Sopp kan rense jorda

Trude Vrålstad er post.doc i mykologi og molekylær økologi med fokus på mykorrhiza, det vil si ”sopprot”. Hun har gjort funn i sin doktoravhandling som vil kunne få betydning for hvordan vi i framtiden kan tenkes å rense og beplante jord som er ødelagt av industrien. Dette er dermed et eksempel på at det stadig blir gjort nye oppdagelser i et ungt forskningsområde som mykologi. – Hver eneste rottupp på alle bartrær og løvtrær er kapslet inn med sopp. Dette er mykorrhiza-sopp som lever i et lykkelig ekteskap med treet der sopp og tre utveksler hva de trenger: Sopp får sukker fra plantene og skaffer til gjengjeld plantene vanskelig tilgjengelig mineralnæring fra jorda, sier hun.

Fenomenet sopprot ble beskrevet på slutten av 1800-tallet, men det har tatt lang tid å finne ut hvilke sopper det dreier seg om og deres betydning for det grønne livet på Jorda. I dag vet man at rundt 6000 sopparter danner sopprot med trær, men det er trolig mange flere involverte sopparter som ennå ikke er kjent. Hvem er de, og hva er det egentlig soppene driver med der under jorda?

Å finne ut av dette med molekylær hjelp, representerer en revolusjon innenfor mykologi og økologi, sier Vrålstad.

På familieferie

Det viste seg at soppene drev med en hel masse der under jorda.

– Hvordan fikk du interesse for disse sopprøttene? – Trond Schumacher, min veileder på hovedfag og doktorgrad, introduserte meg til en fascinerende verden av sopp og deres ymse levemåter. Men det som ble avgjørende for mye av min doktoravhandling og det jeg jobber videre med nå, er en ferietur med min mann – som også er biolog – og barn til gruvesamfunnet i Folldal. Vi så rester etter gruvedriften i skogsområdene rundt Folldal sentrum i form av store ørkenliknende slagghauger som blant annet inneholder giftige konsentrasjoner av tungmetaller. Det var lite som vokste der, men enkelte unge individer av furu, bjørk og lyng hadde etablert seg i den giftige jorda. Dette skjer også andre steder i verden der store utslipp av tungmetaller har ødelagt jorda

.

– Hvordan kan det skje? – Mange har trodd at plantene selv er motstandsdyktige, men nyere forskning, for eksempel fra Belgia, viser at mange planter får kjærkommen hjelp fra mykorrhizasopp. Vi tok med noen av slagghaugplantene hjem, og siden jeg var hjemme med baby, ble mye av undersøkelsene gjort på kjøkkenbenken. Mykorrhizasopp kan med andre ord hjelpe planter til å leve i sterkt forurenset jord og vil, med tiden til hjelp, kunne bidra til å rense jorda for tungmetaller. Vi har grunn til å anta at soppene jeg nå undersøker, har denne gode egenskapen, sier Vrålstad.

Forskning med forhåpninger

SOPPROT: Det var denne typen sopprot Trude Vrålstad fant mest av på plantene som vokste på slagghaugene i Folldal, og som hun nå skal jobbe videre med i Belgia.  Foto: Trude Vrålstad (©)

Til høsten reiser hun til Belgia som en del av forskningsprogrammet for å studere dette nærmere. Mann og to barn er med på lasset. Dersom det viser seg at soppene har denne miljøfremmende egenskapen, vil de kunne brukes i områder i verden hvor industrielle utslipp av tungmetaller har ødelagt og fortsatt ødelegger grunnlaget for plantevekst. Trær vil da kunne plantes ut sammen med spesielt egnete sopper, og kombinasjonen av disse vil kunne bidra til vellykket gjenvekst samt rensing og stabilisering av jorda.

– Visste man ingenting om denne type sopp fra før?

– I løpet av 1990-tallet har fenomenet blitt beskrevet for noen få sopparter. I soppgruppen jeg studerer, kjente man til én art. Den er meget berømt fordi den er motstandsdyktig mot tungmetaller og kan beskytte lyngplanter som røsslyng og blåbær mot tungmetallforgiftning. Resten av slekta fant vi altså på slagghauger i lykkelig samliv med furu og bjørk.

– Det var der jeg oppdaget at røttene var smekkfulle av en spesiell type sopprot dannet av en svart og ukjent sopp. Noen mykorrhizasopp har evne til å binde opp høye konsentrasjoner av tungmetaller uten selv å ta skade og hindrer i samme slengen tungmetallene i å forgifte plantene, forklarer Vrålstad.