Ny behandling knuser lymfekreftceller innenifra

For 13 år siden fant UiO-forskere frem til en ny behandling mot brystkreft og prostatakreft. I dag er oppfinnelsen en milliardsuksess. Nå har de samme forskerne utviklet en lovende medisin mot lymfekreft. Investorer har allerede satset 14 millioner kroner.

LOVENDE MEDISIN: 40 prosent får tilbake sykdommen med dagens behandling. Museforsøk indikerer at den nye medisinen kan behandle lymfekreft langt bedre enn dagens behandling gjør.

Hvert år får en million mennesker i verden lymfekreft. I Norge er antallet 900. De fleste pasienter behandles med cellegift, strålebehandling eller immunterapi, der et målsøkende antistoff angriper lymfekreftcellen.

– Svakheten med vanlig strålebehandling er at vi ikke vet hvor alle svulstene er. Dessuten skades mye av det friske vevet, forklarer professor Øyvind Bruland ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo og Avdeling for kreftbehandling på Radiumhospitalet.

Immunterapien har få bivirkninger. Behandlingen virker en stund, men etter hvert blir kreftcellene motstandsdyktige.

– 40 prosent får tilbake sykdommen med dagens behandling, poengterer Øyvind Bruland.

Nå har Bruland sammen med strålebiologen Jostein Dahle ved Institutt for kreftforskning og en tidligere kollega, kjemikeren Roy Larsen , økt våpenarsenalet mot lymfekreft og patentert en ny type behandling som bestråler kreftcellene innenifra.

Den nye medisinen, Betalutin, kommersialiseres nå gjennom det nyopprettede biotekselskapet Nordic Nanovector.

Radioaktive antistoffer

Medisinen består av et målsøkende antistoff rettet mot en annen blink på lymfekreftcellene enn hva dagens immunbehandling, Rituximab, gjenkjenner. Og det som er helt nytt i den nye medisinen, er at antistoffet er tilført et radioaktivt atom, som bindes fast med en spesiell, kjemisk klo.

Antistoffet binder seg til overflaten på lymfekreftcellene. Så trenger den radioaktive strålingen inn i selve kreftcellen og skader kreftcellen innenfra. Stoffet injiseres intravenøst og fordeles med blodet. En betydelig del vil binde seg til kreftcellene.

– Halveringstiden er mellom seks og sju dager. Det betyr at cellene blir kontinuerlig bestrålt over flere uker. I motsetning til vanlig stålebehandling blir strålingen konsentrert i svulstene, forteller Jostein Dahle , som nå er daglig leder i Nordic Nanovector.

Overraskende bra

Resultatene fra eksperimentene har vært overraskende gode.

– Museforsøkene indikerer at vi kan behandle lymfekreft langt bedre enn med dagens behandling, forteller Roy Larssen.

Forskerne har også studert hvordan medisinen påvirker levende kreftceller i reagensrør.

– Eksperimentene våre viser at utviklingen av lymfekreften stopper opp.

Forskerne ønsker i første omgang å gi et tilbud til de pasientene som ikke blir helbredet med dagens behandling.

– Hvis behandlingen vår har meget stor effekt, kan medisinen vår bli førstevalget på sykehusene, men dette vil være avhengig av resultatene fra den planlagte, kliniske utprøvingen. Vi ser også for oss muligheten av at medisinen vår kan tas i kombinasjon med dagens behandling.

Hovedkonkurrenten Rituximab, som de tre gründerne prøver å ta innersvingen på, har 80 prosent av verdensmarkedet. I dag selges lymfekreftmedisin for seks milliarder kroner året. Gründerne håper å ta en stor del av dette markedet.

MÅLSØKENDE MEDISIN: Jostein Dahle (fra venstre), Øyvind Bruland og Roy Larsen har utviklet en lovende medisin mot lymfekreft, som ødelegger kreftcellene innenifra. Foto: Yngve Vogt

Milliardsuksess

For tretten år siden stiftet Bruland og Larsen biotekselskapet Algeta. Den gang fant de opp en ny og mer moderne medisin, Alpharadin, for pasienter med bryst- og prostatakreft med spredning til skjelettet.

– Den daværende forskningsstiftelsen på Radiumhospitalet hadde ikke ressurser til å hjelpe oss. Vi måtte klare alt selv. Vi bygde stein på stein, patenterte selv og tok selv kontakt med investorer, forteller Roy Larsen.

Legemiddelet Alpharadin, som har kostet en snau milliard kroner å utvikle, kan snart være ute på markedet. Algeta er i dag verdt fire og en halv milliard kroner.

Mange års testing

Utvikling av legemidler skjer i tre trinn før de blir godkjent for salg.

I den første fasen testes hvor høye doser pasientene tåler uten at bivirkningene blir for store. Alpharadin ble testet ut på 25 pasienter.

I den andre fasen må det bekreftes at medisinen ikke har uønskete effekter. Samtidig studeres effekten på kreftsykdommen. Her deltok 64 pasienter, hvorav halvparten fikk medisinen, mens den andre halvparten fikk placebomedisin. Pasientene ble valgt ved loddtrekning.

Den tredje og siste fasen er spesielt kostbar. Den varer i flere år, og skal statistisk bevise om medisinen virker og hvor mye lenger kreftpasientene lever. I uttestingen av Alpharadin deltar 900 pasienter fra medisinske sentre i 17 land.

Nå er Algeta snart ferdig med uttestingen. Nordic Nanovector startet i høst den første kliniske utprøvingen av lymfekreftmedisinen på Radiumhospitalet.

Selskapet skal forske på de pasientene som har fått tilbakefall etter dagens godkjente behandling.

Samtidig skal de studere bivirkningene. Selv om mesteparten av strålingen skjer i kreftcellene, blir stoffet fraktet rundt med blodet. Da blir det noe bestråling av blodcellene.

– Vi forventer likevel færre bivirkninger enn med dagens behandling, sier Bruland.

Han regner med at de kanskje klarer seg med 300 pasienter i den store sluttesten. Det blir likevel dyrt. Det kan koste bortimot en halv milliard kroner før medisinen mot lymfekreft er klar for markedet.

Norske antistoffer

Biotekselskapet DIATEC Monoclonals i Forskningsparken skal produsere antistoffet. Folkehelseinstituttet skal rense det. Nordic Nanovector må dokumentere at medisinen verken inneholder skadelige stoffer eller virus. Testene skjer på et spesiallaboratorium i Skottland og koster en million kroner.

Antistoffene ble utviklet ved Radiumhospitalet i 1985, av professorene Erlend Smeland og Steinar Funderud. Smeland er i dag forskningsdirektør ved Oslo universitetssykehus.

Det radioaktive stoffet, radioisotopen lutetium-177, finnes allerede på markedet.

– Algeta måtte lage radioisotopen sin selv, men vi kjøper vår kommersielt. Så kobler vi selv radioisotopen til antistoffet.

Investorene

Gründerne solgte en del av aksjene sine i Algeta for å finansiere Nordic Nanovector. Familie, venner og bekjente har også investert. Innovasjon Norge har bidratt med fire og en halv
million kroner, Helse Sør-Øst med en halv million. Til sammen har gründerne fått tak i 14 millioner kroner.

Investorselskapet Sigmafondene har investert 800 000 kroner.

– Det er lite sannsynlig at vi hadde snublet over Nordic Nanovector om Algeta ikke hadde hatt en slik suksess, poengterer senior porteføljeforvalter Ole Peter Nordby i Sigmafondene.

Han ønsker ikke å kommentere enkeltinvesteringer i media, men sier fondet spesielt leter etter investeringsmuligheter innen ny kreftbehandling.

– Den største omsetningen av legemidler i verden brukes på kreftbehandling. Veksten er høyest. Sigmafondene ser etter tre ting: Vekstmuligheten av et udekket, medisinsk behov, nye teknologier med nye medisinske muligheter, samt ledelse. Vi ser etter dyktige personer som er i stand til å kommersialisere oppfinnelsen fra laboratorium til marked. Lederne i Nordic Nanovector har gjort dette før. Det har vært vesentlig for oss, sier Ole Peter Nordby.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Onkologi, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Molekylærmedisin Av Yngve Vogt
Publisert 1. feb. 2012 11:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere