Løser tanngåtene

– Norge var tidlig ute med å etablere rettsodontologien som fag i forhold til andre land og har en svært høy oppklaringsrate når det gjelder identifisering av døde på bakgrunn av tannforholdene, sier professor Tore Solheim. Han er en nestor innen fagfeltet og leder nå et forskningsprosjekt om identifisering av døde.

FINNER IDENTITET: Tore Solheim er en nestor innen fagfeltet rettsodontologi og forsker på identifisering av døde. Foto: Ola Sæther(©)

– En rettsodontolog bruker sine tannlegekunnskaper i rettens tjeneste, forklarer Tore Solheim. Han er professor i oral patologi og rettsodontologi ved Universitetet i Oslo, hvor han har ansvaret for et forskningsprosjekt om identifisering av døde. Helt sentralt i denne forskningen står frekvensundersøkelser av ulike typer tannrestaureringer.

– Å kjenne til frekvensen og ulike kombinasjoner av fyllinger, kroner og broer kan bidra til at våre konklusjoner blir sikrere. Hvis man for eksempel vet at en fylling er svært karakteristisk, betyr den tilsvarende mye når man skal forsøke å identifisere et lik. Spesielt er kroner et karakteristisk funn. Også fyllinger på utsiden og innsiden av tenner er sjeldne. En type fylling som forekommer hos 50 prosent av befolkningen, er derimot ikke et særlig interessant funn. Når det er få eller ingen fyllinger, blir røntgenbilder desto viktigere, forteller Solheim.

Han fremhever at all odontologisk forskning er nyttig for rettsodontologer. I forskningsprosjektet inngår også samfunnsodontologer som har kartlagt tannforholdene i befolkningen i Nord-Trøndelag. Tallmaterialet fra denne undersøkelsen, som fant sted på midten av 1990-tallet, blir brukt til statistisk analyse av frekvenser.

Tar neppe feil

– Er identifisering ved hjelp av tennene like sikkert som fingeravtrykk?

– Nei, det har vi ikke noe statistisk grunnlag for å si. På den annen side tror jeg ikke vi tar feil, svarer Solheim.

Han påpeker at rettsodontologenes oppgave egentlig ikke er å identifisere lik, men å sammenlikne tannfunn fra en død person med tannlegejournalene til en saknet person og si hvor sannsynlig det er at det kan være samme person. Her opererer man med tre typer konklusjoner: fastslått, sannsynlig eller mulig identitet.

– Vi sier at identiteten til en død person kan fastslås på grunnlag av tannforholdene når de er så sterke at de kan stå alene. Sannsynligheten for at det likevel kan være en annen person, er da mindre enn 1 til ti tusen. Vi kan også si at identiteten er sannsynlig fordi det er sterke holdepunkter i tannforholdene, men at de bør støttes opp av andre opplysninger om den døde. Her er sannsynligheten for at vi tar feil, mindre enn 1 til 100. Ellers kan vi bare konkludere med at identitet er mulig. Det kan da dreie seg om alt fra to-tre til ingen fyllinger, eventuelt tannløs med protese, utdyper Solheim.

ID-gruppe

Den endelige identifiseringen foretas av ID-gruppen i Norge som er tilknyttet Kriminalpolitisentralen i Oslo. Den består av fem rettsodontologer og like mange rettsmedisinere. Solheim har vært med i gruppen siden 1976. Den tilkalles ved store ulykker og når politiet ikke kan stadfeste identiteten til en død person ved enkle midler som for eksempel fingeravtrykk som de betrakter som absolutt sikkert.

– ID-gruppens tannlege sammenlikner data om tannforholdene hos den døde med opplysninger om den saknede. Det samme gjør rettsmedisineren med medisinske data og kriminalteknikeren med opplysninger om smykker, papirer, bekledning og liknende som finnes på den døde. Alt dette blir registrert og sammenliknet og bør stemme overens før man kan fastslå identiteten til vedkommende.

– Hvor stor oppklaringsprosent har ID-gruppen?

– Alle saknede i forbindelse med ulykker i Norge de siste tyve årene er blitt funnet og identifisert. Dette tror jeg er ganske unikt i verden. I Scandinavian Star-ulykken i 1990 hvor det var en voldsom brann, var mange av likene så oppbrente at det bare var noen beinpiper igjen. Det gjorde det svært vanskelig å rekonstruere tannforholdene, men vi greide likevel å identifisere alle de 159 omkomne, forteller Solheim, som ledet arbeidet. 70 prosent av de omkomne i denne katastrofen ble identifisert på bakgrunn av tannforholdene. I moderne samfunn er det vanlig at 60-80 prosent av ofrene i forbindelse med store ulykker blir identifisert på denne måten.

Startet etter krigen

– Når det gjelder funn av enkeltlik, er det i snitt ett lik i året som ikke blir identifisert. Årsaken til det kan være at det er folk som har oppholdt seg illegalt her i landet og som aldri blir meldt saknet, eller det kan være utlendinger på ferie, sier Solheim.

Hvert år identifiserer ID-gruppen om lag 40-50 slike lik i Norge. Politiet identifiserer langt flere fordi de kan ta dem på fingeravtrykk eller de blir gjenkjent av pårørende. Tore Solheim begynte å studere rettsodontologi i 1971 under Ferdinand Strøms personlige veiledning. Strøm var tannlegen som grunnla rettsodontologien i Norge i begynnelsen av 1930-årene. Etter krigen var han helt sentral i arbeidet med å få identifisert fanger som var blitt henrettet av tyskerne og lagt i fellesgraver, ved hjelp av tannforholdene. Strøm begynte å holde forelesninger i rettsodontologi for tannlegestudenter i 1947. I 1968 ble faget lagt til Institutt for oral patologi, i dag Avdeling for oral patologi og rettsodontologi ved Det odontologiske fakultet.

Fakta

Rettsodontologi

Rettsodontologi er en disiplin innen odontologien, læren om tennene og tannsykdommer, og beslektet med rettsmedisin. Rettsodontologen arbeider særlig med følgende type saker: · Identifisering av døde både etter enkle likfunn og etter ulykker med flere omkomne. · Tannsporsaker, særlig i forbindelse med rettssaker. · Tannskader i forbindelse med forbrytelser. · Rettslig ansvar i forbindelse med tannlegebesøk. · Aldersvurdering, oftest av asylsøkere. Rettsodontologen kan anslå alder, kjønn, spisevaner og røyking ved å undersøke tannforholdene. Kjønn kan bestemmes med 75 prosent sikkerhet. Menn har spissere hjørnetenner og generelt større tenner enn kvinner. Alder kan for eksempel beregnes ved å se hvor utviklet visdomstennene er.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Rettsmedisin, rettsodontologi Av Lars Hoff
Publisert 1. feb. 2012 12:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere