Voks kan redde trær mot snutebiller

Norske skogeiere planter hvert år 25 millioner grantrær på hogstfelt. I Sverige er antallet over 300 millioner.

Uheldigvis er hogstfelt svært utsatt for gran-snutebiller, et av de mest alvorlige skadedyrene i skogen. Snutebillene trives i solvarme hogstfelt og legger eggene sine i røttene til stubber. I hver stubbe kan det være hundrevis av snutebillelarver. Sommeren etter er larvene blitt til snutebiller, da er de klare til å gnage bark.

Snutebillene spiser den saftige delen av barken. De klarer ikke å gnage seg gjennom tykk bark. De angriper derfor med glupende appetitt de unge grantrærne. Når de har gnagd rundt hele stengelen, dør treet.

Snutebiller herjer mest i nye hogstfelt. For å redusere mengden av snutebiller, kunne det ha vært lurt å vente noen år med å plante ut nye trær, men hogstfeltene gror da så fort igjen at de nyplantede trærne måtte konkurrere med andre planter. De fleste skogeiere planter derfor ut nye grantrær allerede ett eller to år etter hogsten.

Farlig insektgift

For å beskytte skogen mot snutebiller, har skogeierne siden andre verdenskrig brukt kjemiske insektmidler. DDT ble brukt de første årene. Da DDT ble forbudt, gikk man over til Permetrin. Permetrin ble forbudt i 2004. Siden 2008 er det blitt tillatt å sprøyte det kjemiske insektmiddelet Merit Forest på trær, men bare før de blir plantet ut i felt.

– I Sør-Sverige er snutebilleproblemet derimot så stort at det også er lov til å bruke kjemiske midler i felt, forteller forsker Kjersti Holt Hanssen ved Norsk institutt for skog og landskap.

Uheldigvis inneholder Merit Forest insektgiften imidakloprid. Giftstoffet brytes veldig sakte ned. Halveringstiden er mellom ett og tre år i jord. I vann med mye sollys brytes stoffet ned i løpet av noen timer.

– Når insektgiften lekker fra trærne og ned i skogbunnen og ut i ferskvann, går det spesielt utover insektlarver og krepsdyr. Så selv om giftstoffet ikke er spesielt giftig for fisk, vil det påvirke økosystemet. Nyere studier viser også at bier blir desorienter-te av giftstoffet, selv om konsentrasjonen er lav. De danser ikke like effektivt foran kuben, de vil bare spise svært søt nektar, og de avler frem færre bidronninger, forteller professor i toksikologi, Ketil Hylland på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Uten sprøytingen kan den europeiske skognæringen tape planter for oppimot en milliard kroner i året.

I Sverige kan det bli helt forbudt å bruke kjemiske midler mot snutebiller. Norge er ikke like strenge.

– Mattilsynet har godkjent sprøyting i lukkede anlegg og anser ikke at dette utgjør en uakseptabel risiko for bier. Risikoen ved utplanting vurderes og-så som lav, forteller seniorrådgiver Marit Randall i Seksjon for nasjonale godkjenninger i Mattilsynet.

Forklaringen er at bier ikke blir skadet av insektgiften i de sprøytede trærne.

– EU-kommisjonen har derimot lagt frem et forslag som skal forby all bruk av imidakloprid på blomstrende vekster som tiltrekker seg bier, sier Randall.

Miljøvennlig voks

De siste ti årene har forskere ved Universitetet i Oslo og det norske firmaet Norsk Wax undersøkt om de kjemiske insektmidlene kan erstattes med miljøvennlig voks. Voksen skal beskytte trærne mot snutebillene. Etter to år skal voksen falle av og brytes ned.

Voksforskningen er de siste to årene blitt en del av et stort EU-prosjekt med femten aktører, deriblant Teknologisk institutt, skogplanteskoler, en rekke skogeierorganisasjoner og  Sveriges lantbruksuniversitet.

Testes i klimarom

Forskere ved Universitetet i Oslo tester nå ut hvor mye voks som kan legges på trærne uten at veksten hemmes.

– Rundt den nederste delen av trærne skal det legges et elastisk vokslag, som følger veksten og som tåler alle mulige klimaforskjeller, slik som varme og kalde somre, milde og iskalde vintre og små og store temperaturforskjeller mellom natt og dag. Når barken er tykk nok etter to år, skal voksen sprekke og falle av i småbiter. Men det må ikke skje før. Da får snutebillene innpass. Et av spørsmålene vi må finne svar på, er hvor tykk voksen må være for at snutebiller ikke kan bite igjennom, forteller primus motor for forsøket, førsteamanuensis Aud B. Eriksen på Institutt for biovitenskap.

Testingen skjer i Fytotronen ved UiO, der forskerne kan simulere hva som skjer i ulike typer klimaer. Her kan de styre alt fra temperatur, nedbør, lysmengde og lengden på natt og dag. Nå tester de veksten til 600 voksete grantrær, fordelt på fire ulike klimarom.

– Det er ikke mulig å gjennomføre denne typen testing utendørs. Da er man prisgitt hvordan klimaet er akkurat den sesongen forsøket varer, forklarer forsker Ane Vollsnes på Institutt for biovitenskap.

Trærne vokses når de er mellom 20 og 30 centimeter høye. De to forskerne undersøker hvor mye av stammen som skal vokses. De tester ut seks ulike høyder med voksing. De sjekker også hvordan voksen skal legges på treet. Voksen må legges på varm og flytende, men varmen må ikke skade treet.

Snutebillene videoovervåkes

Sveriges lantbruksuniversitet tester ut hvordan snutebiller angriper voksete trær. De har stengt fem snutebiller inne sammen med hvert sitt tre. Noen av snute-billene blir videoovervåket. De svenske forskerne vet nå at snutebillene spiser fem ganger om dagen fordelt på halvannen time.

Voks bedre enn insektgift

Alt tyder på at voks kan beskytte trærne bedre enn insektgiften.

– Merit Forest gir ikke så god beskyttelse mot snutebiller som ønsket, særlig ikke andre sesong i felt. Hvis man kommer frem til en vokstype som gir beskyttelse i to sesonger, hadde det vært veldig bra, sier Kjersti Holt Hanssen i Skog og landskap.