Å forstå bevisstheten - vår tids største intellektuelle utfordring

Hvordan kan en fysisk, biologisk substans i hodeskallen gi oss våre subjektive erfaringer, våre følelser og tanker – våre sinn? Hvordan kan elektriske og kjemiske prosesser gjøre oss i stand til å reflektere? – For ikke nok med at vi ser, føler, husker og tenker – vi vet at vi ser, føler, husker og tenker.

Helt siden antikken har filosofene balt med disse spørsmålene. Det såkalte sjel-legemeproblemet har avstedkommet hyllemetre med bøker. Nye, store framskritt innen nevrovitenskapen har aktualisert temaet, som man nå gjerne kaller hjerne-bevissthetsproblemet.

Interessen øker

Det er en sterkt økende interesse for bevissthet internasjonalt, blant fysikere og filosofer – og også blant dem som forsker på hjernen.
– I løpet av de siste årene er det kommet ut femti–seksti bøker om temaet. Det er nå et helt annet og langt mer positivt klima for å diskutere bevissthetsproblemet enn for et par tiår siden, da nesten alle hjerneforskerne betraktet dette som noe diffust, nærmest litt pinlig, og noe man helst ikke snakket om. Likevel står mange, trolig de fleste, nevrobiologer fortsatt utenfor denne positive trenden, konstaterer professor Johan F. Storm , hjerneforsker ved Avdeling for fysiologi og på Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Universitetet i Oslo.

FILOSOFI OG FYSIOLOGI: – Det er interessant at både filosofer og hjerneforskere nå jobber med det samme, store spørsmålet: Hva er bevissthet? sier filosof Øistein Schmidt Galaaen (t.h.) og får støtte av hjerneforsker Johan F. Storm.

– Det er interessant at både filosofer og hjerneforskere nå jobber med det samme, store spørsmålet – som ingen kan hevde å ha monopol på, sier filosof Øistein Schmidt Galaaen . Han har skrevet doktoravhandling om nevrofilosofi, og har vært med på å arrangere to tverrfaglige konferanser om filosofi og nevrovitenskap ved det nye Centre for the Study of Mind in Nature ved Universitetet i Oslo.

– Svært mye bevissthetsfilosofi, fra Descartes av, handler om å naturalisere det mentale, det vil si å forstå menneskesinnet på en måte som er forenlig med moderne naturvitenskap. I sine forsøk på å forstå menneskesinnets plass i naturen, har underlig nok mange bevissthetsfilosofer enten ignorert vitenskapelig praksis eller fokusert på fysikk, snarere enn nevrovitenskap. Nevrovitenskapen handler blant annet om det biologiske grunnlaget for vårt mentale liv, fastslår Galaaen.

– Er hjerneforskerne i Norge opptatt av bevissthet?

– Jeg tror det fins en latent interesse. For egen del var interessen for bevissthet faktisk hovedgrunnen til at jeg valgte hjerneforskning for 30 år siden. Det var skuffende at så få i miljøet ville diskutere spørsmålet da. Nå er interessen heldigvis økende. Likevel er jeg fortsatt litt forbauset over at interessen ikke er enda sterkere, medgir Storm, som nylig har presentert bevissthetsproblemet i innslag på TV, i radio og andre fora. I år startet han forelesninger om dette for medisinerstudentene.

– Slike forelesninger har merkelig nok ikke vært holdt tidligere. Det illustrerer vel at dette spørsmålet, som angår så mange fagområder og livsområder, har vært forsømt.

Enormt hull i vår viten

– Hvorfor er det viktig å forstå hva bevissthet er?

– Det er uhyre sentralt for vår forståelse av verden og oss selv. Til forskjell fra andre store uløste vitenskapelige spørsmål, for eksempel innen kosmologi og elementærpartikkelfysikk, er bevisstheten noe som direkte og umiddelbart angår vårt dagligliv. Ja, på et vis omfatter jo bevisstheten hele vårt subjektive liv, alt vi opplever, tenker og føler. Dessuten er det svært viktig praktisk, etisk og klinisk å forstå hva bevissthet er. Vi må erkjenne at vi er dypt uvitende om hvorvidt milliarder av våre medskapninger bevisst kan oppleve noe, og i så fall hva. Dette gjelder forskjellige dyr, men også pasienter med alvorlig hjerneskade, spedbarn og fost-re. I hvilken grad kan de føle smerte, lidelse, velvære og glede? Her eksisterer det et enormt hull i vår viten om verden, konstaterer Storm.

– Nevrovitenskap handler i dag ikke bare om nevrale mekanismer, den handler også om bevissthet og vår evne til å resonnere praktisk og moralsk. Det som gjør nevrovitenskapene så filosofisk spennende, er nettopp at de kan fortelle oss noe om hvordan – og i hvilken grad – noe slikt som menneskelig rasjonalitet er mulig i en grunnleggende fysisk verden, mener Galaaen.

– Har filosofien endret seg i takt med de store framskrittene innen hjerneforskningen?

– Ja og nei. Nei, fordi svært mye bevissthetsfilosofi fortsatt er drevet av abstrakte tankeeksperimenter og begreps-analyse og bare i mindre grad ser på detaljer i for eksempel nevrovitenskap. Ja, fordi mange filosofer i dag bruker data fra nevrovitenskap og til og med samarbeider aktivt med hjerneforskere og publiserer i tverrfaglige tidsskrifter. John Bickle og Ned Block er gode eksempler på filosofer som bruker nevrovitenskap til å konstruere ny filosofisk teori, påpeker Galaaen.

Filosofene bidrar

– Filosofene er ofte tidlig ute med å stille vanskelige spørsmål, men har vel i mindre grad kunnet gi svar, innvender Storm.
– Det kunne være interessant å høre hva du, Øistein, mener er det beste eksempelet på at filosofien har bidratt til å øke forståelsen av bevissthet.

– Jeg vet sant å si ikke hvor nevrovitenskap slutter og bevissthetsfilosofi begynner. Filosofer kan først og fremst bidra til å trekke filosofiske konsekvenser av nevrovitenskapelige data om bevissthet. Det sies dessuten ofte at filosofer kan klargjøre vitenskapelige begreper, og til en viss grad er det riktig. For eksempel har den kjente nevro-filosofen Patricia Churchland bidratt konstruktivt til hvordan begreper som “representasjon” og “emergens” brukes i nevrovitenskapen. Men vi filosofer kan ikke oppføre oss som et totalitært “begrepspoliti” med monopol på vitenskapelige begreper, mener Galaaen.

– Jeg er langt på vei enig i dette. Filosofene kan nok bidra til å avklare begreper og belyse hvilke muligheter som finnes, men jeg tviler på at de har verktøy til å løse hjerne-bevissthetsproblemet. Jeg tror at svaret vil komme gradvis ved at vi lærer mer gjennom eksperimenter og erfaring. Og det er viktig å innse at også våre begreper stadig utvikles ettersom vi lærer mer om naturen. For eksempel fikk begrepene tid, rom og gravitasjon et annet innhold etter at man oppdaget at lyshastigheten er konstant og Einstein utviklet sine teorier. Noe liknende kan skje innen bevissthetsforskningen. Allerede nå begynner man å innse at dette er et langt mer sammensatt fenomen enn man først trodde. Er du enig, Øistein?

– Absolutt. Hva ‘bevissthet’ skal bety, står ikke skrevet i stein. Filosofien vil berikes av at vi begynner med en røff forståelse, prøver ut forskjellige måter å konseptualisere og operasjonalisere fenomenet, skiller mellom ulike former for bevissthet og reviderer våre begreper i lys av eksperimentelle resultater. Slik har jo nevropsykologi allerede gjort det klart at for eksempel hukommelse er et svært komplekst fenomen, som forekommer i en rekke former, tilsynelatende selv i svært enkle organismer. Hvilken måte å tenke om bevissthet på tjener våre forklaringsformål best? Bør vi for eksempel kalle sjøsnegler “huskende skapninger” fordi de passerer psykologiske tester for assosiativ læring og vi har en idé om hvor “minne”-sporet ligger i dem? Dette er empiriske spørsmål.

Når kommer gjennombruddet?

– Om vi går ut fra at vi en gang i framtiden har oppnådd total kunnskap om hvordan hjernen fungerer; vil dette gi oss løsningen på hjerne-bevissthetsproblemet?

– En tilnærmet komplett beskrivelse av hjerneprosessene på molekyl- og cellenivå vil ikke nødvendigvis løse problemet. Vi kan komme i en situasjon der vi “ikke ser skogen for bare trær” – altså at vi ikke forstår viktige, store sammenhenger til tross for at vi har en detaljert beskrivelse av myriader av prosesser. Men om du derimot forutsetter en dyp kunnskap om hjernen på alle nivåer, vil dette også måtte omfatte en forståelse av bevisstheten, mener hjerneforskeren.

– Vil bevissthetsproblemet noen gang bli løst?

– Jeg er optimist. Men det kan jo tenkes at vår menneskelige intelligens er for begrenset til at vi noen gang virkelig vil kunne løse dette problemet, i betydningen å kunne forstå essensen av hvordan hjerneprosesser medfører bevissthet. Jeg er likevel ganske trygg på at vi i fremtiden vil oppnå vesentlig høyere grader av kunnskap og forståelse av problemet enn vi har i dag. Dagens hjerneforskning legger trolig grunnlaget for en fremtidig løsning. Men dette er umulig å si sikkert før det kommer et gjennombrudd, og ingen kan forutsi sikkert når det kommer – og om det kommer, konstaterer Johan F. Storm.

– Mange ønsker å avgjøre spørsmålet om bevissthet kategorisk nå, men kanskje det rette svaret er ‘den som lever, får se,’ avslutter Øistein Galaaen.