Nettsider med emneord «Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap»

Når nordlyset herjer, mister flyene over Nordkalotten radioforbindelsen. Studenter ved Universitetet i Oslo bygger nå en satellitt for å varsle romvær. En av dem har laget et apparat som måler elektrontettheten to tusen ganger raskere enn det NASA har klart. Satellitten blir skutt opp i 2011.

En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.

Vår medieproduksjon, publisering og kollektive hukommelse blir mer og mer preget av datamaskinen. Hypertekst er én måte å organisere informasjon på som gir pedagogiske muligheter innen høyere utdanning. Samtidig må akademia sørge for at kommende lærere er fortrolige med nye måter å omgås symboler på.

Henrik Ibsen i multimediautgave? Institutt for medier og kommunikasjon har begynt arbeidet med en slik produksjon og går i bresjen for en ny forskerrolle for humanister og samfunnsvitere.

Informasjonsteknologien skapte en revolusjon i psykologien. Psykologer forstår i dag mennesker ut fra denne teknologien, ofte uten at de selv er klar over det. Visste du at mange familieterapeuter betrakter familier som kybernetiske maskiner?

Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i vår egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, «virtuelle» virkeligheter. Ennå er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener åpnes også for forskning og undervisning. I universitetsmiljøet er forventningene store, men fenomenet høster også sterk kritikk.

Jeg tror jeg er god til å forutsi utviklingen, sier professor Rolf Nordhagen jr. Fra sitt naturlige ståsted to meter over bakken klarte han tidlig å se langt inn i datahverdagen. For over 20 år siden ble han fascinert av de mulighetene et datanett kunne gi. I dag er Internett blitt et vanlig verktøy for universitetsansatte.

Institutt for informatikk er i vinden. Glassgårdbygningen i det rotete området vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen på Blindern kan virke traust. Nå skal informatikerne få et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge på Fornebu.

Hun begynte på biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overhånd og dermed var kursen lagt. Nå er hun i ferd med å avslutte en hovedoppgave om «språkteknologi for blinde».

Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ønsker. Den kan være medspiller og motspiller. Det er derfor viktig å være kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnspørsmålet i faget systemarbeid.

Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspråk. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle såkalte objektorienterte programmeringsspråk, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspråket SIMULA

- Aldri har informasjonsteknologi vært så fokusert i mediene. Aldri har det vært så mange interessante jobber å få for informatikere. Aldri har det vært så få kvinnelige informatikkstudenter. Slik åpnet førsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en kronikk i Dagbladet for to og et halvt år siden.

Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke på folk som sitter inne på kontor. Den som har en jobb som består i stadig å være i bevegelse, gjerne utendørs, trenger en helt annen type utstyr.

Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)

Bokmelding

Datasystemer er en ung oppfinnelse. Software er hittil blitt utviklet av unge, smarte hoder, litt tilfeldig og veldig individuelt. Dette gjør det vanskelig å utvikle systemene videre, fordi ingen har oversikt over hvordan store software-systemer fungerer, selv ikke innenfor samme bedrift og samme program. Nå har Lars Bratthall (29) kanskje funnet deler av løsningen på problemene.

Solveig Sehlin (27) fra Askim hadde aldri sendt en e-post før hun begynte på den praktisk-pedagogiske utdanningen. Nå har hun lært seg de digitale verktøyene, men er usikker på hvor mye av denne kunnskapen hun vil få bruk for som lærer.

Mye av dagens kjemiske forskning foregår på datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer nøyaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensrør blir skittent.

Knut Lundby (red.): Flyt og forførelse – fortellinger om IKT, Gyldendal, 2003, 295 s.

Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gjør det mulig å simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes nå av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.

For 8200 år siden sendte et undersjøisk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodbølge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil femti meter. Nå har forskere laget en ny simuleringsmodell over katastrofen.

Universitetet i Oslo har noen av verdens fremste forskningsmiljøer for simuleringer av naturvitenskapelige prosesser. Simuleringer brukes allerede i dag i mange fag. Men om noen tiår tar det skikkelig av, hevder professor Hans Petter Langtangen ved Institutt for informatikk.

Matematikere ved Universitetet i Oslo utvikler simuleringsmetoder for å øke risikoforståelsen i kjøp og salg av opsjoner. Tunge aktører i næringslivet drar nytte av denne forskningen for å tjene penger i kraftmarkedet.

For 142 millioner år siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store bølger mot Norge, Grønland og Russland. Nå bruker geologene simulering av flodbølgene for å lete etter spor fra naturkatastrofen.

Datasimuleringer viser at pensjonskomiteen og politikere er naive. De har ikke tatt hensyn til usikkerhetsanalyser i befolkningsutviklingen under planleggingen av den nye pensjonsreformen. Det kan koste samfunnet dyrt.