Etikk under press

– Vi vil tvinge fram en kultur hvor alle forskere tenker gjennom problemstillingen: ”Hva er det jeg tar for gitt?” Man må presses til å reflektere over det man som forsker ikke stiller spørsmål ved, sier Rolv Mikkel Blakar, psykologiprofessor og leder for styringsgruppa til Etikkprogrammet ved UiO.

Ved siden av biovitenskap og forskning på funksjonelle materialer er etikk valgt som det tredje prioriterte forskningsfeltet ved universitetet de kommende årene. Halvannet år etter at programmet startet, er en ny generasjon etikkforskere ved UiO allerede under utdanning.

– Utviklingen innen teknologi, kultur og vitenskap skjer så fort at vår etiske refleksjon ikke følger med. Tenk på tempoet i teknologisk innovasjon, globaliseringen av økonomien, den rå oppmerksomhetskampen i mediene og kommersialiseringen på nær sagt alle områder. Å forske på etiske problemstillinger på ulike samfunnsområder, er å mobilisere ressurser til å reflektere i forkant av utviklingen. For UiO er det også viktig å utvikle etisk tenkning innenfor fagene. Vi ønsker jo at de som kommer fra UiO, skal kunne bidra med normativ forståelse i de sammenhenger de skal fungere i senere, sier Tom Eide som er programmets koordinator.

Bygger videre

Etikkprogrammet ved UiO startet i fjor og skal gå fram til og med 2006. Det bygger videre på resultatene fra etikkprogrammet som Norges forskningsråd gjennomførte fra 1991 til 2001. Tom Eide var også koordinator for denne satsingen.

– Vi var opptatt av hvordan vi skulle få til toppforskning i etikk i Norge. Før begynnelsen av 1990-tallet var etikk relativt stemoderlig behandlet som fagfelt, sier Eide.

Han viser til at situasjonen nå er annerledes. Forskningsrådets satsing har alene resultert i 20 doktorgrader. Innen Etikkprogrammet ved UiO forsøker man å finne balansepunktet i flere dilemmaer: Man vil ha etikkforskning av internasjonal standard, men også forske på særnorske emner. Man vil styrke grunnlagsetikken, men primært satse på områdeetikk, det vil si etikkforskning på spesifikke fagfelter. Det er også spenning mellom å bygge opp etikkompetanse og å holde seg på topp innen eget fagfelt.

Tok av

Blakar poengterer at etikk allerede blir ivaretatt på en rekke felter innen forskningen. Det er for eksempel opprettet regionale og nasjonale forskningsetiske komiteer. Profesjonsetikken innen mange fag er godt utviklet. Det er også laget etiske retningslinjer som blant annet omhandler forholdet mellom lærer og student. Er det da nødvendig å satse på etikk ved UiO?

– Med unntak av grunnlagsdisiplinene filosofi og teologi er det få fag som har kvalifiserte etikkforskere. Derfor søker vi rekruttering av skolerte etikere innen de andre fagfeltene. I tillegg har vi i flere år jobbet for å få til et etikkmiljø ved UiO. Denne gangen tok det av, forteller Blakar.

At dette skjedde mens han var prorektor, er nok ingen tilfeldighet.

– Dette er et tema jeg brenner for. Men det viktigste var at da man skulle velge tre satsingsområder ved UiO, ble de to første funksjonelle materialer og biovitenskap. Begge disse er stappfulle av etiske problemstillinger, kanskje spesielt det biofaglige, men også funksjonelle materialer ved at det dreier seg om å manipulere miljø og natur. Med disse to feltene – som i tillegg er tunge satsinger innen naturvitenskap og medisin – var det nødvendig med en satsing på den ”andre” siden, og da pekte normativ tenkning seg ut. Selv om Etikkprogrammet er en raus satsing, er vi likevel små i forhold til de to andre svært kostnadskrevende feltene. Vi driver nå en gang med mye papir-og-blyant-forskning og krever ikke så mye utstyr, understreker Blakar. For Blakar er satsing på etikk viktigere enn noensinne, og det av flere grunner.

– I dagens forskning, med publish-or-perish-kravet, er det fare for at etisk tenkning får trange kår. I så måte er det å stimulere til etisk tenkning viktigere enn noen gang. Vi vil presse fram en kultur hvor man får en refleksjon over forskningens forutsetninger. Forskning med ”tellekanter” gjør at publiseringshyppighet blir viktig. Dermed blir fort etisk refleksjon skadelidende fordi etikken kan komme til å bremse den vitenskapelige produksjonshastigheten, hevder Blakar, som også trekker fram globalisering som en annen generell grunn til å fokusere på etikk.

– Møtet mellom kulturer gir etikere nye utfordringer både i forhold til oss selv og de andre, sier Blakar.

Kvalifisering

Da Forskningsrådets etikksatsing startet i 1991, var det ingen kvalifiserte søkere. Kandidatene manglet tilstrekkelig bakgrunn i etikk. Derfor satset man på ettårige kvalifiseringsstipend og et omfattende kursopplegg. Etikkprogrammet ved UiO har fulgt opp praksisen med kvalifiseringsstipend, men bare på seks måneder, noe Eide gjerne hadde sett var utvidet med et halvt år til.

– Forskningsrådets etikksatsing fikk en svært god evaluering. Gjennomføringsgraden var uvanlig høy, og kursopplegget ble faktisk vurdert som det beste i verden på sitt felt. En annen viktig årsak til de gode resultatene var nok at stipendiatene fikk ett år til å bygge opp kompetanse i etikk i forkant av stipendperioden. Den nye satsingen har et kvalifiseringsopplegg på seks måneder. Det er bra. Men det burde nok vært det dobbelte, hevder han.

Dobbeltkompetanse

Tom Eide legger vekt på at etikkforskning er et eget fagfelt med egne metoder og teorier, og at man – som i enhver annen forskningsdisiplin – må kjenne faget godt.

– For å drive god etikkforskning er det ikke nok å være interessert i normative spørsmål. Man må også skaffe seg kompetanse i etikk som fag. Dette er ikke anerkjent i alle miljøer. Ingen ville hevde at en som er opptatt av helse eller er glad i blomster, dermed er kvalifisert til å forske innen medisin eller biologi. Men når det gjelder etikk, synes enkelte merkelig nok å tenke annerledes. På den annen side er det krevende å bygge opp kompetanse på et nytt område og samtidig holde seg à jour på sitt eget fagfelt. For folk med bakgrunn i teologi eller filosofi er det etikkfaglige sjelden et problem. Forskere fra andre fag trenger vanligvis grundig etisk skolering. Derfor legger vi stor vekt på forskerutdanningen, sier Eide.

Modellen ved UiO er at stipendiatene arbeider ute ved sine egne institutter, men deltar i Etikkprogrammets felles aktiviteter. Blant annet holdes det felles kollokvier rundt hver 14. dag. Her deltar også postdoc-stipendiater og mer etablerte etikkforskere fra ulike miljøer. Etikkprogrammet er allerede i ferd med å bli et møtested på tvers av faggrenser for dem som arbeider med etiske problemstillinger ved UiO.

– Vi rekrutterer forskere som er sterke innenfor sine respektive fag, men som samtidig får bygd opp sin kompetanse innen etisk forskning. Områdeetikken står sentralt. Men det er en diskusjon innad i programmet om man må være like dyktige som etikere som man er innenfor eget fagfelt. Her er det nyanseforskjeller i vårt syn. Det er en fare for at stipendiatene forstrekker seg når de skal mestre begge deler, sier Blakar.

Etikkprogrammet har i dag stipendiater fra sju av åtte fakulteter. Blakar håper på forlengelse av satsingen.

– Jeg ser at det vi setter i gang, ikke lett kan høstes innen fem år. Det vil være naturlig med forlengelse fem år til.