Prostitusjon og politikk

Sosiologen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi arbeider med et prosjekt som heter Nordisk prostitusjonskontroll – en sammenlikning.

– Jeg sammenlikner politiske diskusjoner om prostitusjonskontroll i Norge, Sverige og Danmark, sier May-Len Skilbrei, og mener dette kan si mye om hvordan de tre landene som samfunn håndterer fenomenet prostitusjon.

Skilbrei har forsket på prostitusjon til og fra i ti år. Tidligere har hun gjort feltarbeid blant kvinner som selger sex i Oslo, på massasjeinstitutter og på gata. Da fikk hun se i praksis hvordan mer generelle samfunnsdebatter og politiske tiltak virket på mikronivå og hvordan hverdagen til de prostituerte ble preget av avisskriverier og aksjoner fra kommunen, politiet og utlendingsseksjonen.

Hun har også sammenliknet rammebetingelser for innendørsprostitusjon i Norge og Danmark. Da sammenliknet hun lovgivningen i de to landene og hvordan den brukes.

– Dette ga meg interessen for å gå videre med mer politiske spørsmål knyttet til prostitusjon, og mer kontrollspørsmål, sier Skilbrei.

Interessante forskjeller

Norge, Sverige og Danmark hadde inntil nylig nærmest identisk prostitusjonslovgivning og har håndtert prostitusjon likt. Derfor mener Skilbrei dette er en perfekt sammenlikning.

– Disse landene er like på mange områder, men har noen interessante forskjeller i synet på statens rolle i håndteringen av sosiale problemer.

Alle tre land har hatt en hallikparagraf, en utuktsparagraf og en løsgjengerparagraf som til ulike tider og i ulik grad er blitt rettet mot prostitusjonsmarkedet.

Hallikparagrafen brukes en håndfull ganger i året, mens de to andre ikke har blitt brukt. Utuktsparagrafen gikk i 1999 ut av den danske lovgivningen, mens man i Sverige da fikk inn sexkjøpsloven – forbud mot å kjøpe sex eller å forsøke å gjøre det.

– Sammenlikningen min gjøres i lys av de nye endringene. Ingen av landene har brukt legalstrategier i stor grad, men har fokusert på sosiale tiltak. Det har også vært krefter i alle tre landene som har definert prostitusjon som et sosialt problem, sier Skilbrei.

Et sosialt problem?

– Hva er hovedforskjellene i diskusjonene?

– I Sverige har man definert prostitusjon veldig klart utad som seksualisert vold. Debatten har gått i 30 år, og kulminerte i en politisk kvinnekoalisjon i 1998, da kvinner på tvers av partigrenser fikk innført sexkjøpsloven, sier sosiologen. Også i Norge er det ifølge Skilbrei et utbredt syn at prostitusjon er seksualisert vold. Men til tross for at man i Norge har hatt kriminaliseringsdebatter innad i partier og på Stortinget de siste 15 årene, har det ikke endt i et reelt forsøk på kriminalisering.

I Danmark derimot, er det en minoritet som står for det ståstedet, og det settes ikke på agendaen som et sosialt problem på samme måte som i Sverige og Norge. Likevel foregår mye sosialt arbeid der med utgangspunkt i at prostitusjon er seksualisert vold.

– Hvis man ser på praksis, håndteres prostitusjon ganske likt i Norge, Sverige og Danmark, men det er store forskjeller i hvordan man snakker om det, sier Skilbrei.

Sverige har en sterkere motstand mot prostitusjon enn det de utviser i praksis, mens Danmark sier at dette ikke er et problem, men setter inn omtrent like mye ressurser som Sverige.

– Da er det interessant å se på hvorfor det er så viktig i Danmark å si at dette ikke er et problem, og hvorfor det i Sverige er viktig å si at dette er et enormt problem, sier Skilbrei.

Hun mener det handler om nasjonale identiteter og forståelsen av seg selv som likestillingsnasjon. For danske politikere er det viktig å bekrefte at Danmark er en liberal nasjon hvor mye skal være lov. Mens i Sverige, hvor man har en lang tradisjon for en sterk stat, anses private problemer som samfunnsproblemer. – For meg er det interessant at meningsproduksjonen på politisk nivå ikke henger på greip verken i forhold til erfaringer som prostituerte har gjort seg eller på praksisen som den er utøvd på lokalnivå både av politi, sosialarbeidere og naboer. Prostitusjon er like stigmatisert i Danmark som i Sverige, sier Skilbrei.

– Hvilken retning tar debatten i Norge?

– Norge har ikke gått i noen retning. Det er stemning for status quo. Ikke fordi det er så bra, nødvendigvis, men fordi endring er skummelt. Kanskje det er det trauste norske?

Politikk og praksis

Skilbrei synes det er interessant å se på båndet mellom de politiske diskusjonene og hva som skjer i praksis.

– Det er ikke sikkert at slike dramatiske endringer som sexkjøpsloven i Sverige har noen konsekvenser for hvordan man lever livet sitt, sier Skilbrei.

– Tror du det kommer en kriminalisering på sikt i Norge?

– Det er selvfølgelig en mulighet for det, men det tror jeg er langt frem i tid. Og mye skal endre seg før det blir stortingsflertall for kriminalisering.

Skilbrei synes det er interessant å se at diskusjonen om kriminalisering går i de kvinnepolitisk utvalgene i partiene og ikke i de generelle diskusjonene i partiene.

– Selv om jeg ikke tror det kommer noe konkret ut av diskusjonen, er det viktig at man forholder seg til prostitusjonen, hva man mener den er og hva som bør gjøres.

Skilbrei tror den norske tilnærmingen til prostitusjon i økende grad vil måtte forholde seg til internasjonale vedtak i både EU og FN.

– Kriminalisering er ikke et universalbotemiddel. Store nasjonale forskjeller gjør at botemidlet ikke blir det samme, sier Skilbrei.

Hun kan ikke se for seg at kriminalisering av prostitusjon løser problemet i et liberalt land som Nederland.

– Det er ikke en løsning som passer Nederland og nederlandsk politikk. I Norge og Sverige aksepterer vi en sterk stat som kontrollerer i mye større grad enn de fleste steder. Så hvis det er noe sted kriminalisering kan bli akseptert som en løsning, er det her. De fleste andre steder ville det blitt oppfattet som et overgrep hvis staten blander seg inn i hva som skjer i senga, så lenge det er to voksne som er med på det av fri vilje, sier Skilbrei.

Skilbrei gransker debatter i nasjonalforsamlingene, folkevalgtes uttalelser i mediene, partiprogrammer, og forskjellige fora for diskusjoner om prostitusjonskontroll.