Celler fra munnhulen kan gi synet tilbake

Limbal stamcellesvikt kalles øyesykdommen som gir sviktende syn og store smerter. Det finnes ikke noe klart tall på hvor mange som har denne sykdommen i verden, men bare i India er om lag 1,5 millioner mennesker rammet, ifølge ekspertene i landet. I den rike del av verden er det imidlertid langt færre.

Problemet har vært at teknologien som kan behandle denne typen blindhet, nettopp befinner seg i den rike delen. Ny forskning kan nå legge til rette for at flere blinde med stamcellesvikt i hornhinnen kan få synet igjen. 
 

Store smerter

Det var japanske forskere som først oppdaget at laboratoriedyrkede celler fra munnslimhinnen kunne erstatte skadede celler i øyet. I over ti år har det vært kjent at man kan dyrke stamceller på denne måten. Pasientene har imidlertid vært avhengige av å være i nærheten av dyrkingslaboratorier og klinikker for å kunne bli behandlet.

Det siste på forskningsfronten er at dette vevet nå kan lagres over en lengre periode, slik at metoden også kan komme mennesker i utviklingsland til gode. Og ikke minst: det kan redusere smertene som denne type blindhet kan føre med seg.

– Dette er en type blindhet som skyldes at stamcellene i hornhinnen, øyets vindu, ikke lenger fornyer seg selv og dermed gjør hornhinnen uklar. Mange av pasientene har dessuten store smerter, sier øyelege og professor ved Institutt for oral biologi, Tor Paaske Utheim, som også er innovasjonsleder ved Oslo universitetssykehus.

Kan lagres i én uke

Forskere har tidligere trodd at det kun er mulig å lagre cellene fra munnen ved å fryse dem ned, noe som byr på en rekke utfordringer.

– Vi har nå funnet ut at cellene kan lagres i hele syv dager i en temperatur mellom 12 og 16 grader, noe som gjør det mulig å frakte vevet over hele verden. Nå trenger vi ikke å transplantere vevet umiddelbart, men kan vente en ukes tid ved behov, sier Rakibul Islam, som er doktorgradsstipendiat ved Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Det dyrkede vevet kan plasseres i en lukket, hermetisk container. Da vil det ikke være fare for at mikroorganismer kommer til under lagring og transport.

Med under ti sentre i verden som dyrker frem denne type vev for klinisk bruk, når vi ikke ut til hele verden. Majoriteten av dem som er rammet, lever i utviklingsland, mens utstyr og ekspertise befinner seg i den rike delen av verden, opplyser Islam.

De som kan få nytte av behandlingen, er pasienter med stamcellesvikt i hornhinnen, som er det klare vevet i øyets forflate, forklarer Utheim. Etseskader, infeksjoner, genetiske sykdommer og autoimmune sykdommer, hvor immunforsvaret angriper seg selv, kan føre til slik stamcellesvikt. Hvor godt disse pasientene kan se, varierer, det kan være alt fra uendret syn til blindhet. At det spesielt er den fattige delen av verden som rammes, skyldes ofte øyeinfeksjonene som finnes der. 

– Forskningen oppleves spesielt meningsfull nettopp fordi den kommer flere enn de rike til gode, sier Islam.
 

Henter celler fra munnen

Stamceller er spesielle: De kan gi opphav til spesialiserte celler, som hudceller eller hjerteceller, samtidig som de kan fornye seg selv.

En grunn til at forskerne høster stamceller fra akkurat munnslimhinnen, er at den har fellestrekk med hinnen rundt øyet. Da kan stamcellene fra munnen hjelpe til med å stimulere stamcellene som er slått ut i øyet.

De aller fleste tilstandene som forårsaker stamcellesvikt, rammer begge øynene. Da har vi ingen celler å ta av fra pasientens øyne. Et alternativ er å hente celler fra en avdød person eller slektning, men da må det benyttes sterke immundrepende medisiner, som kan ha alvorlige bivirkninger. Å fjerne celler fra et frisk øye, er heller ikke ideelt. Ved å bruke celler fra munnslimhinnen slipper vi å benytte medikamenter som hemmer immunforsvaret, sier Islam, som legger til at han nå har klart å identifisere hvilke områder fra munnslimhinnen som ser ut til å være best egnet.
 

Kontaktlinse for blinde

Forskerne har også demonstrert at det går an å dyrke munnslimhinne direkte på kontaktlinser.

– Dette vil kunne være med på å forenkle det kirurgiske inngrepet, sier Utheim.

Hornhinnen er øyets vindu. Ved stamcellesvikt dekkes hornhinnen til med kar og bindevev som vokser inn over den.

I behandlingen av stamcellesvikt i hornhinnen må kar og bindevev som dekker hornhinnen, fjernes før kontaktlinsen med de dyrkede cellene plasseres på øyet. Ved vellykket operasjon kan pasienten allerede etter noen uker oppleve å se godt igjen, og smertene kan forsvinne, sier Utheim.
 

Når vi vet at nervetettheten i hornhinnen er ca 300 ganger høyere enn i huden, er det lett å forklare de sterke smertene som kan oppstå ved stamcellesvikt i hornhinnen.

Ved behandling får pasientene reetablert det ytterste laget i hornhinnen. Ifølge Utheim  blir tre av fire operasjoner med bruk av munnslimhinneceller karakterisert som vellykkede.
 

Ikke klart til å fraktes ennå

Forskerne har akkurat funnet ut at det er mulig å lagre vevet uten å fryse det ned. Målet er å gjøre denne type behandling tilgjengelig over hele verden, også i utviklingsland.

– Da kan forhåpentligvis en øyelege ta en vevsbit fra munnslimhinnen og sende denne til et senter som dyrker disse cellene. Etter omkring to uker vil laben sende vevet tilbake, slik at pasienten kan få plassert vevet på øyets overflate, som er nødvendig for å behandle stamcelleblindheten, sier Islam.

Han er forsiktig med å si når metoden vil bli tatt i bruk, men håper det kan være en realitet innen fem år.

Vi ønsker nå å forbedre metoden slik at vevet kan lagres lenger. Vi vil også forsøke å finne ut om metoden kan brukes til å lagre andre dyrkede celletyper, for eksempel insulinproduserende celler, som kanskje kan vise seg å bli viktig for å behandle diabetes i fremtiden.