Gode ideer kan gi penger i kassa

For to år siden ble selskapet Birkeland Innovasjon stiftet av Universitetet i Oslo for å hjelpe forskerne ved universitetet til å kommersialisere gode ideer som de har fått gjennom forskningen sin. Responsen fra forskningsmiljøene har vært stor. Så langt arbeider de med 70 ideer som de håper kan bli butikk. De første resultatene er klare. I 2005 sendte Birkeland ni patentsøknader og to lisenser ble registrert. Og sist, men ikke minst: to bedrifter er etablert.

– Forskere greier ikke å kommersialisere forskningsresultatene sine alene. Etablering av forskningsbaserte bedrifter er typisk teamarbeid, sier direktør Frank Larsen ved Birkeland Innovasjon. Det store forbildet til det unge selskapet er hvordan Norsk Hydro ble dannet for hundre år siden. Det skjedde takket være et samarbeid mellom grunnforskeren og oppfinneren Kristian Birkeland , som var fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo, entreprenøren Sam Eyde og investoren Marcus Wallenberg .

Utvikling av ideer

– Erfaringen viser at det ofte er betydelig avstand mellom den opprinnelige ideen som forskerne kommer med, og det som til slutt avtegner seg som et produkt eller en lisens. I denne prosessen trengs det mange typer kompetanse. Birkeland Innovasjon er laget for å kunne yte nødvendig hjelp i alle fasene, fra videreutvikling av ideen, til vurdering av markedspotensialet for det nye produktet, hjelp med patentering, selskapsdanning og innhenting av kapital, sier Larsen.

Han har selv personlig erfaring med hele prosessen gjennom etableringen av bioteknologiselskapet GenoVision i 1998. Produktet var en maskin som kunne isolere DNA. Fire år senere ble bedriften kjøpt opp av det tyske selskapet Qiagen for 220 millioner kroner.

Fordeling av overskudd

Gjennom Birkeland Innovasjon har universitetet laget en standardmodell for eierskap og fordeling av eventuelt utbytte. Lisensinntekter blir delt likt mellom forskeren, Birkeland Innovasjon og universitetet. Universitetets andel på 33 prosent fordeles igjen med 25 prosent til ny forskning innen fagmiljøet, ofte på instituttnivå, mens åtte prosent går til innovasjonsarbeid ved fakultetet.

– På denne måten kan et vellykket prosjekt også generere betydelige midler tilbake til universitetet og forskningsmiljøene.

Frank Larsen mener verdiskapingen blir enda større om man etablerer et aksjeselskap fremfor å selge ut lisenser. Han mener også det er viktig å ansette en entreprenør til å lede oppbyggingen av selskapet og la forskeren konsentrere seg om det vitenskapelige arbeidet, men presiserer at det ikke er noen fasitmodell for dette. Noen ganger kan det også være best om forskeren selv leder oppbyggingen av selskapet.

Ved bedriftsetablering er fordelingen av verdiene noe mer komplisert enn ved en lisens. Da vil som oftest forskerne, Birkeland Innovasjon og Universitetet få halvparten av aksjene mens den andre halvparten blir fordelt på de personene som arbeider i selskapet. Så hvis forskeren går inn i selskapet med egen arbeidskraft, vil han sitte igjen med en enda større eierandel.

– Jeg tror at etableringsmodellen er gunstig fordi forskerne ikke trenger å ta noen økonomisk risiko, samtidig som de kan bli sittende igjen med en pen ekstra inntekt dersom selskapet lykkes, sier Larsen.

Fødselshjelp

Birkeland Innovasjon satser særlig på bioteknologi, medisin, IKT, kjemi, materialer/nanoteknologi, energi og miljø. På sikt håper Larsen at det også finnes et potensial innenfor kultur- og samfunnsrelaterte fag. Da blir det ikke snakk om å lage fysiske produkter, men i større grad å danne selskaper som kan tilby tjenester.

– Som fødselshjelp dekker Birkeland Innovasjon utgiftene til lederen av de nye bedriftene i ett år, samt kontorlokaler og rådgivning. Deretter må bedriften ut og klare seg på egen hånd, sier Larsen. Da myndighetene for noen år siden påla universiteter og høyskoler å bli mer aktive i arbeidet med å ta forskningsresultatene i bruk, var det nettopp med tanke på at det i forskningen lå en stor mulighet for verdiskaping.

Birkeland Innovasjon har i dag 10 ansatte, men Frank Larsen håper at de på sikt vokser til mellom 20 og 30 ansatte. Ved University of Oxford, som bare har litt flere vitenskapelig ansatte enn Universitetet i Oslo, har man et tilsvarende selskap med 35 ansatte, noe som betyr én bedriftsrådgiver per hundre forskere.