Ny metode for kreftsjekk rett rundt hjørnet

Nå skal Norge, som et av de første landene i verden, teste en helt ny måte å oppdage kreft på. Det skjer ved å måle elastisiteten til svulster. Metoden kalles elastografi. Og du kan likeså godt lære deg det nye ordet med én gang. Om noen år kan elastografi bli like vanlig som røntgen.

– Med elastografi får kreftlegene enda en mulighet til å lete etter svulster. Elastografi kan bli spesielt egnet til å slå fast hvor alvorlig sykdommen er, forteller radiolog og overlege Per Kristian Hol ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

For å oppdage kreft, hvordan kreften utvikler seg og hvor farlig kreften er, må sykehusene ofte bruke store og dyre undersøkelser som røntgen, MR, CT eller PET.

– Noen av metodene avgir mye stråling. Andre er veldig dyre i drift.

Hvert år får nesten hundre nordmenn kreft av røntgen. Det slo radiolog Lars Borgen fast i avhandlingen sin på klinisk medisin i fjor. Strålingen etter en runde i en CT-maskin er, ifølge forsker i partikkelfysikk Erlend Bolle, ti ganger høyere enn den gjennomsnittlige bakgrunnsstrålingen over et år. I PET-skanning blir pasienten injisert med et radioaktivt sporstoff.

– Vi ønsker best mulig diagnostikk med minst mulig stråledose. Elastrografi er helt ufarlig.

Lovende metode.

Elastografi kan gjøres i kombinasjon med enten MR eller ultralyd. MR-maskiner er dyre.

– Ultralyd er billig, men resultatet er meget av-hengig av hvor god ultralydundersøkelsen er. I fremtiden kan vi se for oss at elastografi blir utført på et vanlig legekontor, sier Hol.

Universitetssykehuset planlegger nå å teste ut metoden på pasienter.

– Vi vet fortsatt lite om elastografi, men metoden ser lovende ut. Hvis elastrografi er den teknikken vi håper på, kan dette bli en viktig undersøk-else i fremtiden. Da kan man bruke elastografi til å karakterisere ulike typer svulster, slik som kreft i lever, forteller Anne Catrine T. Martinsen, som både er seksjonsleder i diagnostisk fysikk på Inter-vensjonssenteret og førsteamanuensis på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Vibrator.

Svulster har ikke den samme elastisiteten som friskt vev. Elastisiteten har sammenheng med tettheten av blodårer. Svulster består av flere blodårer enn friskt vev. Og ondartete svulster har vanligvis enda flere blodårer og større blodgjennomstrømning enn godartete svulster.

– Ulike svulster i forskjellige stadier av kreftutviklingen har ulik elastisitet. Svulster kan være mindre eller mer elastiske enn friskt vev. Noen svulster kan være spredningsfarlige, mens andre ikke er det. Vi kan med andre ord få et helt nytt kart over organer og svulster ved å måle elastisiteten.

Undersøkelsen er enkel. Legen legger en vibrator på det stedet som skal undersøkes. Vibratoren har en puls på opptil 200 svingninger i sekundet. Trykkbølgen fra vibratoren går gjennom organet. Da kan man studere elastisiteten i de friske og syke delene.

Forskere på Universitetssykehuset Hôpital Beaujon i Paris er allerede i gang med å teste elastografi på pasienter med leverfibrose, en sykdom der leveren er blitt stiv på grunn av hepatitt eller alkoholskader.

Intervensjonssenteret planlegger nå å teste metoden på norske pasienter med leverfibrose. Metod-en kan erstatte biopsi. Det vil si at pasientene kan slippe å bli stukket med nål i leveren.

Trikset:

Skill bølgene! Professor Sverre Holm på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo har de siste fire årene samarbeidet tett med de franske forskerne. Holm har forsket på ultralyd i 20 år og er også professor II på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

– Elastografi-ultralyd er helt annerledes enn dagens bruk av ultralyd. Tradisjonell ultralyd sender ut et signal som kommer tilbake som et ekko. Problemet er at det ikke er mulig å skille godartete og ondartete svulster med vanlig ultralyd, sier Holm.

Og det er her Apollon kommer til poenget: Ultralyd skaper to typer bølger. Den vanligste typen er trykkbølger. Trykkbølger går ned i vevet. De andre bølgene skapes av strålingstrykket fra trykkbølger og går på tvers. Disse bølgene kalles skjærbølger.

Mens trykkbølger for det meste blir påvirket av væske, fanger skjærbølgene opp egenskapene til de resterende 30 prosentene i kroppen som ikke er vann.

Det har frem til i dag ikke vært mulig å måle skjærbølger.

– Vi studerer hvordan skjærbølgene oppfører seg i vevet, og ser på viskositet (studier av hvor flytende væsken er), demping og hastighet, sier Holm.

Skjærbølger oppstår når trykkbølger sendes ned til bestemte punkter. Derifra skapes de helt spesielle energibølgene på tvers. Kluet er å bruke vanlige ultralydbølger til å måle disse energipulsene på tvers.

– Vi må rekonstruere det som skjer. Vi må kaste all informasjon fra trykkbølgene og bare beholde informasjonen fra skjærbølgene, sier Holm.

Trykkbølgen går 1500 meter i sekundet. Skjærbølgen holder en hastighet på en til ti meter i sekundet.

– En vanlig ultralydskanner tar hundre bilder i sekundet. Hastigheten må økes til tusen bilder i sekundet for å fange opp skjærbølger. For å klare dette tempoet, må vi ofre noe av bildekvaliteten, forteller postdoktor Peter Näsholm på Institutt for informatikk.

Hvis frekvensen endres, vil hastigheten på bølgene endre seg. Det viser seg at bølgehastigheten øker jo farligere svulsten er. Det kreves store  regneressurser for å tolke disse bølgene. Matematikken er alt annet enn enkel.

Håper å erstatte mammografi.

Franske forsk-ere mener at elastografi kan erstatte mammografi i fremtiden. Mammografi bruker røntgen for å sjekke brystet. Enhver stråledose er uheldig.

– Elastografi kan bli en viktig tilleggsundersøkelse for å diagnostisere brystkreft. Det vil bli gjort store kliniske tester i nær fremtid for å se om man kan erstatte mammografi med elastografi, forteller professor Mickael Tanter ved ESPCI, den tekniske høyskolen for industriell fysikk og kjemi, som står bak teknologien til det franske ultralydselskapet Supersonic Imagine.

Intervensjonssenteret er litt mer avventende enn den franske professoren.

– Hvis elastografi skal overta screeningen av brystkreft, må den kunne se mindre svulster og se svulstene bedre enn i dag. I mammografi er det vanskelig å oppdage små svulster. Det er håp om at elastografi også kan brukes til å se små svulster. Men det er nok fortsatt langt frem, påpeker radiolog Per Kristian Hol.