Gaia-teoriens far spår klimakatastrofe før år 2100

James Lovelock tror vi går en tid med sult, krig og store migrasjoner i møte og at antallet mennesker på Jorden vil reduseres til maks én milliard mennesker mot slutten av dette århundret.

– Det vil virke mot sin hensikt å kutte utslipp av karbondioksid dramatisk nå. I stedet bør vi redusere jordbruket mest mulig. Ved å fjerne naturlige økosystemer og dyrke jorda, har vi bidratt sterkt til å ødelegge Jordens evne til å regulere klimaet, sier den britiske forskeren, oppfinneren og miljøforkjemperen, c. Gaia-teorien utviklet han mens han jobbet for NASAs Mars-prosjekt på 1960- og 70-tallet.

– Gaia-teorien går i korthet ut på at Jorden er en selvregulerende planet, som gjør at klimaet og den kjemiske sammensetningen alltid vil være fordelaktig for alle livsformer som befinner seg på den, forklarer Lovelock, en blid og vennlig gammel mann, men svært sprek for alderen (88). Han er en typisk britisk intellektuell: veltalende, mild i formen, snakker rolig og rett på sak – og er kanskje ikke hva man umiddelbart forbinder med en dommedagsprofet. Lovelock, som er utdannet som kjemiker og lege, ble i april 2007 den første innehaveren av det nyopprettede ”Arne Næss Chair in Global Justice and the Environment” på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Sahara vil spre seg til Europa

– Sommeren 2003 døde godt over 20 000 mennesker av hetebølgen i Europa. Fra 2040 vil slike somre være det normale. Her er jeg og FNs klimapanel enige. De fleste planter vil ikke kunne vokse normalt etter tre slike somre. Sahara vil spre seg til Europa. Vi ser det allerede i Spania, Italia og på Kypros. I løpet av århundret vil temperaturen kunne stige med 8 grader Celsius i de tempererte og polare strøk og med 5 grader i de tropiske. Det meste av tropene vil bli ørken, sier Lovelock. Han regner med at dette vil føre til en massiv immigrasjon av klimaflyktninger til landene i nord.

KLODEN UNDER PRESS : – Vi må regne med at Gaia vil ha feber i kanskje så mye som 100 000 år, det vil si at klimaet stabiliserer seg på et betydelig varmere nivå enn det vi har vært vant til i menneskehetens historie, mener James Lovelock.

– 80 prosent av menneskene i sør vil dø innen utgangen av århundret, i første rekke av sult og kriger. Menneskeheten vil sannsynligvis være redusert til under én milliard nærmere år 2100, er hans dystre spådom. Og lenge før det vil det bli rasjonering av mat.

Norden, Storbritannia, Canada, Sibir, Patagonia, Falklandsøyene, New Zealand og arktiske strøk vil bli de mest levelige stedene. I Storbritannia regner Lovelock med en tredobling av befolkningen fram til år 2040, altså til mer enn 150 millioner mennesker.
– Det skal bli vanskelig å skaffe nok mat og energi til så mange mennesker på en øy med så få ressurser, tror han.

100 000 års hot house

– Vi må regne med at Gaia vil ha feber i kanskje så mye som 100 000 år, det vil si at klimaet stabiliserer seg på et betydelig varmere nivå enn det vi har vært vant til i menneskehetens historie. Skal vi redde vår sivilisasjon, må vi begynne å forberede oss nå, sier Lovelock, som har tro på at moderne teknologi kan kjøpe oss den tiden vi trenger for å forberede oss til et slikt hot house, eller drivhus.

– Amerikanske forskere sier at dette kan de fikse ved å bygge store solskjermer av karbonfibre, med en diameter på 130 kilometer, som skal gå i bane rundt Jorden og reflektere sollyset. Men dette vil være uhyre kontroversielt. Tenk deg hvilket potensielt våpen dette vil kunne utgjøre mot andre land. Lovelock har mer tro på et annet amerikansk forslag:

– Det store vulkanutbruddet fra Pinatuba på Filippinene i 1991 sendte enorme mengder svovelgasser opp i atmosfæren og stoppet den globale oppvarmingen i tre år. Dette er noe vi kan forsøke å kopiere ved å la jagerfly slippe ut svovelsyre i stratosfæren, som vil reflektere sollys. Men det vil ikke gjøre annet enn å kjøpe oss tid til å utvikle CO2-frie energiformer, som en form for dialyse som når nyrene svikter.

I modellforsøk som James Lovelock og den amerikanske forskeren Lee Kump utførte i 1994, ble parametrene temperatur og CO2-innhold i atmosfæren over havområder med algevekst endret. Det ble påvist at ved et CO2-nivå over 500 parts per million (ppm) steg temperaturen plutselig med 6 grader celsius. Det er en intrikat sammenheng mellom algevekst, svovelgassproduksjon, atmosfærens kjemiske sammenheng, skysystemer og temperatur. Et sammenbrudd i algeveksten vil kunne bidra til en rask temperaturøkning med 8 grader i klodens tempererte og arktiske strøk og 5 grader i tropiske strøk i forhold til i dag. Grafikk: Apollon, Underlag: Torgeir Havik ”Klima, ansvar og plikt” i Cicerone 4/2006) Større diagram

– Legg ned jordbruket

– Den største forskjellen mellom FNs klimapanel og meg ligger i synet på jordbruk. Jordbruket har tatt bort 40 prosent av landjordens naturlige økosystemer og redusert Gaias regulerende kapasitet betydelig. Jordbruket skader klimaet på Jorden like mye som våre karbondioksidutslipp gjør. I fremtiden er vi nødt til å effektivisere matproduksjonen intenst, sier Lovelock. For eksempel ved å produsere syntetisk mat direkte fra luft og vann. Der det før var jordbruk, vil forhåpentligvis skogen begynne å vokse igjen.

– Å bruke avlinger til brensel? For en ekstremt dårlig idé, utbryter Lovelock, som siden 2004 har ivret for atomkraft som fremtidens energikilde. – Vi trenger alt vi kan dyrke til egen føde etter hvert som ørkenen sprer seg.

– Har vi alt nådd the point of no return?
– Ja, vendepunktet er nådd. Det er for sent å gjøre noe med den globale oppvarmingen. Hvis vi som ved et mirakel skulle greie å stoppe alle våre CO2-utslipp i morgen, ville resultatet bli en enda raskere global oppvarming. Årsaken er at CO2-utslippene også inneholder støvpartikler, eller forurensning, som bidrar til global mørklegging. Disse ørsmå partiklene reflekter nemlig sollys og motvirker den globale oppvarmingen på den nordlige halvkulen. Mens støvpartiklene forsvinner fra atmosfæren i løpet av en måneds tid, blir karbondioksidet værende der i 50 til 100 år, forklarer han.

Ingen enkel vei ut

– Det finnes ingen enkel vei ut av uføret vi har havnet i, og vi må begynne å forberede oss på det som blir realitetene i løpet av dette århundret nå, sier Lovelock, som er overbevist om at menneskeheten vil overleve.

– Vi har allerede overlevd syv dramatiske klimaendringer i de om lag én million årene vi har eksistert som art, nemlig istidene. Havnivået har i denne perioden variert med 120 meter. De overlevende fra disse dramatiske klimaendringene er våre forfedre. Og det vil være tilstrekkelig med fruktbare par i de arktiske strøk til at menneskeheten overlever også en varmere fremtid.

Survival of the fittest?

– Det er vel mer snakk om survival of the luckiest, smiler han, og da er vi over på forholdet mellom Gaia-teorien og darwinismen.

– Darwin ble villedet av en geologvenn til å tro at miljøet på Jorden er stabilt, og at artene bare tilpasser seg dette miljøet. Men slik er det ikke. Omgivelsene endrer seg på grunn av livet som eksisterer der. Tenk deg Jorden uten liv. Klimaet her ville vært en mellomting mellom Mars og Venus. Temperaturen ville vært på godt over hundre grader, ingen hav, atmosfæren ville inneholdt minst 96 prosent CO2, det ville bare vært en gigantisk ørken. Det er livet på Jorden, det vil i første rekke si mikroorganismene, som har holdt karbondioksidet i sjakk og sørget for at vi har både oksygen og vann, sier Lovelock.

Bekymret for havets økosystemer

Lovelock er spesielt bekymret for hva som skjer med havets økosystemer:

– Mengden av mikroorganismer i havet synker i et dramatisk tempo nå. Den raske akkumuleringen av CO2 i overflatevannet gjør det for surt for mikroorganismene til å overleve der. Når temperaturen blir rundt 12 grader, flyter overflatevannet oppå det kaldere vannet under, hvor næringsstoffene befinner seg. Algene sulter og dør, og vi får det klare blå vannet, som tidligere kjennetegnet sydligere breddegrader, men nå er i ferd med å bre seg nordover, med dramatiske følger for livet i havet. Da jeg vokste opp i Cornwall, var vannet grumsete, det vil si fullt av næringsstoffer, og det var nok av fisk. Nå er vannet der klart og fisken er borte, avslutter Lovelock.

Dette mener andre

Professor Dag Hessen:

– Gaia-teorien bygger på kvalitativt riktige prinsipper og er i høy grad faglig fundert. Men om den kan brukes til å forutsi klimaendringer med en slik presisjon som Lovelock hevder, stiller jeg meg tvilende til.

– Når det gjelder spådommene hans om en klimakatastrofe, tror jeg han tar for hardt i. Spådommene bygger på en rekke forutsetninger som ikke behøver å stemme, og de er klart dystrere enn FNs klimapanels ”worst case scenario”. På den annen side understreker hans teorier hvor viktig det er å ta selvforsterkende tilbakekoblingsmekanismer med i modellene. Når klimapanelet gjør dette, gir også deres modeller større oppvarming enn de tidligere modellene.

Professor Nils Chr. Stenseth:

– Som en feedback-interaksjon, eller vekselvirkning, mellom det levende og det ikke-levende, ser jeg på Gaia-teorien som en meget interessant teori eller idé. Den bør utforskes videre ut fra et teoretisk modellperspektiv. Jeg føler at for lite grunnleggende arbeid er gjort i så måte.

– Flere av spådommene hans må imidlertid tas med en god klype salt. Jeg er enig med Lovelock i at vi mennesker må omstille oss, men jeg er usikker på korrektheten i hans dommedagsprofetier. De kan godt være sanne, men grunnlaget for det han sier, er ikke alltid like klart som påstandene hans.

Apollon har spurt to fremstående biologer ved Universitetet i Oslo om de mener at Gaia-teorien er vitenskapelig fundert og om de deler Lovelocks pessimistiske spådommer om en klimakatastrofe allerede mot slutten av dette århundret.