170 millioner barn i verden: Når aldri sitt fysiske eller mentale potensial

Veksthemming som følge av under- og feilernæring rammer store deler av verdens barn. I India, med sin raske, økonomiske vekst og økende velstand, er nesten halvparten av barna, 48 prosent, veksthemmet. Også i mange andre land i Asia – og i Afrika og Sør-Amerika – får en stor andel av barna ikke de næringsstoffene de trenger for å bygge en kropp.
 

– Kronisk underernæring er verdens skjulte krise; den påvirker millioner av barns utvikling og mulighet til å klare seg i livet. Barna blir hengende etter, ikke bare kroppslig, men også kognitivt og mentalt, og mange presterer dårlig på skolen. I et større perspektiv svekkes dermed også landenes mulighet for utvikling, påpeker ernæringsforsker og samfunnsmedisiner Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo.
 

Ensidig kosthold

I motsetning til barn som er avmagrede på grunn av akutt sult eller sykdom, er det ofte ikke mulig å se om et barn er kronisk underernært og lider av veksthemming – om en ikke samtidig vet barnets alder. 
 

– Og det er heller ikke slik at barna nødvendigvis opplever sult. Men maten de har tilgang til er mangelfull og lite variert. Når barna er sultne, har de ikke noe annet alternativ enn å spise  mer av det samme, gjerne grøt, eller velling laget av en stivelsesrik basismatvare: ris, mais eller cassava som har stort volum og fyller magen. Dette gir ofte ikke nok kalorier, og barna får heller ikke tilstrekkelig med proteiner og viktige vitaminer og mineraler, sier professoren. 
En ny, internasjonal undersøkelse utført av Redd Barna, viser at mer enn halvparten av alle barn i fattige land kun spiser tre typer mat, som cassava, som en basismatvare, en belgfrukt, som bønner, og en grønnsak, gjerne grønne blader.
 

– Barn som får noe animalsk næring i tillegg, som egg og melk, vil ofte være i en mye bedre forfatning enn andre. Essensielle mineraler, som jern og sink, absorberes lettere i kroppen når de kommer i en biologisk form. Sink er en særlig viktig vekstfaktor. I tillegg trenger barna også et vitaminsupplement fra grønnsaker, frukt og bær. Fett er særlig viktig for barn, det er energirikt og tar liten plass i magen. 

Dør av infeksjoner

Kronisk underernærte barn får ikke tilstrekkelig med aminosyrer, vitamin A og E og sink, som er spesielt viktige for immunforsvaret. De er derfor mer sårbare for sykdom og infeksjoner.
 

– Når barn er underernærte, dør de lettere av infeksjonssykdommer som diaré, malaria, lungebetennelse og meslinger. Hvert år mister mer enn 2,6 millioner barn livet som følge av sult og underernæring. Det er 300 barn hver time på dagen. Dødsfallene registreres gjerne som forårsaket av diaré eller malaria eller andre sykdommer. Men den underliggende årsaken i omkring 60 prosent av tilfellene er manglende ernæring, konstaterer Holmboe-Ottesen.

Veksthemming i fosterlivet

De første tusen dagene i livet, fra unnfangelse, gjennom svangerskap til barnet fyller to år, er den mest kritiske perioden i et barns utvikling.
 

– Selv om barnet får mer næringsrik mat når det vokser til, er likevel skadene av dårlig ernæring i den aller første delen av livet langt på vei uopprettelig, sier forskeren.
Hun er opptatt av hvordan fattige kvinner i fruktbar alder har det.
 

– Underernæringen og veksthemmingen starter allerede på fosterstadiet, med ernæringen som moren får. Mange jenter i fattige land har forsinket pubertet på grunn av dårlig ernæring og er selv veksthemmet. De gifter seg ofte tidlig og blir gravide før kroppen er klar for det. De får i mange tilfeller ikke dekket sitt og fosterets ernæringsbehov under svangerskapet. Det er uheldig. For eksempel kan jodmangel under svangerskapet og i løpet av barnets første to leveår gjøre barn mentalt tilbakestående tilsvarende 10–15 IQ-poeng, viser anslag.
 

Fattige kvinner føder ofte barn med lav fødselsvekt. Barn som veier mellom 2000 og 2500 gram ved fødselen har fire ganger mindre sannsynlighet for å overleve spedbarnsperioden sammenliknet med barn som har normal fødselsvekt. De som overlever, er svakere mentalt utviklet og har større risiko for å få diaré og lungebetennelse. Jentebabyer med lav fødselsvekt kan, når de selv blir vioksne, ha problemer med å utvikle en morkake som sikrer god ernæring til egne barn. 
 

Fattigdom – underliggende årsak
 

Fattigdom er en av de viktigste underliggende årsakene til underernæring. Mange familier har veksthemmede barn – ikke fordi det ikke finnes næringsrik mat å få tak i, men fordi familiene ikke har råd til å kjøpe den. Mange steder innføres nå sosiale sikkerhetsordninger som gir familier kontantbidrag eller matpakker for å beskytte dem mot de alvorligste virkningene av fattigdom. Latinamerikanske land har vært pionerer på feltet. 
Holmboe-Ottesen er bekymret for framtiden, tross mange framskritt. I løpet av de siste to tiårene har kampen mot verdens barnedødelighet gitt resultater: Antallet barn som dør før de fyller fem år, har falt fra 12 millioner i 1990 til 7,6 millioner i 2011. Men å sørge for at barna som overlever, vokser og utvikler seg til sitt fulle potensial, kroppslig og mentalt, viser seg å være en langt vanskeligere mål å nå.
 

– Prosentandelen kronisk underernærte barn har gått ned de siste årene. Men nå ser vi at andelen begynner å gå opp igjen. Det blir stadig flere mennesker i verden, og stadig mer av jordbrukslandet beslaglegges for å produsere fôr til dyr, og til å lage biodrivstoff. Matvarer har blitt investeringsobjekter på verdens børser. Alt dette fører til økende matvarepriser – en svært uheldig utvikling med tanke på alle verdens underernærte barn.