Torskebestanden i Lofoten og Barentshavet står i reell fare for å kollapse om norske myndigheter ikke reduserer kvoten for torskefisket eller endrer metoden for hvordan torskestammen skal beskattes, advarer matematiker Rune Johansen ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Biologisk institutt.
Med sitt spesiale i matematiske modeller har han nylig, med professor Nils Christian Stenseth som veileder, tatt doktorgraden i populasjonsdynamikk hos skrei. Dette er torsk som vokser opp i Barentshavet og gyter utenfor Lofoten.
– Beskattes torsken så mye at bestandsdynamikken blir ustabil, havner man i en ond spiral, med fare for at torsken blir utryddet. Samtidig risikerer man å miste muligheten til å motvirke denne utviklingen. Den faren må ikke undervurderes, poengterer Rune Johansen. Han viser til kollapsen i den canadiske torskebestanden utenfor New Foundland i 1992. Selv om torskebestanden overlevde biologisk, sank bestanden til et så lavt nivå at den ble kommersielt utryddet. Bare noen år tidligere fantes det ikke et eneste tegn på at bestanden var i fare.
Sett ned kvoten!
– Årsaken var systematisk overfiske over lang tid. I verste fall kan det ta flere hundre år før torsken kommer tilbake. Det må vi trekke lærdom av. Forvaltningen av fiskebestandene er som å balansere på en knivsegg. På grunn av den store usikkerheten bør myndighetene vurdere å sette kvotene lavere enn det anbefalte nivået, mener Rune Johansen.
I dag er gytebestanden av skrei på vel 500 000 tonn. Fangstkvoten er på rundt halvparten. Paradoksalt nok viser det seg at jo mindre fisken er, desto flere fisk må fanges for å opprettholde kvoten.
– Bestanden er ikke bare truet gjennom regulært fiske, men også gjennom omfattende dumping av småfisk og piratfiske i Barentshavet. Det fører til store mørketall. Da har man enda mindre kontroll på situasjonen. Med dagens fangstmetoder er det en reell risiko for at torskebestanden kollapser. Jeg stiller derfor det kritiske spørsmålet om norsk fiskeriforvaltning er godt nok gjennomtenkt.
Overfiske skader bestanden
Overfisket kan skade bestanden. Alderen for kjønnsmodenhet varierer. For noen individer er alderen to år, for andre er den åtte år. For hard beskatning av gytebestanden fører til at individene med sen kjønnsmodning ikke rekker å reprodusere seg selv før de blir fisket opp.
– Da vil det oppstå en seleksjon der bare genene fra individer med tidlig kjønnsmodning bringes videre. En slik seleksjon kan føre til at den gjennomsnittlige alderen ved kjønnsmodning synker på få år. Denne utviklingen er ytterst bekymringsfull. Tidlig kjønnsmodning kan redusere veksten på fisken ettersom produksjon av egg og melke koster store ressurser. Det fører igjen til at den samlete vekten på torskebestanden blir mindre. Man må derfor sørge for at andelen med storvokst fisk og sentgytende individer ikke går ned.
Forskere har tidligere påvist at store fisk produserer rogn og melke av bedre kvalitet enn små fisk. Avkom av store fisk har bedre vekst og bedre motstandsdyktighet mot parasitter og sykdommer, og dermed bedre overlevelse, enn avkom fra små fisk. Lavere vekt fører også til at fisken produserer færre egg.
– De store individene har gener for hurtig vekst og bedre overlevelse. For hard beskatning av store fisk kan derfor føre til at bestanden degenereres genetisk, noe som på sikt kan gi dramatiske konsekvenser.
Forslag til ny beskatning
Beregningene til Rune Johansen tyder på at jevnere beskatning av alle årsklassene vil ha en stabiliserende effekt på bestanden.
– Man bør beskatte mer av de små individene og mindre av de store, slik at gytebestanden blir optimal i både størrelse og aldersstruktur.
Dette ble allerede påpekt på femtitallet av den canadiske fiskeribiologen W.E. Ricker, men er nå dokumentert enda sterkere i den matematiske modellen til Rune Johansen.
Flere kjønnsmodne årsklasser bidrar til å stabilisere bestanden, ettersom rekrutteringen ikke står og faller på noen få årsklasser. Siden torsk kan bli over 40 år gammel, betyr det i utgangspunktet at torskestammen er relativt robust mot beskatning.
– Kollaps i enkelte årsklasser er derfor ikke uten videre skadelig for bestanden. Derimot vil en høy systematisk beskatning over tid føre til svekket rekruttering og etter hvert flere svake årsklasser. Det kan gjøre torskestammen mer sårbar og ustabil. Dette er konsistent med utviklingen som førte til kollapsen i torskebestanden utenfor New Foundland. Mye av det samme mønsteret har vi også sett i torskebestandene i Nordsjøen og i Skagerrak.
Torskelarvenes skjebne
Rune Johansen har også laget en matematisk modell for livet til torskelarvene fra de kommer ut av egget til de blir yngel. Poenget var å belyse en omstridt hypotese om at torskelarvene kan utkonkurrere hverandre i kampen om plankton.
Selv om mange internasjonale forskere tviler på hypotesen, viser doktorgradsavhandlingen til Rune Johansen at man ikke uten videre kan utelukke den.
Eggdødeligheten er en av parametrene i modellen. Andelen egg som overlever frem til klekkingen, er svært lav. I Lofothavet er overlevelsen for egg et sted mellom en til hundre og en til hundre tusen. Ifølge den matematiske modellen fører slike egg-overlevelser til en stabil dynamikk for torskebestanden.
– Dette tyder på at de uregelmessige variasjonene man har observert i bestander av torskefisk, i all hovedsak skyldes ytre betingelser, slik som klimavariasjoner og overfiske. Forurensning fra oljeindustrien representerer også en potensiell fare for at torskestammen kan destabiliseres, hevder Rune Johansen, som er usikker på om norske myndigheter har tatt denne faren innover seg.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere