Da 2. september var 17. mai

I de ti første årene etter 1814 var det universitetets grunnleggingsdag 2. september, ikke 17. mai, som ble feiret som Norges nasjonaldag.

VÅR FØRSTE NASJONALDAG: – Studentene spør – og svarer: Hva er 2. september? Jo, det er dagen for nasjonal seier! Vi greide å få dette universitetet realisert, vi hadde samlet oss om det – og vi nedkjempet danskekongen.

(Illustrasjon: Knut Løvås)

I år er det 200 år siden Norge fikk et eget universitet. Kongen i København ville lenge ikke høre snakk om noe slikt. Et universitet kunne gi næring til norsk selvstendighetstrang, og det kunne slett ikke tåles.

Til sist gav han likevel opp enhver motstand: nordmennene skulle få det de ønsket seg. Den 2. september 1811 ga kong Frederik 6. ordre om at det skulle opprettes et ”fulstændigt Universitet” i Norge.

– 2. september 1811 var dagen da Norge seiret over den eneveldige danskekongen. Aldri tidligere hadde nordmennene maktet å samle seg om et krav til kongen: Dette vil vi ha! – og opplevd at kongen – som ikke var forpliktet til å høre på sine undersåtter, og som slett ikke var noen norgesvenn – ga etter, påpeker professor i historie, John Peter Collett ved Universitetet i Oslo.

Professoren leder et stort forskningsprosjekt der et knippe av landets dyktigste historikere har gått universitetets framvekst som forskningsinstitusjon og lærested særdeles grundig etter i sømmene, og som – om ikke lenge – kan legge et nibinds verk med mye nyskrevet norgeshistorie på bordet.

Mobiliserte folk i hele landet

Nordmennene klaget på 1700-tallet over at Norge var det eneste kongeriket i Europa som ikke hadde noe eget universitet. Kravet hadde vært reist flere ganger; allerede i 1661, så igjen i 1771 og deretter i 1793 – men hver gang avvist av danskekongen.

Tidlig på 1800-tallet skjedde imidlertid noe viktig. I romjulen året 1809 ble Selskabet for Norges Vel stiftet. I løpet av kort tid var det etablert lokalforeninger over hele landet, og mer enn 2000 personer meldte seg snart inn.

– Norge som nasjon hadde ikke organisert seg på flere hundre år. I Selskabet for Norges Vel møttes de norske elitene; landets fremste embetsmenn, velstående kjøpmenn, godseiere, prester, dommere og offiserer og mange fra den vanlige bondebefolkningen.

Én stor sak kunne alle samle seg om: universitetet. Det hersket en veldig tillit til at opplysning, utdanning og vitenskap var selve framtiden for Norge.

Stor seier

Sommeren 1811 gikk foreningen, uten å vente på kongens samtykke, i gang med en landsomfattende innsamling til et universitet.

– Oppslutningen var overveldende. Alle lag av befolkningen bidro, og ikke så rent få kvinner: rikmannsenker og embetsmannsdøtre, men også småhandlere og bondeenker. Summen som ble samlet inn, ville tilsvart et milliardbeløp i 2011-kroner, trolig det største som er kommet inn ved innsamling til et allmennyttig formål i Norge noensinne.

Collett peker på at kongens beslutning 2. september 1811 var en stor seier for et velorganisert, politisk framstøt fra Norge.

– Når kongen måtte gi tapt, var det fordi nordmennene hadde gjennomført en nasjonal dugnad, samlet seg bak kravet om et norsk universitet og organisert opinionen på en måte som selv en eneveldig konge måtte bøye seg for. Ikke noe annet europeisk universitet var blitt til på en slik måte – som resultat av det som best kan betraktes som en folkeavstemning, kombinert med en stor nasjonal innsamlingsaksjon som sikret startkapitalen.

Hovedmannen bak denne vellykkede aksjonen var grev Herman Wedel-Jarlsberg, som her framstod som en av de virkelig store statsmenn i Norgeshistorien.

Studentene feirer

Sommeren 1813 åpner det nye universitetet sine dører for de første studentene i Christiania. Collett synes det er interessant å merke seg at det nettopp var studentene som begynte å feire universitetets tilblivelsesdag.

– Studentene spør – og svarer: Hva er 2. september? Jo, det er dagen for nasjonal seier! Vi greide å få dette universitetet realisert, vi hadde samlet oss om det – og vi nedkjempet danskekongen.

I unionen med Sverige fra 1814 fikk universitetet en helt sentral plass som garantist for norsk selvstendighet. Universitetet ble selve institusjonen for et uavhengig Norge.

– Norge hadde noen seiersdager: 2. september og 17. mai – men den dagen var man ikke så opptatt av rett etter 1814, forteller professoren.

Studentenes feiring var av heller demonstrativ karakter, ja, det var nærmest en prodansk feiring det var snakk om.

– Det interessante er at studentene begynte å feire kong Frederik 6, universitetets grunnlegger. Svenskekongen syntes dette var en meget dårlig idé. Ikke likte han navnet Det Kongelige Frederiks Universitet, og ikke syntes han det var noen grunn til å minnes ham 2. september. Kong Karl Johan fryktet at det i Norge var noen som ønsket å gå tilbake til unionen med Danmark og var alltid på vakt mot det han tolket som prodanske – og antisvenske – demonstrasjoner, påpeker Collett.

Universitetsloven ble, etter mye om og men, vedtatt i 1824. Her slås det fast at 2. september skal feires hvert 25. år. Kongens fødselsdag skulle derimot feires hvert år.

Ikke før på 1820-tallet, da svenskekongen begynte å øve press for å omstøte Grunnloven og styrke kongemakten på bekostning av Stortinget, ble grunnlovsdagen 17. mai den nasjonale minnedagen nordmennene samlet seg om.

– Hadde det ikke vært for dette, ville 2. september kanskje vært feiret som den store, nasjonale festdagen den dag i dag, bemerker John Peter Collett.

UNIVERSITETET I OSLO - KORT HISTORIKK

• Universitetet blir grunnlagt 2. september 1811 av kong Frederik 6. og får navnet Det Kongelige Frederiks Universitet, på latin Universitas Regia Fredericiana.

• I 1813 begynner undervisningen i leide lokaler i Kvadraturen. Det er fire fakulteter, sju professorer og atten studenter ved universitetet.

• Universitetets Astronomiske Observatorium står ferdig i 1833. Observatoriet blir et viktig symbol på nasjonsbygging og utvikling av norsk naturvitenskap.

• Universitetsbygningene ved Karl Johans gate blir påbegynt i 1840 og står ferdige tolv år senere.

• Norges første kvinnelige student, Ida Cecilie Thoresen, blir immatrikulert i 1882.

• I 1912 blir biologen Kristine Bonnevie utnevnt til Norges første kvinnelige professor.

• I 1906 blir W. C. Brøgger valgt til universitetets første rektor.

• De nye universitetsbygningene for realfag på Blindern blir offisielt åpnet i 1936.

• I 1943 aksjonerer okkupasjonsmakten mot universitetet. 650 mannlige studenter blir deportert.

• De første bygningene i en utvidet campus på Blindern blir tatt i bruk i 1962. De store barnekullene fra etterkrigstiden strømmer inn til et moderne og mangfoldig masseuniversitet.

• I 1969 får Ragnar Frisch nobelprisen i økonomi, og Odd Hassel mottar nobelprisen i kjemi.

• I 1970 når studenttalet 16 800, en tredobling på ti år.

• I 1982 kommer kvinnene i flertall blant studentene.

• Trygve Haavelmo får Nobelprisen i økonomi i 1989.

• I 1999 står det store, nye universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, på Blindern ferdig.

• I 2003 innfører UiO den såkalte Kvalitetsreformen, med ny gradsstruktur, nytt undervisningsopplegg og nye eksamensformer.

Kilde: Museum for universitets- og vitenkapshistorie.

Emneord: Moderne historie (etter 1800), Historie, Språk og kultur Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 11:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere