern.
Den unike observatoriebygningen er i dag et museum og et spennende utstillingsvindu for naturvitenskap i Norge som er vel verd et besøk.
Boken er godt skrevet og leseverdig. Den gir et fascinerende innblikk i deler av norsk vitenskapshistorie.