Mors kosthold påvirker barnets gener

Professor Guttorm Haugen ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet har deltatt i et større engelsk forskningsprosjekt, hvor hele 12 000 kvinner som planla å få barn, gjennomgikk omfattende undersøkelser. Av de 12 000 kvinnene var det rundt 3000 som kort tid etter faktisk fikk barn, og Haugen undersøkte igjen 400 av disse i svangerskapet. Ved hjelp av en avansert ultralydmetode så han på blodsirkulasjonen mellom morkaken og fosteret.

– Mesteparten av blodet som kommer fra morkaken til fosteret går først til leveren, mens rundt en fjerdedel av blodet går direkte til fosterets hjerte. Våre undersøkelser viser at hos kvinner som har næringsfattig og ubalansert kosthold eller er tynne med lite fett på kroppen, går det mer blod til fosterets lever enn det som er normalt. Dette kan representere en tilpasning i leverens funksjoner som kan gi mulige langtidseffekter for barnet. Trolig påvirkes genene i leveren av den høye blodtilførselen, slik at barnet har større risiko for å få diabetes, hjerte- og karsykdommer seinere i livet, forteller Haugen.

Han berømmer sin kollega Torvid Kiserud ved Universitetet i Bergen som har bidratt til å utvikle den kompliserte ultralydteknikken som gjør undersøkelsene av fosterets blodsirkulasjon mulig.

Spesiell undersøkelse

Haugens forskningsprosjekt ble gjennomført i samarbeid med kolleger på Southampton universitet og er offentliggjort i det medisinske tidsskriftet Circulation Research. Det spesielle med denne undersøkelsen er ikke bare at antallet personer er meget stort, men at man har samlet inn opplysninger helt fra før kvinnene ble gravide, undersøkt dem i svangerskapet og følger opp barna i første omgang til de er sju år gamle. Haugen tror undersøkelsen har så stor verdi at forskerne får midler til å følge barna enda lenger.

– Vi målte underhudsfettet til kvinnene og fant ut at hos de tynne var det forholdsvis mer blod som gikk fra morkaken til fosterets lever enn hos andre gravide. Hos de dårlig ernærte – gjerne de som spiste mye ”junk food” og mye sukker – så vi det samme, uavhengig av kvinnenes tykkelse. Og hos tynne kvinner med usunt kosthold ble effekten meget klar. Det vi oppdaget, var en ”leversparende effekt”, hvor blodtilførselen til leveren øker når barnet ikke får nok næring. Vi antar at selve stoffskiftet i leveren blir påvirket og at denne effekten ikke opphører når barnet blir født, men kan ha permanent virkning på leverens funksjoner. Vi tror at måten genene virker på, blir endret. Det er dette som disponerer disse barna for diabetes, hjerte- og karsykdommer, sier Haugen.

Kvinnene i studien hadde en kroppsmasseindeks svarende til det man finner i en vanlig befolkning. Studien var med andre ord ikke selektert i forhold til kroppsbygning hos dem som ble undersøkt.

Slår av gener

Det har i 15 år vært en rådende medisinsk hypotese at barnets utvikling og vekst danner grunnlag for helse og sykdom. Dette er påvist gjennom statistiske studier av store befolkningsgrupper, såkalte epidemologiske undersøkelser, og gjennom dyreforsøk. En velkjent sammenheng er at jo mindre barnet er ved fødselen, jo større er sjansene for at det får hjerte- og karsykdommer.

I dyreforsøk har man manipulert dietten til drektige mus og studert effekten på avkommet. I én undersøkelse ble åpenbart arvelige egenskaper forsøkt endret gjennom kostholdet. Mus med gul farge føder normalt gule unger, men med proteintilskudd i fôret ble avkommet konsekvent mørke i pelsen. De genetiske egenskapene ble påvirket av morens kosthold i noe som kalles en epigenetisk regulering. I et annet forsøk viste det seg at rotter som fikk proteinfattig mat, fødte unger med høyt blodtrykk.

– Det betyr ikke at arvematerialet i seg selv endres, men det er måten genene fungerer på som er annerledes. Et gen kan være ”slått på” eller ”slått av”, og mye tyder på at kostholdet påvirker hvilke gener som er ”aktive” eller ikke. Poenget i denne sammenhengen er at denne epigenetiske reguleringen virker over lang tid. Et gen som ”slås av” under fosterets utvikling, kan forbli inaktivt eller mindre aktivt gjennom hele livet. Og det er dette vi tror skjer på det genetiske plan i fosterets lever som følge av mors kosthold, sier Haugens kollega, professor Tore Henriksen ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.

Virker i generasjoner

Henriksen poengterer at det nettopp er under fosterets utvikling at genmaterialet er mest påvirkelig og fleksibelt. Derfor er det som skjer i denne første fasen svært viktig for helsen seinere i et menneskes liv. Utviklingen fra unnfangelsen til fødselen kan med andre ord bestemme hvilke sykdommer en person er disponert for, og det er her både kostholdet til mor og andre miljøfaktorer spiller en rolle.

– Vi har sett dette i dyreforsøk, men Haugens undersøkelse viser for første gang klart at disse mekanismene også gjelder oss mennesker. Og endringene i genenes funksjoner får ikke bare konsekvenser i ett slektsledd. Endringene ser også ut til å virke gjennom generasjoner. Det våre bestemødre spiste, kan med andre ord ha påvirket vårt arvemateriale og vår helse, og kan igjen påvirke våre barns sykdomsbilde, sier Henriksen. Han understreker at disse undersøkelsene endrer hele vår oppfatning av årsakene til sykdom.

– Før var vi bare opptatt av et menneskes liv etter det ble født, men nå viser det seg at faktorer også før unnfangelsen spiller inn på vår helse resten av livet. Dette er en ny måte å tenke på, sier Henriksen. Ved Universitetet i Oslo har man nå satset på denne forskningen i perinatal-perioden, blant annet i prosjektet STORK ved Det medisinske fakultet.