Forsker på gåsehudfølelsen

Har du noen gang blitt rørt til tårer av en video på YouTube? Eller fått gåsehud? Da har du opplevd kama muta. Forskere på Blindern undersøker fenomenet.

KAMA MUTA: En varm følelse i brystet, gråt, gåsehud, frysninger eller klump i halsen.  Følelsen framkalles gjerne på kino. Bildet er fra filmen Ringenes herre: Atter en konge fra 2003, der Liv Tyler spiller den vakre alveprinsessen, Arwen. Foto: NTB Scanpix

Husker du YouTube-videoen med løven Christian? Fikk du en klump i halsen av gjensynsgleden som løven viste da den fikk møte sine tidligere eiere – flere år etter at han var blitt sluppet fri? Fikk du tårer i øynene under filmen «Dagen er din», da elevene til John Keating (Robin Williams) hyllet læreren sin ved å gå opp på pulten og kalle ham for «Captain, my captain»? Da har du opplevd kama muta.

– Kama muta er sanskrit og betyr «beveget av kjærlighet». Det nærmeste vi kommer på norsk, er å bli rørt eller beveget, sier førsteamanuensis Thomas Schubert ved Psykologisk institutt.

IKKE FORSKET PÅ: – Opplevelsen av å bli rørt er et oversett felt innen psykologien. Og det til tross for at fenomenet alltid har vært der, påpeker Thomas Schubert. Foto: Tron Tronsdal

Kama muta oppleves ofte som en fysisk reaksjon. Schubert lister opp følgende kjennetegn:

– En varm følelse i brystet, gråt, gåsehud, frysninger eller klump i halsen. 

Schubert studerer fenomenet sammen med førsteamanuensis Beate Seibt på Psykologisk institutt, som også er samboeren hans. Schubert begynte å interessere seg for denne følelsen da han så Susan Boyle forbløffe dommerpanelet i talentprogrammet «Britain’s Got Talent».

– Både Beate og jeg ble begge veldig beveget av opptredenen hennes og begynte å gråte. Senere diskuterte vi programmet med en venn av oss. I motsetning til Beate og meg hadde hun ikke blitt spesielt berørt. For oss var det ubegripelig. Nysgjerrigheten vår ble vekket, og vi begynte å fundere på hva som fremkaller denne følelsen, forteller Schubert.

I forskningsprosjektet «Å bli rørt – en sosialrelasjonell emosjon» ser han og Seibt nærmere på hva som gjør at mennesker opplever kama muta. Sammen med Alan Fiske ved University of California, Los Angeles (UCLA), har forskerne studert folks reaksjoner når de blir vist ulike videoer med rørende innhold.

Testpublikummet har blant annet fått se videoen om løven Christian, og en video om amerikanske soldater som vender hjem til familien sin.

De som deltok, ble bedt om å beskrive hvordan de reagerte på det de fikk se.

– Vi ba dem beskrive hva de følte, hvilken fysisk reaksjon de fikk, og hva denne reaksjonen fikk dem til å gjøre. Følte de for eksempel for å ringe moren sin?

Populærkultur og sport

Kama muta er et utbredt fenomen innen populærkulturen. Hollywood-filmer, musikkvideoer og reklame går bevisst inn for å gjøre publikum rørt. De vet nøyaktig hvilke knapper de skal trykke på.

Ta for eksempel filmen «E.T.». Publikum gråt i strie strømmer i scenen der alle trodde E.T. var død. Da det viste seg at han likevel levde, var lettelsen enorm. Sorgen ble snudd til glede.

– Steven Spielberg er en mester i å fremkalle kama muta, fastslår Schubert.

– Det er helt typisk for opplevelsen av kama muta, at noe trist blir snudd til noe positivt. Kontrasten mellom det triste og det gledelige er stor, og da opplever folk kama muta.

Han er slått av hvor ofte populærkulturen fremkaller kama muta.

– For eksempel så jeg «Angry Birds»-filmen sammen med datteren min. Selv om det ikke var en kjempegod film, så ble jeg likevel beveget av slutten. Dette er interessant, hva er det som fremkaller disse følelsene?

Kama muta kan også knyttes til store sportsøyeblikk.

– Den stoltheten som man kjenner når landslaget vinner, er sannsynligvis også kama muta. Man føler seg knyttet til landet man kommer fra, og til andre nordmenn. Mange opplever også kama muta når de befinner seg i naturen, sier forskeren.

Også politikere kan fremkalle kama muta. Videoklipp av Obama, Hillary Clinton og Donald Trump ble også vist for et testpublikum.

– De som støttet Hillary Clinton, ble mye mer rørt av hennes reklamefilmer enn de som støttet Trump. Og omvendt, sier forskeren.

Lite forsket på

Det har vært lite forskning på hva den fysiske opplevelsen av å bli rørt, gjør med deg.

– Det som har overrasket oss mest, er at dette har vært et oversett felt innen psykologien. Og det til tross for at fenomenet alltid har vært der. Blant annet beskriver Charles Darwin tårer av gjensynsglede når fedre og sønner møtes etter ikke å ha sett hverandre på lenge. Også filosofen og psykologen William James (1842–1910) beskriver disse følels-ene.

Schubert tror at sosiale medier som Facebook og YouTube har gjort kama muta mer utbredt. Det er mer sosialt akseptabelt å gråte offentlig nå enn tidligere.

– Synet på det å gråte har forandret seg opp gjennom historien. I Frankrike, under den franske revolusjonen, var det helt vanlig for menn å gråte offentlig. Hvis en mann gikk på teater og ikke felte noen tårer, så var det noe galt med ham, sier forskeren.

Så selv om følelsen er eldgammel, er betegnelsen ny. I hvert fall i denne sammenhengen.

– Vi har valgt å kalle det for kama muta for å vise at det også ligger en teori, en hypotese bak.

Relasjoner mellom mennesker

En ting er at Hollywood-regissører er flinke til å trykke på de rette knappene slik at publikum blir rørt. Et annet aspekt er hva dette gjør med oss, som mennesker. Hvordan påvirker dette våre relasjoner til andre mennesker? Det vil forskerne finne ut. 

– Så langt har vi etablert selve fenomenet kama muta. Det vi ennå ikke vet, er hvor viktig kama muta er for folks velvære og sosiale relasjoner. Det er neste del av prosjektet. Vi vet at det å ha et godt nettverk, er svært viktig for folks helse. Ensomme mennesker dør tidligere enn mennesker som har et godt nettverk. Derfor er det interessant å se nærmere på hvilken rolle kama muta spiller for folks relasjoner. Er dette en følelse som fører folk nærmere hverandre? Det skal det bli spennende å finne ut, sier Schubert.

Av Toril Haugen
Publisert 11. mai 2017 10:52 - Sist endret 11. mai 2017 10:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere