For bakom spøker SPANSKESYKEN

Vi kjenner alle symptomene: Kroppen er litt frossen og ute av lage. Deretter kommer feberen, man verker i leddene og blir totalt utslått. Influensaviruset har slått til igjen. Det er bare å krype under dyna en ukes tid inntil kroppen har bekjempet inntrengeren.

Slik er det som regel. Men ikke alltid. Spanskesyken som herjet verden i 1918–19 førte til at minst 50 millioner mennesker aldri kom seg ut av senga igjen. I Norge døde om lag 15 000. Det aggressive influensaviruset tok livet av mange flere enn dem som døde under første verdenskrig. I tillegg til de som døde var det mange som fikk sterke ettervirkninger resten av livet.

– Historisk sett oppstår verdensomspennende influensaepidemier, såkalte pandemier, med 10–30 års mellomrom. Siden den første sikre observasjonen i 1510 har vi hatt 17 slike pandemier. Statistisk sett er tiden overmoden for en ny influensapandemi, sier forsker og demograf Svenn-Erik Mamelund ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Dette synet deler han med ledende influensaeksperter i Verdens helseorganisasjon (WHO). Mamelund er sannsynligvis den i Norge som vet mest om spanskesykens herjinger i begynnelsen av forrige århundre. Han har nylig skrevet doktoravhandling om emnet.

Pandemiene skiller seg fra de årlige influensaepidemiene ved at viruset totalt endrer egenskaper slik at ingen er immune. Dermed kan de raskt spre seg over hele verden. Etter spanskesyken kom Asia-syken i 1957¬–58, Hongkong-syken i 1969–70 og russerinfluensaen i 1977–78, men disse var på langt nær så dødelige som spanskesyken.

¬ – Vi vet at både Asia-syken og Hongkong-syken oppsto som en følge av at fugleinfluensavirus blandet seg med menneskelig influensavirus og muterte, det samme som man nå frykter skal skje med dagens fugleinfluensavirus. Spanskesyken kan ha oppstått på samme måte, eller ved at mutasjonen har skjedd ved kontakt med svin før viruset begynte å smitte mellom mennesker, sier Mamelund. Han mener kunnskap om spanskesyken er viktig når man skal lage beredskapsplaner for en eventuell ny pandemi.

Bedre rustet i dag

Tidligere studier har konkludert med at spanskesyken ikke gjorde forskjell på fattig og rik.

– Min undersøkelse, basert på data fra bydelene Frogner og Grønland i datidens Kristiania, viser noe annet. Arbeiderklassen hadde 20–25 prosent høyere dødelighet enn middelklassen og borgerskapet, sier Mamelund. Mulige årsaker kan være forskjeller i ernæring, boligstandard og hvorvidt man hadde kroniske lidelser som ga økt risiko for død. På landsbasis fant han en lineær sammenheng mellom formue og dødelighet. For hver tusenlapp man hadde over en gjennomsnittsformue på 3000 kroner, sank dødeligheten med 10 prosent.

– Helsetilstanden og levevilkårene er i dag generelt sett mye bedre enn da spanskesyken angrep for nær 90 år siden. Dessuten finnes det bedre medisiner som kan redusere dødeligheten. Vi er derfor bedre rustet til å takle en eventuell ny pandemi i dag, sier Mamelund. Det foregår også lovende forskning for å lage vaksine mot fugleinfluensa. Dødeligheten til spanskesyken ville derfor ha vært langt lavere om den hadde opptrådt i dag.

– Det er også et annet moment som bør tas med i risikovurderingen: Selv om dødeligheten til fugleinfluensaviruset er over 50 prosent når mennesker blir smittet fra fugl, er det ikke sikkert at viruset blir like aggressivt hvis det muterer slik at det kan smitte fra menneske til menneske. Sannsynligvis vil det ikke det, selv om ingen vet sikkert, sier Mamelund.

Rammet unge voksne

– Et merkelig trekk ved spanskesyken var at unge voksne mellom 20 og 40 år ble spesielt hardt rammet. Og særlig menn. Dette er mennesker som vanligvis ikke behøver frykte én influensa. En forklaring kan være at eldre mennesker fortsatt hadde en viss immunitet fra forrige influensapandemi i 1889, men dette forklarer ikke hvorfor også barn klarte seg relativt bedre. Dette er fortsatt et mysterium, sier Mamelund.

Spanskesyken var egentlig ikke veldig dødelig, problemet var at nesten halvparten av Norges befolkning på 2,6 millioner mennesker ble smittet. Av disse døde litt over en prosent. Dødeligheten til Asia-syken og Hongkong-syken var mye mindre, grovt sett rundt en tiendedel av dette igjen. Det er svært mye lavere enn andre epidemiske sykdommer som for eksempel Ebola med en dødelighet på 70 prosent, hjernehinnebetennelse med 15 prosent og SARS med 10 prosent dødelighet.

Ble mer aggressivt

Spanskesyken kom i flere runder, først våren 1918, deretter om sommeren, en ny runde kom på høsten og deretter ved årsskiftet 1918–19. Viruset var relativt ufarlig i begynnelsen, men gjennomgikk en mutasjon høsten 1918 og ble da svært dødelig.

Tallene viser at urbefolkninger i Skandinavia, Nord-Amerika, Australia, New-Zealand og Polynesia tilsynelatende fikk den høyeste dødeligheten. Tidligere er dette stort sett forklart med lavere levestandard i disse områdene.

– Mine analyser viser at dødeligheten blant samene var fire ganger høyere enn for resten av befolkningen. Den mest sannsynlige forklaringen er at samene hadde dårligere nedarvet og opparbeidet immunitet mot influensa fordi de årlige epidemiene ikke nådde inn på vidda. Det gjorde heller ikke den første runden med spanskesyken. Ingen i disse områdene ble dermed immune av den ufarlige varianten, men ble desto hardere rammet i neste runde, etter at viruset hadde mutert, sier Mamelund.

Babyboom og senvirkninger

Mamelund har også funnet at den høye sykeligheten og dødeligheten førte til betydelig færre unnfangelser under spanskesyken, med en påfølgende "babyboom" i 1920. Da var det 69326 fødsler i Norge, hele 10000 flere enn året før. Ute i Europa har de tilsvarende høye fødselstallene vært forklart med at 1. verdenskrig endelig var slutt.

¬– Mine analyser viser at spanskesyken er en like viktig forklaring.

Det samme gjelder for observasjoner i mange land om at menn som var unge under første verdenskrig, hadde meget høy dødelighet av hjerte- og karsykdommer i alderdommen. Dette har vært forklart med påkjenninger fra krigen.

– Mine analyser viser samme dødelighetsmønster også i Norge, og da både for menn og kvinner. Dette styrker hypotesen om at spanskesyken var en viktig årsak også på dette punktet, og viser at mange av dem som overlevde selve sykdommen, slet med ettervirkninger resten av livet. Dette betyr at spanskesyken hadde enda større menneskelige og økonomiske konsekvenser enn man hittil har trodd, sier Svenn-Erik Mamelund.

Spanskesyken rammet også Edvard Munch, noe som førte til at han malte bildet Selvportrett i spanskesyken (1919) som henger i Nasjonalgalleriet.