Miljøgifter i laks negativt selv i små mengder

Miljøgifter som dioksiner og PCB i fisk er negativt selv om konsentrasjonene er små, sier ernæringsfysiolog og antropolog Marianne Elisabeth Lien. Hun mener det er uheldig at ikke oppdrettsnæringen foretar seg mer for å rense fiskefôret.

UHELDIG: Sosialantropolog og ernæringsfysiolog Marianne Elisabeth Lien har i flere år studert laksenæringen og synes det er uheldig at ikke bransjen renser fiskeoljen i fôret for å gjøre produktet bedre. Foto: Ståle Skogstad

Norsk laks står i fare for å få et frynsete rykte mange steder i verden, som en følge av fokus på miljøgifter som dioksiner og PCB, ikke minst i USA.

– Norwegian Salmon er ikke lenger et ubetinget kvalitetsstempel, sier Marianne Elisabeth Lien . – Det er synd, for vi har gjennom oppdrett en unik mulighet til å påvirke laksens kvalitet som råvare, og også til å differensiere mellom ulike former for kvalitet. Denne muligheten utnyttes i liten grad i Norge.

Hun har i en årrekke forsket på områdene forbruk, produksjon og markedsføring, med fokus på mat og ernæring. De senere årene har hun studert lakseoppdrett og naturoppfatninger i Tasmania.

Hun stiller seg undrende til at laksenæringen i Norge ikke gjør mer for å rense fiskefôret, slik at laksen kan bli mer fri for miljøgifter. En av fordelene med oppdrett er nettopp at man kan kontrollere hva fisken spiser, mener hun.

– Selv om de offisielle grenseverdiene ikke overskrides, medfører miljøgiftene at laksen blir et dårligere produkt enn den kunne vært, sier Lien. Da hun nylig besøkte kollegaer i USA og hadde med norsk røkelaks, opplevde hun at de mottok den med forlegen høflighet og unnlot å spise den.

Artikkel i Science

Diskusjonen omkring miljøgifter i laks eksploderte da en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science i 2004 rådet folk til ikke å spise mer enn ett måltid med oppdrettslaks i måneden fordi den angivelig inneholdt store mengder miljøgifter som PCB og dioksiner, stoffer som hoper seg opp i næringskjeden. Dette medførte at Mattilsynet ga Vitenskapskomiteen for mattrygghet i oppdrag å vurdere den ernæringsmessige fordelen ved å spise fisk, sett i forhold til risikoen for miljøgifter.

I slutten av mars i år kom rapporten, som konkluderer med at fordelene oppveier ulempene, og som råder folk til å spise mer fisk. Det er heller ingen grunn til å slutte å spise oppdrettslaks. Men med dagens nivåer av dioksiner og PCB, vil mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinliknende PCB, heter det i rapporten. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder. Barn mellom to og fire år som både spiser fisk og tar tran, kan også overskride de tolerable inntaksverdiene når det samlete kostholdet legges til grunn.

Forsker Guro Skarstad ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har, som en del av et forskningsprosjekt ved TIK-senteret ved Universitetet i Oslo, vært flue på veggen når komiteen har behandlet laksesaken.

– Vitenskapskomiteens arbeid var komplisert og ble ekstra vanskelig på grunn av stort mediefokus. En stor utfordring var hvordan komiteen skulle kommunisere at fisk både kan være sunt og skadelig. En slik helhetsvurdering av fisk er ikke gjort tidligere i Norge.

– Grunnen til at artikkelen i Science ga så restriktive kostholdsråd, var at forfatterne brukte en annen modell for å regne ut risiko enn modellen med tolerable ukentlige inntaksverdier. Artikkelen er blitt svært kritisert internasjonalt, men har likevel bidratt til å knytte miljøgiftene til oppdrettslaksen, og etablere miljøgifter i fisk som et generelt problem, sier Skarstad.

Uforståelig

Rapporten fra Vitenskapskomiteen er langt på vei blitt oppfattet som en friskmelding av den norske laksen. Verken myndighetene eller næringen har foreløpig planer om å rense fôret for å fjerne miljøgiftene i laksen, selv om dette er fullt mulig.

– Nær 100 prosent av dioksiner og PCB kan fjernes fra fôret. Ved den danske fôrmelsfabrikken til Triple Nine i Esbjerg gjennomfører de slik rensing. Det er nødvendig siden de henter råstoffet fra Østersjøen, som er atskillig mer forurenset enn Nordsjøen, sier seniorforsker Åge Oterhals ved Fiskeriforskning.

Oppdrett gir kontrollmulighet

Selv om laksen ikke overskrider grenseverdiene, har laksenæringen et problem, mener Lien.

– Vitenskapskomiteen skriver at 85 prosent av den voksne norske befolkningen har et beregnet totalinntak av dioksiner og PCB som ikke overskrider et tolerabelt inntak, men hva med resten av befolkningen? Hun understreker at miljøgifter i mat er uheldig uansett hvilke konsentrasjoner det dreier seg om.

– Norge er verdensledende innen lakseoppdrett, ikke minst når det gjelder teknologi og kunnskap. Vi har store økonomiske interesser på dette feltet. Derfor skulle en tro at næringen ville være mer ivrig etter å ta ansvar og rydde opp, ikke minst for å være føre var, sier Lien.

Jobber med saken

Henrik Stenwig i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening sier næringen ikke har gått uhemmet inn for rensing av fiskeolje for PCB og dioksiner fordi dette er en for snever tilnærming til problemet med miljøgifter. Kullrensing som brukes i Danmark fjerner for eksempel ikke tungmetaller og bromerte flammehemmere. – Det forskes nå på rensing med molekylær destillasjon, som vil kunne fjerne et bredere spekter av miljøgifter, men for omfattende renseprosesser vil lett kunne redusere noe av næringsinnholdet i fôret, sier han.

– Vi forholder oss til at Mattilsynet har bekreftet at laksen er trygg. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har også anbefalt en dobling av inntaket av fet og mager fisk i den norske befolkning, fordi det vil fremme helsen, sier Stenwig. Næringen jobber også med andre tiltak for å redusere forekomsten av uønskede stoffer i ferdig fiskefôr. – Ett av tiltakene er mer bruk av vegetabilske oljer i fiskefôret. Et annet er mer bruk av fiskeolje fra den sydlige halvkule, som har lavere innhold av miljøgifter, sier Henrik Stenwig.

Gift i fisk

• Med dagens nivå av dioksiner og PCB i fet fisk, vil et konsum tilsvarende mer enn 2 måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak (TWI) for dioksiner og PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder.

• Barn mellom to og fire år som både spiser fisk og tar tran, kan overskride de tolerable inntaksverdiene når det samlete kostholdet legges til grunn.

• 85 prosent av den voksne norske befolkningen har et beregnet totalinntak av dioksiner og dioksinliknende PCB som er ikke overskrider tolerabelt inntak (TWI).

• Det er teknisk mulig å rense fiskefôret slik at det blir nærmest 100 prosent fritt for dioksiner og PCB. Dette gjøres i Danmark.

• Norske fôrprodusenter har foreløpig ingen planer om å bygge slike renseanlegg.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi, Medisinske fag, Helsefag, Ernæring Av Harald Aas
Publisert 1. feb. 2012 11:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere