Her skapes fremtidens arbeidsplasser i bioteknologi

UiO har mer enn tusen forskere i livsvitenskap. Bare et fåtall av dem kommersialiserer ideene sine. Nå kan gründerspirer teste ut forretningsideene sine i det nye bioteknologiske laboratoriet Sharelab i Forskningsparken i Oslo. Laboratoriet er spekket med alt det utstyret gründerne trenger.

– Den norske helseindustrien er liten. Biologer, kjemikere og farmasøyter har begrensete muligheter til å få seg relevante jobber i det private. Derfor trenger de hjelp til å skape sine egne arbeidsplasser. Her på Sharelab kan de teste ut ideene sine og bygge opp sitt eget selskap, understreker Esben A. Nilssen, daglig leder av nye Sharelab.

Han regner med at de fleste gründerne i snitt vil være på Sharelab i atten måneder.

– Målet vårt er å skape femti nye bioteknologiske selskaper innen 2020. De som lykkes, kan gjøre det stort. Hvis hvert selskap genererer ti arbeidsplasser, kan vi få 500 nye arbeidsplasser. Det er et beskjedent anslag, mener Esben A. Nilssen. Det bioteknologiske laboratoriet ble åpnet av statsminister Erna Solberg i mars. Da hun ble intervjuet av UiO-avisa Uniforum under åpningen, trakk hun frem at det nye laboratoriet kunne føre til flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

Serie-innovatør

Professor Inger Sandlie på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo håper Sharelab vil friste flere gründere til å komme på banen.

– Her kan studenter, stipendiater og postdoktorer få muligheten til å skape sin egen arbeidsplass for fremtiden. Dagens bioteknologiselskaper er ofte dannet av serie-innovatører. Når terskelen for å komme i gang gjøres lavere, får du med deg flere forskere. Da får du et langt større mangfold av selskaper, forteller Inger Sandlie.

Inger Sandlie har dannet en rekke bioteknologiselskaper og var den første som fikk universitetets innovasjonspris. For noen år siden fikk hun den første æresprisen til Inven2, innovasjonsselskapet til UiO og OUS, for sin innovasjon nummer hundre.

Hun var med på å lage patentet til Vaccibody. Siden oppstarten er aksjekursen hundredoblet. Ideen til selskapet er å endre kreftbehandlingen med en kreftvaksine tilpasset den enkelte pasient. I april var selskapet kommet så langt at de kunne begynne å teste kreftvaksinen på mennesker.

Én million

Inger Sandlie poengterer at det er dyrt å starte et bioteknologisk selskap. Et eget laboratorium koster raskt én million kroner.

– Du må ta mange avgjørelser som hvilket utstyr du tenger, hvor du skal få tak i det og hvor stort laboratoriet skal være. Med tilgang til Sharelab blir terskelen for å komme i gang, mye lavere. Det viktigste poenget mitt er likevel alminneliggjøringen. Med et slikt laboratorium blir det tydelig for alle som satser, at mange har gjort dette før deg.

Formelt sett må alle forskere med en kommersiell idé, kontakte innovasjonsselskapet Inven2. Dette er blitt obligatorisk med den nye universitetsloven fra 2003. Eventuelle inntekter blir broderlig fordelt mellom oppfinnerne, universitetet og Inven2, med en tredjedel til hver.

Når Inven2 og forskerne er kommet til enighet, kan forskerne etablere seg på Sharelab.

Gründerne er også avhengige av investorer.

– Vi har allerede eksempler på at investorer har tjent penger på å investere i bioteknologi. Vi kan derfor vise til finansielle suksesser. De nystartete bedriftene kan dessuten få støtte fra Inven2s og Radiumhospitalets forskningsstiftelse, påpeker Inger Sandlie.

Tungt å kommersialisere

For sytten år siden startet UiO-professorene Petter Lyngstadaas og Jan Eirik Ellingsen på Det odontologiske fakultet selskapet Corticalis.

– Dette er et spinnoff-selskap fra universitetsforskningen vår, forteller Jan Eirik Ellingsen.

Corticalis har utviklet et syntetisk og porøst beinmateriale som kan hjelpe kroppen å reparere skader i kjevebein.

Nå er odontologene på Sharelab for å kommersialisere ideen sin videre og teste oppfinnelsen på mennesker.

– Vi var forut for vår tid. Veien har vært lang, og vi har møtt mye motstand. Det har vært lite aksept for kommersialisering av forskningsresultater på UiO. Det var den gang ingen kultur for å drive med kommersialisering, forteller professor Håvard Haugen, som nå er en av de fem medeierne i innovasjonsbedriften.

I dag drives Corticalis av fem vitenskapelige ansatte på Det odontologiske fakultet. Siden bedriften ble dannet i 2001, har kvintetten brukt 23,6 forskningsmillioner på selskapet. Drøye halvparten er fra Forskningsrådet og EU. Resten ble sopt inn da de solgte et patent til et stort sveitsisk selskap.

– Salgsintektene av patentet gikk rett tilbake til forskningen. Vi har ikke tatt ut lønn, men brukt pengene på fire doktorgrader og 22 vitenskapelige dokumenter, forteller Jan Eirik Ellingsen.

For å komme videre må de ha mer kapital.

– Da trenger vi langsiktige investorer. Vi må dessuten ha folk med kommersiell erfaring i selskapet. Disse personene møter vi ikke på universitetet.

To nye oppfinnelser

Odontologene er klare med ytterligere to oppfinnelser.

Den ene er et nytt peptid. Et peptid er en del av et protein. Peptidet deres stimulerer dannelsen av vev og bein.

– Stoffet vårt kan reparere huden og kan brukes både ved brannskader, solskader, i krem mot rynker og aldring.

Et lignende peptid finnes i fiskeskinn. Fiskeskinn er blitt brukt til å legge over sår som ikke vil gro.

– Vi har syntetisert dette peptidet, sier Jan Eirik Ellingsen.

Den andre oppfinnelsen er kommet lengst. Én av fem får alvorlig tannkjøttbetennelse. Da løsner tennene. I dag kan sykdommen behandles med kirurgi og bredspektret antibiotika.

– Vi har laget en antibakteriell rensekrem som sammen med gel sprøytes i tannkjøttlommen der betennelsen er. Stoffet vårt ødelegger membranen til bakteriene og dreper dem. Her tror vi at det er kort vei til markedet.

Odontologene mener Sharelab gir dem større muligheter til å nå ut i markedet.

– Med Sharelab kan vi samarbeide med universitetet på en helt annen måte. Her er det aksept for å kommersialisere forskningsresultater. Det at samfunnet får glede av forskning, burde være mye viktigere enn om vi bare diskuterer vitenskapelige funn, sier Håvard Haugen.

Han er likevel mer nøktern enn Esben Nilssen og påpeker at mange faller fra på veien.

– Bare én av hundre gründere lykkes, poengterer Håvard Haugen.

Kampen mot bakterier

En annen bedrift som nettopp har startet på Sharelab, er i gang med å kommersialisere en helt ny oppfinnelse mot biofilm. Biofilm består av bakterier som har hektet seg sammen. Det dannes ofte på innsiden av vannrør, på tenner og i sår. Biofilm og groe fester seg også lett på undersiden av skip. Da økes friksjonen mot vannet. Det er svært uheldig. Skipene trenger da 20 prosent mer drivstoff.

– Det gjelder derfor å hindre bakteriene i å lage biofilm. Når biofilmen først er der, er det mye vanskeligere å bli kvitt den, poengterer Mari Espelund i Inhibio.

Biofilm er også et stort problem der oppdrettsfisken blir slaktet. Her dannes det  bakteriebelegg oppå både stålkar og plastkar. Hvert døgn må fiskeslakteriene vaskes ned og skrubbes i mange timer. I dag blir biofilmen vasket bort med kjemiske stoffer som kalles biocider. Behovet er enormt. Det globale biocidmarkedet er i dag på hundre milliarder dollar.

Biocider er ikke akkurat miljøvennlige. De er giftige. De nye biocidreglene i EU skal nå sørge for å fase ut en del av de verste stoffene. Inhibio mener de har funnet frem til stoffer som hindrer biofilm.

– Stoffene forstyrrer trolig kommunikasjonen mellom bakterier.

I første omgang vil de bruke stoffene i fiskeslakterier. Forretningsideen deres er å legge et antibakterielt middel på strukturplast for å unngå biofilm.

De har to muligheter: Enten å spe middelet inn i plasten eller legge det som et belegg oppå plasten.

– Vi må teste ut mange ting. Noe av det viktigste er å sjekke ut om stoffene fungerer mot bakteriene i det aktuelle miljøet og om stoffene lekker ut av materialene over tid. Dokumentasjonen vår viser at stoffene er miljøvennlige og virker selv i små konsentrasjoner, forteller Mari Espelund.

Firmaet består så langt av to personer. Mari Espelund med doktorgrad i bioteknologi er den ene. Den andre er Kim Heglund. Han er hentet inn for å kommersialisere de nye stoffene. Ett patent er allerede klart.

Inhibio samarbeider med et par store bedrifter som har den kunnskapen Inhibio trenger om hvilke typer bakterier som finnes i ulike vannmasser, som alt fra indre Oslofjord til Nordsjøen, i dypt og grunt vann.

Likevel er de to gründerne langt fra målet.

– Det er en lang vei å kommersialisere forskning, særlig innen bioteknologi og medisin. Det handler ikke bare om å patentere en god idé. Vi må også tenke på det regulatoriske og få med folk som kan lage avtaler og har erfaring fra forretningslivet, forteller Kim Heglund.

Den klassiske trappetrinnsmodellen som Forskningsrådet bruker for å beskrive den teknologiske innovasjonen fra idé til forretning, er på ni steg. Så langt har Inhibio bare kommet til steg tre.

Kim Heglund kaller mange av de neste stegene for dødens dal. Den største bøygen er stor nok kapital, stabile investorer og industriell uttesting i vaskeekte omgivelser.

– Vi må ha partnere som er store i markedet, og vi må vite om det er lurt å lisensiere produktet eller holde oppdagelsen hemmelig. Det store spørsmålet er også hvem du skal gå til sengs med. Går du til sengs med den ene, vil ikke den andre, forteller Kim Heglund.

Han mener Sharelab er bindeleddet mellom akademia og den kommersielle verden.

– Mange bedriftslaboratorier er for spesialiserte for oss. Bedriftene hadde dessuten kikket oss over skuldrene og tatt ideene våre. Du må ikke glemme at verden der ute er brutal. Hvis du har en god idè og snakker med en av de store, har du som blåøyd akademiker ikke mye å stille opp med. I Sharelab kan vi samarbeide med de andre gründerne om metodene våre, samtidig som vi kan holde forretningshemmelighetene for oss selv, poengterer Kim Heglund.