En høyst uvanlig allianse

Hinduekstremismen som sto bak drapet på Gandhi for 70 år siden, har nå spredd seg til resten av verden og støtter Donald Trump og Brexit.

ALLIERTE: Indias Narendra Modi og USAs Donald Trump møtte hverandre på Filippinene i november 2017. Foto: NTB/Scanpix

Ekstremismen er global. I Storbritannia og USA finnes et voksende mindretall av ekstremistiske hinduer som er inspirert av et historisk muslim- og venstresidehat i hjemlandet India.

– Blant etniske minoriteter og innvandrere finnes det enkelte som er svært høylytte i sin støtte til populistiske og radikale høyrebevegelser. Den indiske diasporaen er et tydelig eksempel på det.

Det forteller forsker Eviane Cheng Leidig ved Universitetet i Oslo.

BARBARISKE OG VOLDELIGE: – Det er blitt viktig for hinduene å skille seg fra muslimene, som blir sett på som barbariske og voldelige, forteller Eviane Cheng Leidig. (Foto: Morten S. Smedsrud)

Leidig er opprinnelig fra USA, men jobber i dag som forsker på ekstremismesenteret ved UiO.

Man kunne kanskje tro at innvandrerbefolkningen, på tvers av religiøse og kulturelle skillelinjer, så på hverandre som støttespillere i den nye majoritetskulturen de befinner seg i. Slik er det ikke.

 – Det er det som er paradokset. De allierer seg med majoriteten mot andre minoriteter. I hinduenes tilfelle er det muslimene som er den store fienden, forteller Leidig.

Lange historiske røtter

Hinduekstremismen kan spores tilbake til kolonitiden på 1800-tallet. Nasjonalistiske ideologer pekte tilbake på en «gyllen tidsalder» i landets historie, før britene hærtok India. I denne ideologien var hinduene heltene. Det fantes ingen plass for muslimer.

– Hindunasjonalismen så ikke bare britene som sin motstander. Også muslimer ble pekt ut som «utlendinger» og «inntrengere», forteller Leidig.

Imperiet førte dessuten en politikk som satte de lokale folkegruppene opp mot hverandre. Da britene først gikk med på valg i 1909, kunne hinduer bare stemme på hinduer og muslimer bare på muslimer.

Det er dokumentert at hinduistiske nasjonalistiske ledere hadde kontakt med fascister i Italia og senere det nazistiske Tyskland på 1920- og 1930-tallet.

– Militarisering med sikte på å skape orden i samfunnet, ble ansett som et alternativ til demokrati, som ble sett på som en britisk verdi.

Enkelte hindunasjonalister adopterte dessuten Hitler-Tysklands raseideologi.

– Lederen for organisasjonen Hindu Mahasabha så på Hitlers behandling av jødene som en mulig løsning på Indias «muslimske problem», forteller Leidig.

Den indiske nasjonalkongressen, som Gandhi var knyttet til, var ansett som venstreorientert og muslimvennlig. Gandhis rolle i delingen av India i en muslimsk del – Pakistan – og en hinduistisk del – India – var det uttalte motivet til hindunasjonalisten Nathuram Godse da han drepte landets åndelige leder med tre skudd 30. januar 1948, kun måneder etter at britene forlot sitt imperiums juvel.

Fyrt opp av Trump

Ideen om muslimen som «den andre», og noe man ønsker å ta avstand fra, lever i beste velgående.

Etter 11. september 2001 er det ikke bare historiske grunner som gjør at mange indiske innvandrere til USA og Storbritannia er fiendtlige mot muslimer. Den sosiale og politiske virkeligheten gjør det opportunt å ta avstand fra islam.

– Det er blitt viktig for hinduene å skille seg fra muslimene, som blir sett på som barbariske og voldelige, forteller Leidig.

Den islamofobe retorikken under Brexit-kampanjen og Trumps presidentskap har ytterligere antent en allerede islamkritisk, indisk diaspora i disse landene.

– En organisasjon kalt Den republikanske hinduistiske koalisjonen, kjempet på vegne av Trump under det amerikanske valget. I Storbritannia jobbet hinduekstreme for UKIPs Nigel Farage, og for at britene skulle forlate EU, sier Leidig.         

Og Trump gir tilbake til sine støttespillere. I en tale rett før han ble valgt til president, roste han Indias rolle i kampen mot radikal, islamsk terrorisme.

– I denne talen benyttet Trump seg av kjent hindunasjonalistisk retorikk, med vekt på anti-muslimsk angst, hvor islam blir sett på som en utenlandsk trussel mot indisk sikkerhet.

Dette betyr på ingen måte at alle hinduer i USA og Storbritannia støtter høyrepopulistisk politikk. 30 prosent av hinduene i Storbritannia stemte for Brexit og 16 prosent av inderne i USA stemte for Trump.

– Men de som gjør det, er svært høylytte og tar mye plass, forteller Leidig.     

Ekstrem, ikke-voldelig

Hinduekstremismen i hjemlandet India er ofte voldelig. Det aspektet er ikke eksportert til hinduenes nye hjemland.

– Dette gjør at de kan peke på muslimene som de usiviliserte og voldelige. Hinduene spiller med dette rollen som «den gode innvandrer», til forskjell fra muslimene som de hevder det hefter en rekke problemer ved.

Forskeren vil likevel kalle mange hindunasjonalister for ekstremister.

– De er det kanskje ikke i handlinger, men de er det i ideologi og retorikk. De benytter seg av høyreekstreme teorier med røtter i hat mot muslimer, og tar ofte til orde for eksklusjonstiltak overfor muslimsk innvandring og muslimsk, religiøs praksis.

I tillegg til muslimene, har hinduekstremistene, som populister og ekstremister for øvrig, valgt seg ut den politiske venstresiden som hovedmotstander.

– De bebreider venstresiden for å slippe inn innvandrere til de vestlige samfunnene.

– Har de en logisk blindflekk for at de selv er innvandrere til Storbritannia og USA?

– Ja, men igjen koker dette ned til «god innvandrer»-ideen. Hinduene ser seg selv som assimilert i Vesten, mens muslimer fortsatt er de «andre», som ikke har integrert seg i vestlige samfunn.

Blomstrer i sosiale medier

De sosiale mediene spiller en sentral rolle i dagens politiske diskurs. Donald Trump tiltrekker seg støttespillere, og frastøter meningsmotstandere, daglig gjennom mikrobloggtjenesten Twitter. I Storbritannia brukte partiet UKIP sosiale medier som en måte å bygge støtte til Brexit.

Forsker Leidigs metode er tilpasset denne virkeligheten.

– Jeg kartlegger disse politiske bevegelsene gjennom sosiale medier, særlig på Twitter.

Ny teknologi har gjort at utflyttede hinduer har lettere for å ha kontakt med hjemlandet, og omvendt. Leidig kaller denne utvekslingen av informasjon og ideologi for «langdistansenasjonalisme».

– Det er en syklisk prosess, der diasporaen finner sine «røtter» i hjemlandet og gjør at hindunasjonalismen blomstrer, forteller Leidig.

De utvandrede blir ofte «mer katolske enn paven».

– De føler på et tap av hinduistisk identitet, tradisjon og verdier i møtet med vestlig materialisme, forbruk, umoral og korrupsjon.

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 7. feb. 2018 11:20 - Sist endret 16. feb. 2018 10:38

En veldig reflektert og opplysende artikkel.

Muhammad Usman Awan - 16. feb. 2018 21:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere