Her testes fremtidens helsetjeneste

Har du noen gang irritert deg over at kunnskapen til fastlegen din er mangelfull eller at han kommuniserer for dårlig med sykehus og andre instanser i helsevesenet? En av forklaringene kan være at fastlegen er overarbeidet. Han er ikke alene.

Også de andre aktørene i primærhelsetjenesten, slik som sykehjem, hjemmesykepleien og helsestasjonene, har for mye å gjøre. De blir pådyttet flere og flere oppgaver.

– Vi må forholde oss til stadig flere samarbeidspartnere og følge med på nye måter å kommunisere elektronisk på. Vi må kunne svare pasientene på alle mulige måter, og sørge for at de blir henvist til rett spesialist på sykehuset og sende dem til nye undersøkelser hvis den første henvisningen var et bomskudd. Dessverre får vi ikke mulighet til å følge opp alt. Vi drukner i oppgaver, fastslår fastlege Kenneth Sagedal på Sandvika legesenter og tidligere kommunelege i Vest-Telemark. Han har vært allmennlege de siste tjue årene og er universitetslektor en dag i uken på medisinstudiet ved UiO.

Nasjonalt forskningslaboratorium

Selv om arbeidspresset øker, har myndighetene bestemt at flere og flere pasienter skal behandles i primærhelsetjenesten.

– Det er billigst for samfunnet, forteller professor i sykepleievitenskap, Anne Moen ved Institutt for helse og samfunn på UiO.

Sykehusene behandler bare ti prosent av pasientene. Likevel foregår brorparten av den medisinske forskningen på sykehusene.

– Nitti prosent av pasientkonsultasjonene skjer i primærhelsetjenesten. Selv om oppgavene deres er blitt mer og mer krevende, er det forsket svært lite på arbeidshverdagen deres, poengterer professor i allmennmedisin, Elin O. Rosvold ved Institutt for helse og samfunn.

For å bøte på dette er kjelleren til Institutt for helse og samfunn gjort om til et hypermoderne, nasjonalt forskningslaboratorium, kalt UiO:eColab, for å studere de mange utfordringene i primærhelsetjenesten. Laboratoriet har allerede et samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge og med kommunehelsetjenestene i Oslo og Ål.

Simulerer legekontor og sykehjem

Laboratoriet har kostet tre millioner kroner og ble åpnet rett før jul. Her er det laget en tro kopi av både et legekontor og et behandlingsrom på sykehjem. Her kan forskere undersøke hvordan helsepersonell håndterer ny teknologi, hvordan de samarbeider med hverandre i team og hvordan de forholder seg til både pasienter, pårørende og sykehus.

Mellom de to rommene er det bygd et observasjonsrom, slik at forskerne kan følge med på og ta opp på video alt som skjer gjennom et enveisvindu. De har også muligheten til å ta opp video fra forskjellige geografiske steder – samtidig – for å studere hvordan helsepersonellet samarbeider med andre.

– Det innføres stadig nye samarbeidsmetoder og nye måter å behandle pasienter på. Det gjør samarbeidet krevende mellom fastleger, hjemmesykepleien, sykehjem og sykehus. Hvis pasienten flytter fra sykehjem til sykehus eller mellom sykehus, hender det at de som har ansvaret for å behandle pasienten, ikke får oppdatert informasjon. Det gjelder spesielt bruken av medikamenter, forteller Anne Moen.

I det nye laboratoriet kan helsepersonellet også trene på hvilke prosedyrer som fungerer best når det kommer inn uklare og ustabile pasienter som de ikke vet hva feiler.

En ny brikke i helsesektoren er kommunale akuttplasser, som har fått den lite spenstige forkortelsen KAD (Kommunal akutt døgnenhet).

– De pasientene som kommer til KAD, er for dårlige til å være hjemme, men ikke dårlige nok til å havne på sykehus. I forskningslaboratoriet kan vi øve på de rutinene som må til for å gi disse pasientene forsvarlig hjelp, forteller Kenneth Sagedal.

Avansert øvingsdukke

Forskningslaboratoriet skal også kunne brukes til å teste ut hvordan det er mulig å bruke simuleringer til å tilegne seg ny kunnskap.

I dag er simuleringer først og fremst vanlig på sykehus. Et eksempel er simuleringer av kikhullsoperasjoner, der legene kan øve seg på en datamaskin, før de opererer en ekte pasient.

Forskningslaboratoriet har anskaffet en avansert simuleringsdukke.

– Her kan vi øve på alt fra ultralydmålinger av fostre til å måle blodtrykk, sette inn sprøyter og kanyler og til å finne rett åre for blodprøver, noe som ofte kan være vanskelig på gamle pasienter, forteller medisinstudent på sjette året, Jon Viggo Dolva Sagedal.

Studentene får dessuten muligheten til å leve seg inn i hvordan eldre pasienter har det, slik som hvor vanskelig det er å bevege seg med reumatisme.

Trikset er å ta på seg tunge og stramme gjenstander rundt knær, albuer og andre steder på kroppen, for å føle hvor tungt det er å bevege seg.

Spesialhansker med elektriske signaler kan brukes til å demonstrere livet til pasienter med Parkinsons sykdom. Spesialhanskene sørger for skjelvinger i hendene.

– Da kan studentene selv kjenne hvor vanskelig det er å løfte et glass med vann, sier Dolva Sagedal.

Apollon testet hanskene og kan love leserne at dette ikke var noen behagelig opplevelse.

Forskningsbasert undervisning

Forskningslaboratoriet ønsker også å prøve ut nye undervisningsmetoder og se om de kan anvendes i den vanlige undervisningen.

– Her kan vi sjekke hvilke metoder som skal til for at studentene skal lære seg helt spesielle prosedyrer. Poenget er å gjøre så kontrollerte eksperimenter som mulig, før universitetet tar dem i bruk i den vanlige undervisningen sin, sier Elin O. Rosvold.

Noe av forskningen er myntet på nye undervisningsmetoder for dem som skal etterutdanne seg.

– Syke bor i dag lenger hjemme enn tidligere. Hjemmesykepleierne må derfor ta seg av dårligere pasienter enn før i tiden. Det krever ny kunnskap og ny teknologi.

Moderne instruksjonsvideoer.

Og sist, men ikke minst: Laboratoriet skal også brukes til å lage nye instruksjonsvideoer til e-læring på nett.

– Da slipper vi å gjennomføre opptakene på et vanlig legekontor, der vi må ta hensyn til taushetsplikten når vi filmer pasienter, forteller Kenneth Sagedal.