Truer verdigrunnlag

Matthias Kaiser er sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og ser et stadig økende fokus på kommersialisering av forskning også ved universitetene.

- Egentlig har dette vært en bevegelse innen vitenskapene helt siden Den annen verdenskrig. Og på en måte er det uttrykk for vitenskapenes utrolige suksess: At det finnes et marked for kunnskap og at denne kunnskapen ikke bare er til for elitene, men et mangfold av interessenter, sier Kaiser. Han viser til at man på engelsk bruker begrepsparet ”commersialisation and commodification” om forskningen. Forskning er med andre ord både blitt salgbart og en vare på et marked. På norsk snakker man om ”kunnskapsproduksjon” som en hvilken som helst annen industriell virksomhet.

Aldri hovedmål

- Kommersialisering må bare være én side av forskningen og kan aldri bli et hovedmål. Kommersialisering inngår i en større helhet og må være underordnet denne. Vitenskapelig virksomhet må forvalte allmennhetens interesser, og det er en grunnleggende norm at vitenskapen skal søke sannhet. I den grad kommersialisering overtar som mål for forskningen, ser vi at allmennhetens interesser forsvinner og forpliktelsene til sannhet vannes ut, sier Kaiser.

Han trekker fram oppdragsforskning som et område med mange fallgruver.

- Her blir forskningen fort styrt av de interessene som ligger bak. Det finnes flere eksempler på at oppdragsgiverne gjemmer forskningsresultater i en skuff, fordi funnene er ubehagelige. Men selv om ikke oppdragsgiveren direkte styrer forskningen, kan det også være at spørsmål som har allmenn interesse, aldri kommer opp, at det finnes kritiske spørsmål som aldri blir stilt, framholder Kaiser.

Et annet problem er at forskningen styres dit pengenes finnes. Som eksempel på dette, trekker Kaiser fram den oppmerksomheten som funksjonell genomforskning har fått den siste tiden. Han understreker at det ikke bare er private interesser som kan øve innflytelse på forskningen. Også offentlige oppdragsgivere kan være opptatt av å få fram bestemte resultater i pakt med en politisk agenda.

Foto : Ståle Skogstad (©)

Trenger motvekt

- Det er viktig å ha klare kjøreregler når det gjelder kommersialisering. I tillegg må vi som motvekt også ha sterke og uavhengige forskningsmiljøer som ikke er finansiert og potensielt styrt av sterke interessenter. Det er denne balansen som er viktig å finne, understreker Kaiser.

Han er innforstått med at det i kontrakten mellom akademia og storsamfunnet ligger et premiss om at den vitenskapelige aktiviteten skal føre noe tilbake til fellesskapet. Kommersialisering er én måte vitenskapen kan gi bidrag til samfunnsutviklingen på.

- Men vi må ikke gi avkall på forskningens kritiske potensial og miste allmennhetens interesse ut av syne i denne prosessen. Personlig er jeg svært bekymret over at det ikke er mer debatt blant universitetsforskerne når det gjelder denne tematikken. Disse problemstillingene diskuteres nå en god del internasjonalt, men i liten grad i Norge. Hvis du snakker med universitetsforskere som har hatt samarbeid med private interesser, er det ofte de trekker fram opplevelser som har vært problematiske sett fra et vitenskapelig ståsted, sier Kaiser. Han synes det er påfallende at Norges forskningsråd nå legger fram strategiplaner hvor hovedutfordringer er å kunne betjene kommersielle interesser.

- Dette skjer uten at det vekker debatt. Etter min mening bør forskning være en motvekt mot kommersialisme. Samtidig er det klart at vitenskapelig praksis alltid har endret seg i takt med samfunnsmessige forandringer. Slik må det være. Men jeg vil likevel holde fast ved at vi ikke må miste alle de opprinnelige idealene på veien, og da særlig hensynet til allmenne interesser og kravet om å søke sannhet, understreker Kaiser.