Norge er ikke selvforsynt, og derfor sårbart for kriser. Bøndene bør dyrke mer mat til mennesker og mindre til dyr, mener forsker.
Besøksadresse
7. etasje, Lucy Smiths hus
Blindern (kart)
Problemveien 7
0313 OSLO
Norge er ikke selvforsynt, og derfor sårbart for kriser. Bøndene bør dyrke mer mat til mennesker og mindre til dyr, mener forsker.
Opprinnelsen til kultur, tenkning og vitenskap finner vi i Mesopotamia, nedfelt i eldgamle skrifter. Men når de døde kulturspråkene ikke lenger vekkes til i live på universitetene, forsvinner tilgangen til vårt felles opphav.
Fra kaikanten i Svolvær har hun dykket ned i havet av lover, bestemmelser og reguleringer som styrer de norske fiskeriene. Få jurister før henne har våget å kaste seg ut i det.
– Universitetene henter ut distriktsungdommen og utdanner dem og bidrar dermed til en voldsom sentralisering av kunnskap, sier Kjersti Eline Tønnessen Busch. Selv startet hun kunnskapsbedriften SALT midt i verdens vakreste øyrike.
De GPS-merker tau og isoporbiter i fjæra for å finne ut hvordan strender i Lofoten og resten av landet kan ryddes mest mulig effektivt.
– Universitetet i Oslo, den største akademiske institusjonen i Norge, har ikke tatt samfunnsansvaret sitt på alvor – kanskje aller minst det Det juridiske fakultet.
Ikkje berre er ein stor del av plantene i verda truga av utrydding, det er òg ekspertane deira: botanikarane.
Medisinsk genetikk blir stadig viktigere for å kunne oppdage og behandle alvorlige sykdommer. For å komme i mål trenger medisinerne drahjelp av både molekylærbiologer, bioinformatikere og matematikere.
Psykiske lidelser kan skyldes en kombinasjon av mange tusen genvarianter. Den genetiske overlappingen mellom de ulike lidelsene er svært stor.
Sannsynligheten for at du får kreft, øker hvis du har bestemte kombinasjoner av flere tusen genvarianter.
I fremtiden kan legene bruke genredigering til å behandle pasienter med arvelige immunsviktsykdommer.
Ved å studere alle genene i en bakterieart og hvordan de endrer seg over tid, er det mulig å lage bedre vaksiner mot livsfarlige bakteriesykdommer.
Forskere analyserer nå alle genene i tarm innholdet til tusenvis av mennesker. Målet er å oppdage tidlig fase av tarmkreft ved å se på bakteriefloraen i tarmen.
– Norges ekstraordinære inntekter som følge av krigen, burde lede til ekstraordinære tiltak dem som ikke kan betale den urimelig høye prisen på energi – og dermed på mat, sier Kalle Moene.
Forskere graver seg nå ned i apokryfe skrifter – som gir svar på mange av Bibelens store gåter. Skriftene ble brukt og forkynt i egyptiske klostre, selv om kirken fordømte dem som kjetteri.
Fem hundre mennesker står på venteliste for nytt organ i Norge. Stadig flere dør i kø. Nå håper forskerne at en liten karpefisk kan gjøre flere organer gode nok for transplantasjon.
Å komme tilbake til skolen etter alvorlig kreft blir et traume i seg selv for mange unge kreftoverlevende.
Hør universitetspodcasten med professor Ann-Cecilie Larsen på Fysisk instiutt. På det mest intense forsker hun døgnet rundt for å avsløre atomkjernenes indre liv i gigantiske stjerneeksplosjoner. Da hører hun på finsk tungrock.
De som mener det fins skjulte maktstrukturer som forsøker å kontrollere befolkningen, har større sjanse for å ville nekte vaksine og forebyggende tiltak.
Fem år, fire hundre forskere og titusenvis av artikler. Et enormt arbeid ligger bak når nye, nasjonale kostråd blir til. Professor Rune Blomhoff er leder for det hele.
Hemmelige domstoler er anklaget for å favorisere multinasjonale selskaper som saksøker land for å vedta lover om miljøvern, skattepolitikk, offentlig infrastruktur og helsetjenester.
Skogbruksnæringen er noe for seg selv. Ingen andre næringer i landet kan gjennomføre like store naturinngrep uten å melde ifra eller søke om lov.
Når hogstmaskinene kommer, blir ikke bare den synlig skogen dramatisk forandret, men også en hel underjordisk verden.
Kavliprisene for forskning på det aller minste (nano), det aller største (astro) og det mest komplekse (nevro) ble delt ut på Oslo Konserthus tirsdag 6. september 2022.
Etter 150 år kan forskere nå slå fast at Norges sjeldneste lav egentlig er to ulike arter. Den ene av dem vokser bare i bunnen av et gjel i Gudbrandsdalen.