Morkaken styrer livet ditt

Ikke alle graviditeter går som planlagt. Hvert år dør 2,6 millioner fostre verden over. I Norge dør 200 fostre i mors liv og ytterligere 300 allerede den første uken etter fødselen. Den vanligste årsaken er for dårlig morkake.

– Morkaken bestemmer hvordan livet vårt skal bli. Alle som har klart seg fint, har hatt en god morkake. Hvis morkaken svikter, går det ut over både vekten og veksten til barnet. I verste fall kan barnet dø, forteller patolog Gitta E. Turowski på Oslo universitetssykehus. Hun er en av landets fremste eksperter på morkaker og tok sist sommer doktorgraden om emnet på Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Morkaken er forbindelsesleddet mellom mor og barn og skal sørge for at barnet får nok næring, surstoff og hormoner.

Patologene anbefaler at 15 til 20 prosent av alle morkaker undersøkes etter fødselen. Det dreier seg først og fremst om morkakene til de fostrene det har gått galt med, men også morkakene til misdannete barn og barn med lav vekt, morkakene til kvinner med sukkersyke og for høyt blodtrykk og de morkakene som ikke ser normale ut.

– Vi vil finne ut hvorfor det gikk galt under svangerskapet og vurdere risikoen for at det samme skal skje igjen.

Hvis patologene finner feil i morkaken, slik som sirkulasjonssvikt, kan de anbefale klinikerne å gi moren blodfortynnende midler i hennes neste svangerskap.

Uheldig med svangerskapsdiabetes

Patologene undersøker også morkakene til dem som får svangerskapsdiabetes.

– Barna deres har større risiko for diabetes og hjerte- og karproblemer senere i livet. Noen av morkakene får færre blodkar og mer bindevev. Det kan skade veksten til fosteret.

En ting er å undersøke morkaken etter fødselen. Noe annet er å undersøke tilstanden til morkaken mens den ennå er i magen.

Turowski ønsker nå å finne biomarkører som skal gjøre det mulig å oppdage hvordan svangerskapsdiabetes påvirker både fosteret, morkaken og ungens helse senere i livet.

– Noen ganger klarer ungen seg helt fint. Andre ganger dør den i mors mage. Morkaker har en enorm reservekapasitet, men vi vet ikke hvorfor noen morkaker kompenserer og hvorfor noen ikke kompenserer for svikt.

Det er dessuten ingen klar sammenheng mellom størrelsen på morkaken og veksten til barnet.

Halvparten av morkakene til mødre med svangerskapsdiabetes har normal størrelse. Tretti prosent av morkakene er for små, mens tjue prosent er for store.

– Det er derfor viktig med biomarkører som forteller hvordan morkaken og barnet utvikler seg.

Vi har funnet noen biomarkører som statistisk sett er korrelert med sukkersyke i svangerskapet, men det kreves mer forskning for å finne ut av dette.

Ting tyder på at det ikke er mulig å finne disse biomarkørene i mors blod. Svaret ligger etter all sannsynlighet i blodet til fosteret eller i navlestrengen, men slike blodprøver er risikable å ta.

Internasjonal standard

Jo flere morkaker patologene undersøker, desto større er muligheten til å finne sammenhenger og forstå hva som har gått galt i det enkelte tilfelle.

– Med mer kunnskap kan vi redusere risikoen for at mødre opplever de samme problemene i neste svangerskap.

Uheldigvis har det frem til i dag ikke vært en internasjonal standard for hvordan morkaker skal undersøkes. Uten en slik standard har det ikke vært mulig å sammenligne morkaker over landegrensene.

Gitta E. Turowski har i doktorgraden sin lansert et internasjonalt klassifiseringssystem for patologisk morkake-diagnostikk. Systemet er allerede tatt i bruk i flere land.

Patologene ser etter hvordan morkaken ser ut, hvor stor den er, hvor på morkaken navlestrengen er festet og hvor lang den er. De skjærer ut centimetertynne skiver og ser etter infarkt og blødninger. De tar også ut noen snitt til mikroskopiske undersøkelser.

– Ved å bruke den samme metoden internasjonalt, blir det enklere å diskutere funnene.

Turowski ivrer også for å lage diagnoser som klinikerne og jordmødrene forstår. Patologer har tradisjonelt sett sittet mye for seg selv og stilt diagnoser som er vanskelige å forstå for klinikerne.

– Vi har ofte møte med klinikerne for å forklare hvorfor det er viktig å sende morkaken til patologisk undersøkelse, og hva slags informasjon patologen trenger for å kunne gjøre fornuftige undersøkelser og gi gode tilbakemeldinger.

Da Turowski startet å jobbe med morkaker på Oslo universitetssykehus for ti år siden, fikk hun tilsendt 270 morkaker i året. Nå får hun 1500.

– Klinikerne og jordmødrene er blitt mye mer oppmerksomme på hvor viktig det er å undersøke morkaker. 

Tvillinger

Turowski påpeker at det også er viktig å studere morkaker fra eneggete tvillinger.

Toeggete tvillinger har hver sin morkake, mens de fleste eneggete tvillinger deler på morkaken.

– Noen ganger er ikke blodtilførselen balansert. Da blir den ene tvillingen større enn den andre. I verste fall kan den ene tvillingen dø.

Turowski har videreutviklet en metode som brukes til å slå fast hvor mye blod som har gått til hver av tvillingene.

Virusinfeksjon

Av og til finner patologene inflammasjon i morkakene. Dette kan skyldes virusinfeksjon.

– Virus er smarte. De angriper og stikker av gårde. Virusene kan føre til alvorlige skader på fosteret, som misdannelser, vekstreduksjon og død.

Virusinfeksjonen kan starte med noe så uskyldig som en forkjølelse eller tarmirritasjon hos moren.

– Vi patologer er flinke til å oppdage bakterielle infeksjoner i morkaker. Derimot er vi dårlige til å diagnostisere virusinfeksjoner. Vi ønsker derfor å finne biomarkører som kan slå fast om det er virusinfeksjon i morkaken tidlig i svangerskapet, og om dette utgjør en risiko for fosteret, påpeker Gitta E. Turowski