Store endringer i Nordområdene

Nordområdene er spesielt utsatt for den globale oppvarmingen.

– Før i tiden hadde gruvearbeiderne med seg kanarifugler for å sjekke om det var nok oksygen i gruvene. I dag er nordområdene klimaets kanarifugl. Det er her vi ser de første effektene av klimaendringene, påpeker rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Når store deler av polhavet tiner, kan det føre til en rekke betydelige endringer:

• Skipstrafikken vil øke, fordi den nordlige sjøruten mellom Europa og Asia blir åpen større deler av året.

• Naturressursene blir lettere tilgjengelig. De må kartlegges, overvåkes og i noen tilfeller fordeles mellom stater.

• Næringsvirksomheten øker.

• Økosystemet endres.

• Turismen øker.

• Forurensningen øker og det blir større press på miljøet.

• Faren for politisk spenning øker.

Norge på tredjeplass

Norges forskningsråd har ytret ønske om at Norge i 2020 skal bli en ledende forskningsnasjon i nordområdene. Norge er, etter antall vitenskapelige publikasjoner å dømme, allerede verdens tredje største nasjon på arktisk forskning.  Her er Norge bare slått av USA og Canada.

Hver tiende vitenskapelige, norske publisering i internasjonale tidsskrifter handler om nordområdene. Over halvparten av artiklene hadde medforfattere fra utenlandske institusjoner. De fleste artiklene er om biologi og geologi. De neste plassene innehas av samfunnsvitenskap og teknologi.

På tvers av fagene

Nå ønsker rektor Ole Petter Ottersen ved UiO mer nordområdeforskning på tvers av fagene.

– Universitetene har et betydelig ansvar for å ta vare på nordområdene på en god måte. Vi er opptatt av bærekraftig forvaltning, men utfordringene er uhyre komplekse. UiO har et spesielt fortrinn. Vi har det mest omfattende perspektivet på nordområdene av alle landets universiteter. Forskningen vår har stor faglig bredde, og så å si alle fakultetene våre er med, poengterer universitetets rektor.

Nordområdeforskning er mer enn naturvitenskap og teknologi.

– Vi snakker i høyeste grad også om humanistiske fag. En ting som gjør meg veldig vondt, er hvordan urbefolkningen blir påvirket av klimaendringene og utnyttelsen av naturressursene i nord.

Det bor fire millioner mennesker i Arktis, deriblant 40 ulike urfolksgrupper. Når permafrosten tiner, eroderer jorda. Det kan få konsekvenser for bosetningene, den økologiske balansen og det arktiske matfatet.

– Vi må derfor sikre oss at urbefolkningen kommer helskinnet igjennom dette, påpeker Ottersen.

Vil doble på Svalbard

Takket være gode kommunikasjoner og moderne infrastruktur, har Svalbard allerede trukket til seg polarforskere fra tretti nasjoner.

Norge har siden 1920 hatt suvereniteten over øygruppen.

– For å håndheve suvereniteten på Svalbard på en effektiv måte, må vi ha tilstedeværelse. Rent humoristisk kan man si at det holder med en sysselmann og et norsk flagg, men for å være seriøs: Det er et uttalt ønske at Longyearbyen skal være et helårlig, stabilt familiesamfunn med samme infrastruktur som vanlige norske byer, forteller Ole Arve Misund, direktør på Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS drives i nært samarbeid med universitetene på fastlandet.

UNIS har i løpet av de siste 22 årene blitt en av de største institusjonene i Longyearbyen, med 130 ansatte og 700 studenter.

Samtidig er det norske kullkompaniet Store Norske på Svalbard inne i en dyp økonomisk krise. Verden har et overskudd av kull. Prisene er lave. Dessuten er det politisk vanskelig å forsvare CO2-utslippene fra kull.

– For å opprettholde Longyearbyen, må andre aktører ta sin del av samfunnsansvaret, påpeker Misund.

Han er nå klar til å doble størrelsen på UNIS. I dag omfatter UNIS de fire fagene arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi.

– Vi ønsker å utvide med fagfeltene arktisk sikkerhet og samfunnsvitenskapelige fag, slik som forvaltning av nordområdene, og arktisk juss. Andre muligheter er ingeniørfag, kulturminnevitenskap og arktisk reiseliv. Dette er vel anvendte penger. Nasjonen får tilbake gode studenter med relevante kunnskaper om Arktis. Studentene blir dessuten drillet i Helse, miljø og sikkerhet, og tar derfor ofte ledelsen når de skal ut på felt andre steder i verden, sier Misund.

Misund poengterer at forskning og høyere utdanning på Svalbard er viktig for å bevare aktiviteten, og derigjennom suvereniteten på Svalbard.

Sysselmannen på Svalbard mener derimot at forskningen ikke betyr noe for suvereniteten.

– Norge har hatt suvereniteten siden 1920 og myndighetsutøvelsen siden 1925. Så vidt meg bekjent er det ingen som i fullt alvor mener at Norge ikke har full suverenitet i evig tid. Suvereniteten på Svalbard er klarlagt en gang for alle i Svalbardtraktaten. Derimot betyr forskningen avgjort mye for tilstedeværelsen. Det har over tid vært et poli tisk mål å ha et familiesamfunn på Svalbard. Når kulldriften reduseres, vil både forskning, utdanning og turisme bli viktigere for å kunne opprettholde et samfunn av et visst omfang. Samtidig er det viktig for oss at aktiviteten ikke fører til noen synlige skader på naturen, påpekte  daværende sysselmann Odd Olsen Ingerø da Apollon intervjuet ham på Svalbard i sommer.

Mer havforskning

Havområdet til Norge er seks ganger større enn fastlandet. Fire femtedeler av de norske havområdene ligger nord for polarsirkelen. Her skal det gjøres betydelig forskning i årene som kommer.

I august returnerte professor Yngve Kristoffersen ved Universitetet i Bergen og polfarer Audun Tholfsen etter et år på polisen i luftputefartøyet Sabvabaa, som betyr «flyter hurtig over» på inuitspråket. De hadde da gjennomført en rekke vitenskapelige målinger av både isen, havstrømmene, det marine livet, havbunnen og geologien langs Lomonosov-ryggen – en massiv og flere tusen kilometer lang, undersjøisk fjellkjede på tusen meters dyp i Polhavet.

Fridtjof Nansen, den mest berømte polarforskeren i historien, var professor i zoologi og oseanografi fra 1897 og utførte en rekke vitenskapelige observasjoner om havisen og havstrømmene på Fram-ekspedisjonen (1893–1896). Fram var det første forskningsskipet i norsk historie.

Nå bygges tidenes mest avansert forskningsskip, Kronprins Haakon, som skal sjøsettes høsten 2017. Skipet blir en 100 meter lang og 21 meter bred isbryter, som skal koste så mye som 1,4 milliarder kroner. Skipet har plass til 35 forskere og kan seile kontinuerlig i to måneder. Forskerne får muligheten til å fjernstyre arbeidsubåter ned til 6000 meters dyp. Skipet skal eies av Polarinstituttet. Havforskningsinstituttet skal stå for driften.

– Vi kan nå gå i Nansens fotspor. Vi ønsker en mer helhetlig forståelse av arktisk klima og arktisk økosystem i endring. Skipet gjør det mulig å fremskaffe helt nye data fra både over og under isen. Ved å forstå hva som skjer og hvorfor det skjer, vil vi være mer rustet til å forholde oss til de endringene som kommer, poengterer professor Nils Chr. Stenseth på Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO. Han er nestleder i styret for «Arven etter Nansen», som er et nasjonalt forskningssamarbeid mellom åtte forskningsinstitusjoner, deriblant landets fire største universiteter.

Her skal polarforskere kunne studere alt fra meteorologi, oseanografi, marinøkologi, isfysikk, marin geofysikk, økotoksikologi og marine økosystemer. De vil kunne bidra med den kunnskapen som trengs for å bedre varslingen av vær, isforhold, bølger og ising.

– Vi skal se på alt fra hvordan forurensningen har endret seg over tid og dynamikken mellom vær, plankton og hele den økologiske balansen i havet. Vi vil også se på hvordan klimaendringene påvirker det økologiske samspillet i det nordlige Barentshavet. Vi har allerede en mengde historiske data fra de siste 50 årene, men disse er hovedsakelig fra de sørlige delene av Barentshavet. Nå kan vi få tak i enda bedre data fra de områdene som er mest utsatt for klimaendringene, poengterer Nils Chr. Stenseth.

Prosjektet «Arven etter Nansen» har nå fremmet et forslag til regjeringen om 800 millioner kroner til havforskningen i nord, fordelt over fem år. Dette kan bli en av de største forskningssatsingene i Norge noen gang.

Kunnskapsdepartementet er positive

– Forvaltning og bærekraftig næringsutvikling i nordområdene krever omfattende forskning av høy vitenskapelig kvalitet. «Arven etter Nansen» kan gi viktige bidrag – og kan dessuten bidra til god utnyttelse av det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Hvordan regjeringen eventuelt vil følge opp «Arven etter Nansen»-initiativet, er en sak som vil bli drøftet i budsjettprosessene i årene fremover, poengterer statssekretær Bjørn Haugland i Kunnskapsdepartementet.