Kjemper mot benskjørhet

Hvert 30. minutt brekker en lårhals eller et håndledd i Norge. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år rammes av benskjørhet, osteoporose, og antallet øker stadig. Til nå har behandlingen vært begrenset til å forhindre videre bentap. Ved Universitetet i Oslo jakter forskerne på genene som kan bygge den tapte benmassen opp igjen.

BEDRE BEHANDLING: – Behandlingssituasjonen for pasientene med benskjørhet er svært mye bedre nå enn for bare fem år siden. Det kan vi takke forskningen som drives på dette feltet for, sier Kaare Gautvik. Foto: Ståle Skogstad (©)

– Osteoporose er en sykdom som rammer kvinner i sin beste alder, understreker professor dr.med. Kaare Gautvik ved Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at det første bruddet gjerne kommer når kvinnen er mellom 50 og 55 år.

– Da har imidlertid pasienten allerede hatt sykdommen i minst fem år, påpeker Gautvik, som er en av landets aller fremste eksperter på osteoporose.

Osteoporose er en av våre mest utbredte folkesykdommer. Førti prosent av alle norske kvinner over femti år vil i løpet av livet erfare minst ett brudd på grunn av osteoporose. Sykdommen har økt kraftig de siste 40-50 årene både blant kvinner og menn. De som er rammet, blir ofte invalidisert og sliter med kontinuerlige smerter fra skjelettet. Sykehusomkostningene er beregnet til to milliarder kroner i året. Disse pasientene tar opp flere senger enn pasienter med hjerte- og karsykdommer. Situasjonen kan synes dyster, men framtidsutsiktene er slett ikke mørke - skal vi tro forskerne:

– Behandlingssituasjonen for dem med benskjørhet er svært mye bedre nå enn for bare fem år siden. Det kan vi takke forskningen som drives på dette feltet for, sier Gautvik.

Gåtefull sykdom

Osteoporose innebærer at knoklene svekkes på grunn av tap av kalsium (kalk). Når benmassen er redusert, blir knoklene skjøre og tåler mindre. Sykdommen begynner langsomt og har en snikende utvikling. Pasienten må ha mistet 30 prosent av benvevet før det kan påvises ved vanlig røntgen. I dag benyttes spesielle røntgenapparater som kan oppdage bentap tidligere. Fremdeles er imidlertid osteoporose en underdiagnostisert sykdom.

Sykdommen rammer hele skjelettet, men de fleste bruddene skjer i ryggvirvler, i lårhals og underarmsben. Og etter hvert som benskjørheten skrider fram, skjer disse bruddene "spontant", det vil si uten at rygg eller lårben utsettes for særlig påkjenning. Selv om det har vært gjort store framskritt innen forskningen på dette området de senere årene, er osteoporose fremdeles en gåtefull sykdom for forskerne.

– Vi vet ikke årsaken til at sykdommen oppstår, og vi vet ikke godt nok hvorfor behandlingen virker. Det finnes ingen god metode for å diagnostisere osteoporose på et tidlig stadium eller forutsi hvem som vil få sykdommen. Å finne svar på disse spørsmålene, er vårt forskningsanliggende, sier Gautvik.

I juni i år mottok forskningsmiljøet på osteoporose ved UiO og samarbeidspartnere på Rikshospitalet og Lovisenberg sykehus, en kraftig anerkjennelse fra EU. Da ble forskermiljøet ved Institutt for medisinsk biokjemi og Institutt for patologi, Rikshospitalet, utnevnt til treningssted for diagnose og behandling av benskjørhet.

Tverrsnitt av ryggvirvel, frisk og med osteoporose

TVERRSNITT: Tverrsnitt av ryggvirvel, til venstre fra en frisk person, til høyre fra en pasient med osteoporose. Knoklene består av benvev. Dette er levende vev som hele tiden brytes ned og bygges opp igjen. Nedbrytingen og oppbyggingen styres av levende celler. Hos dem som er rammet av osteoporose, fjerner de nedbrytende cellene mer benvev enn de oppbyggende cellene lager. Knoklene blir tynne og svake og kan lett brekke. Foto: (©)

Jakter på gener

Menneskets skjelett består av ca. 50 prosent kalk som stadig skiftes ut. Det betyr at kroppen trenger en daglig tilførsel av en viss mengde kalk. Melk er vår viktigste kalkkilde, og knapt noe sted drikkes det mer melk enn her til lands. Likevel har Norge de mest benskjøre kvinner i verden. Hvorfor?

– Hvor sterkt skjelettet vårt utvikler seg til å bli, er et arvelig, biologisk fenomen. Kvinner med en mor som er rammet av benskjørhet, har større risiko for å få sykdommen selv. Så mye som 70 prosent av skjelettet blir utviklingsmessig bestemt av våre gener. Resten kan vi påvirke ved å leve et sunt liv: ved å mosjonere og spise riktig. Genene bestemmer hvor mye ben vi skal ha i "banken" på det tidspunktet hvor "kontoen" begynner å tappes, det vil si rundt 50 år for kvinner og noe senere for menn, påpeker Gautvik.

Ben er et dynamisk vev. Gjennom hele livet brytes kroppens ben ned og nytt bygges opp. I løpet av ca. ti år skiftes hele skjelettet ut. Hittil har forskerne funnet om lag 80 gener som er aktive i benbyggingsprosessen. Disse genene reguleres av det benbyggende hormonet ”parathormon” (PTH). Parathormonet dannes naturlig i kroppen, men i mindre mengder hos dem som er rammet av osteoporose enn hos friske. Hormonet gitt til mennesker og dyr har vist at det effektivt bygger opp nytt ben som er mekanisk sterkt. Forskerne forsøker å få en oversikt over alle gener som styrer oppbyggingen av skjelettet.

– Med utgangspunkt i virkningen av parathormonet har vi lykkes med å isolere de fleste genene som dette hormonet regulerer i de benbyggende cellene, forteller Gautvik.

Forskerne undersøker benbyggende celler fra pasienter med benskjørhet og fra dem som ikke har sykdommen. Genene kartlegges for å finne ut om noen av genene og deres produkter er forandret eller spesielle hos de benskjøre. Blant disse genene vil forskerne finne ett eller flere som formidler parathormonets benbyggende virkning.

– Når vi har funnet hvilket eller hvilke gener det er, kan vi lage profiler over disse og direkte måle på pasienter hvilke gener som fungerer i friske, men ikke i osteoporotiske kvinner. Slike molekylprofiler vil være et viktig hjelpemiddel for tidlig å kunne identifisere kvinner med benskjørhet og forutsi risiko for sykdommen.

Genteknologisk nyvinning

Parathormonet er svært komplekst med hele 84 aminosyrer som byggesteiner. Selv bare en liten bit av dette hormonet har stor benoppbyggende virkning.

Ved hjelp av genteknologiske metoder har forskere ved UiO greid å lage hele det naturlige hormonet. Gautvik ledet arbeidet fram mot denne genteknologiske nyvinningen.

– Dette representerer et viktig steg mot ny behandling av osteoporose. Hormonet forhindrer nemlig ikke bare nedbryting av ben - det bygger opp igjen den tapte benmassen, opplyser Gautvik. Målinger viser at behandling med parathormonet kan gi opptil 40-100 prosent økning i benmassen i løpet av ett år.

Det naturlige hormonet vil være på markedet om to år. Teknologien som ble brukt for å framstille det "naturlige" parathormonet, er patentbeskyttet.

– Dessverre har ingen firmaer i Norge kunnet ta på seg den videre utprøvingen, beklager Gautvik.

Det kostet på 1980-tallet ca. 15 millioner kroner å produsere tilstrekkelig parathormon i laboratoriet for å kunne undersøke det på ulike måter, kjemisk, biokjemisk og i dyr. Den legemiddelbaserte produksjonen av naturlig parathormon og pasientutprøvingen koster anslagsvis 1 milliard kroner. Skulle parathormonet vise seg å være tilnærmelsesvis så effektivt som forskerne håper og tror, vil det være en av tiårets store medisinske oppdagelser.

Kvinnedominert sykdom

Den pågående forskningen hos Gautvik har identifisert de genene som formidler parathormonets benbyggende virkning. Produktene som slike gener lager, vil kunne utvikles til å bli nye legemidler som har samme, eller bedre benbyggende effekt enn det parathormonet har.

– Utviklingen har kommet så langt at vi i samarbeid med overleger på Lovisenberg sykehus er i ferd med å karakterisere og registrere de pasientene som skal inngå i en slik studie, forteller Gautvik.

Dette prosjektet har pågått siden 1995 og har til nå kostet 12 millioner kroner.

– Vi har ikke mottatt støtte fra Norges forskningsråd i det hele tatt, men finansieres av norske og internasjonale fondsmidler, sammen med UiO. Det betyr en sterk underfinansiering slik at prosjektet går på sparebluss. Hadde osteoporose vært en mannsdominert sykdom, hadde vi sannsynligvis sett helt andre offentlige innsatsmidler.

Norsk Osteoporoseforening, som er en avdeling innen Norske Kvinners Sanitetsforening, og Stiftelsen Helse og Rehabilitering har vært svært viktige støttespillere for forskningsmiljøet.

– Jeg kan ikke få rost dem nok. Uten deres bidrag hadde vårt benforskningsmiljø ikke eksistert. Vårt miljø er det eneste i sitt slag i Norge der basalmedisinsk og pasientbasert forskning integreres, påpeker Gautvik.

– Endelig er basalforskningen brakt helt fram til pasienten. Nå står vi foran en meget spennende fase. En søknad til den regionale etiske komité er til behandling, og arbeidet starter så snart den er innvilget. Kun det videre pasientrettede arbeidet vil gi svaret på om vår vitenskapelige innsats, der de siste genteknologiske metoder er benyttet, vil føre til bedre diagnose og behandling av benskjørhet, avslutter Gautvik.

Fakta

Osteoporose kommer av det greske ordet osteo som betyr ben, og porose som betyr porøs.

Norge har verdens mest benskjøre kvinner.

Antall kvinner og menn som rammes av benskjørhet, har økt de siste årene - mer enn alderssammensetningen skulle tilsi. Økningen kan ha sammenheng med vår livsstil.

Hvert år brekker mellom 8000 og 9000 mennesker lårhalsen i Norge. Lårhalsbrudd som skyldes osteoporose, er femdoblet de siste 40 årene. Forskerne forventer en ny fordobling i løpet av de neste 50 årene.

Nok kalk og D-vitamin og regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for brudd etter overgangsalderen.

Barn og unge trenger kalsium tilsvarende én liter melk per dag. D-vitamin er nødvendig for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg kalsium. Forskerne frykter sterk økning i antall osteoporoserammede når "cola- og hamburgergenerasjonen" blir 50 år.

Preges av frykt og smerter

Osteoporosepasient Arnfrid Adler

LEVE MED SMERTER: – En blir vant til å ha det vondt, til å leve med daglige smerter, sier Arnfrid Adler . For seks år siden fikk hun diagnosen osteoporose. Foto: Ståle Skogstad (©)

Apollon møter Arnfrid Adler på Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo, hvor hun har hatt sin arbeidsplass i 43 år. Foran oss står en høy og slank kvinne. Hun ser tilsynelatende frisk ut. Men Arnfrid er, som så mange andre norske kvinner, rammet av osteoporose. Hun er delvis uføretrygdet.

– Det begynte med et håndleddsbrudd for tolv år siden. Da var jeg 52. Men selve diagnosen ble først stilt fem år senere, forteller Arnfrid. Da håndleddet brakk, hadde hun sannsynligvis hatt sykdommen i flere år allerede.

Betennelse

– For seks-sju år siden fikk jeg betennelser i knærne og i bena. Ingen skjønte noe, jeg ble bare verre og verre. I et halvt år kunne jeg ikke gå. I 1995, etter mange år med store smerter, fikk jeg tilbud om å få utført en bentetthetsmåling. Hele kroppen ble skannet. Da viste det seg at hele lårbenet og nedre del av ryggen var i svært dårlig forfatning. Jeg fikk diagnosen osteoporose.

Det skal ikke store anstrengelser til før det kan komme et brudd. Å slepe på en bærepose med tre melkekartonger kan være nok.

– Jeg bærer aldri noe tungt. Å handle selv tør jeg ikke. Jeg har nedsatt funksjon i dagliglivet. Jeg savner å gå på ski, sier Arnfrid.

– En blir vant til å ha det vondt, til å leve med daglige smerter. Jeg forsøker å leve så normalt som mulig. Og mitt gode humør tar jeg godt vare på, forsikrer hun og smiler.

Arnfrid er blitt behandlet med østrogen. Østrogen hindrer at bentapet fortsetter, men hormonet bygger bare i svært liten grad opp allerede tapt benmasse.

– I den første perioden jeg fikk østrogen, opplevde jeg å få store smerter de dagene jeg ikke fikk behandling. Jeg har holdt på med østrogen i mange år, og jeg tør ikke slutte. Jeg spiser dessuten masse kalk - en svær tablett på 500 mg hver dag.

Genene bestemmer

Arnfrid fikk i fire år også behandling med såkalte bisfosfonater. Bisfosfonatene er kjemiske stoffer som også virker ved å hemme nedbrytingen av ben. Bisfosfonatene virker imidlertid ikke inn på andre deler av kroppen, slik østrogen gjør.

Arnfrid er glad i å mosjonere, hun går mye tur og gjennomfører spesialtrening for å styrke støttemuskulaturen rundt ben og rygg. Hun røyker ikke og har alltid hatt et variert og godt kosthold. At hun har fått osteoporose, skyldes trolig en genetisk disposisjon for sykdommen.

– Min mor, som er en liten, kraftig dame, er ikke benskjør. Men jeg tror at bestemor hadde osteoporose. Av fotografier ser jeg at hun var svært bøyd. Hun var tynn og spinkel som meg.

Sekundær osteoporose

En annen form av benskjørhet rammer menn i like stor grad som kvinner: der sykdommen oppstår som følge av behandling med medikamenter eller forårsakes av annen sykdom - såkalt sekundær osteoporose. Her er årsakene bedre kjent og forskjellig fra dem som gir primærosteoporose.

– Alle kroniske tarm- og nyresykdommer fører til osteoporose. Disse sykdommene hindrer kroppen i å ta opp tilstrekkelig kalk og D-vitamin eller forstyrrer den normale omsetningen av disse næringsstoffene. Langvarig bruk av visse astma- og leddgiktmedisiner som inneholder stereoider, kan også føre til osteoporose, sier Gautvik.

Osteoporose rammer i økende grad også unge kvinner.

– Spiseforstyrrelser kan føre til osteoporose i tidlig alder. Tap av menstruasjonen hos unge kvinner på grunn av anoreksi eller overtrening, er et alvorlig risikomoment. Hos denne gruppen er ernæringen ofte utilstrekkelig. Allerede i begynnelsen av 20-årene kan disse kvinnene begynne å tape ben slik som kvinner etter overgangsalderen gjør.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human genetikk, Medisinsk biokjemi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere