Nettsider med emneord «Etikk»

«Fremragende forskning» heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil være uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal være nøye med å vise hvordan man går fram og ikke fuske med data.

Når "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og åpenhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk følges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren får blod på tann: - Det er ingen grunn til å tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De søker makt, ære og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens såkalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.

Bjørn Westlie: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene. Gyldendal Norsk Forlag, 1995

Jean Paul Sartre: Hva er litteratur? Oversatt av Knut Stene-Johansen Pax forlag 1998

«Bærekraftig utvikling» er blitt stående som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle berørte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et bærekraftig budskap.

Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det på kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.

Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.

De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.

Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson 21.08.98

Når går journalistens tolkninger over til å bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem når mediene påvirker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn på politikken ligger til grunn for medienes oppslag?

Moralfilosofene har tradisjonelt vært opptatt av å løse moralske dilemmaer. Men ofte er ikke problemet mangel på kunnskap om hva som er rett og galt, snarere manglende motivasjon til å gjøre det man vet er moralsk riktig, hevder filosofen Jakob Elster.

Hjerneskannere og andre nevrovitenskapelige teknikker gjør det nå mulig å studere hva som foregår i hjernen når vi tenker, føler eller må ta stilling til vanskelige moralske spørsmål. Dette har blåst nytt liv i gamle filosofiske debatter om hva som egentlig styrer våre handlinger – og under hvilke omstendigheter vi er moralsk ansvarlige.

Haakon Breien Benestad og Petter Laake (red.), Forskningsmetode i medisin og biofag, Gyldendal Akademisk 2004, 476 s.

Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.

Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.

Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med å true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt drøfter hvor viktig evnen til medfølelse er i sykepleien, i den aller første doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.

– Akademikere må ikke tro at de lever i en annen verden enn folk flest, sier nobelprisvinneren Amartya Sen til Apollon. I snart et helt liv har han selv latt seg fascinere og brukt tiden til å studere menneskets rettigheter.

- Ved økt kommersialisering frykter jeg at allmennhetens interesser og det kritiske potensialet forsvinner fra forskningens verdigrunnlag, sier vitenskapsfilosof Matthias Kaiser.

Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi

Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i så rask endring at vår etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen fører krav om høy vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.

– Det er grunn til å hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte å stoppe nazistenes forbrytelser. Ved å opprettholde fattigdommen i verden, begår de rike landene det største menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.

Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.

Holdningen har endret seg mye de siste to hundre årene. I dag synes mange at utstoppede dyr er uetisk og ekkelt.

Gunnar Hartvigsen, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi, Fagbokforlaget 2000 (222 sider)

Professor Anne-Lise Børresen er en av Norges fremste forskere innen medisinsk kreftgenetikk, men ingen talskvinne for grenseløs genforskning. - Ikke rør ved kjønnscellene, sier hun.