Store ungdomskull øker faren for borgerkrig

Det er en sammenheng mellom store ungdomskull og faren for borgerkrig, fastslår Henrik Urdal , som nettopp har tatt doktorgraden om temaet på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. De oppsiktsvekkende forskningsresultatene hans har stått på trykk i ”International Studies Quartery”, et av verdens høyest rangerte tidsskrifter i internasjonal politikk. Han har allerede presentert analysen for Verdensbanken og er i dag forsker på Senter for borgerkrigsstudier ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Tidligere har internasjonale forskere bare studert sammenhengen mellom store ungdomsbølger og konflikter med mer enn tusen drepte det første året. Da fant de ingen sammenheng mellom faren for borgerkrig og store ungdomskull.

Henrik Urdal påpeker i studiene sine at terskelen på tusen drepte er for høy. Da han studerte alle borgerkrigene som har rast i verden i siste halvdel av det forrige århundre, og også tok hensyn til de konfliktene der det ble drept mellom 25 og 1000 mennesker det første året, fant han en klar sammenheng. Land med store ungdomskull hadde større fare for politisk ustabilitet og borgerkrig.

I de rike OECD-landene varierer ungdomsandelen mellom 11 og 20 prosent. Definisjonen på ungdomsandel er forholdet mellom antall ungdommer mellom 15 og 24 år og den samlete befolkningen over 15 år. Norge har en prosentsats på nøyaktig 15,3. I landene med de yngste befolkningene i verden er ungdomsandelen derimot over 40 prosent. 20 av verdens 25 land med de største ungdomskullene ligger i Afrika sør for Sahara.

– Borgerkrig er et fenomen som først og fremst skjer i fattige land med ustabile politiske regimer. De siste årene har det vært i overkant av tretti aktive væpnede konflikter hvert år. Statene i Afrika sør for Sahara er spesielt utsatt.

De fem andre landene med rekordhøye ungdomsbølger er Yemen, Afghanistan, Palestina, Øst-Timor og Irak.

– Av disse landene er Yemen det eneste landet som ikke er i, eller nettopp har hatt, en konflikt. Ut ifra dette perspektivet er Yemen i faresonen. Men det kan også tenkes at Yemen har funnet en god metode for å håndtere store ungdomsgrupper.

Klare tall

Noen forskere mener det fins terskelverdier for hvor høy ungdomsbølgen må være for at risikoen for borgerkrig plutselig skal øke mye. Henrik Urdal fant ingen slik terskelverdi.

– Hvis vi sammenligner de landene der ungdomsandelen er på 35 prosent med land der ungdomsandelen bare er på 17 prosent, øker risikoen for borgerkrig med 150 prosent. For hvert prosentpoeng ungdomsbølgen vokser, øker faren for borgerkrig med fire prosent.

Selv om ungdomsbølgen bare er én av mange bakenforliggende faktorer som fører til økt risiko for borgerkrig, påpeker Henrik Urdal at ungdomsbølgen er en viktig årsak som forskerne tidligere ikke har tatt hensyn til.

Henrik Urdal har også undersøkt om risikoen for borgerkrig minsker i land med store ungdomsbølger der fødselstallene er fallende.

– Det viser seg at land med stor ungdomsbølge, men fallende fødselstall har lavere sannsynlighet for enkelte former for politisk vold enn de landene som både har høy ungdomsbølge og høye fødselstall.

Datamaterialet om borgerkrig er samlet inn av PRIO og Universitetet i Uppsala og regnes som et av de mest anerkjente datasettene på borgerkrig i verden.

Terroristhjelp

Henrik Urdal fant et tilsvarende mønster for sammenhengen mellom borgerkrig og store ungdomskull da han analyserte alle mulige former for opptøyer, politiske voldsepisoder og terrorhandlinger over en tiårsperiode. Dette datamaterialet var basert på automatisk tekstkoding av nyhetsmeldinger fra Reuters.

– Selv om jeg ikke stoler like mye på disse dataene, får vi det samme utfallet. Resultatene tyder på at store ungdomskull gjør det lettere å rekruttere til terroristnettverk og frigjøringsbevegelser. Når ungdommen har lite å tape og liten mulighet til å skaffe seg sitt eget levebrød, blir det lettere for dem å delta i geriljabevegelser. Noen husholdninger lar ungdommer være med i opprørsbevegelser for å få inntekter til husholdningen. Ett eksempel er massebevegelsen Hamas, som gir sosiale goder til medlemmene sine og bidrar til å underholde familiene til dem som blir drept. For Hamas er store ungdomskull viktig. Det er mye vanskeligere å rekruttere ungdom hvis ungdomskullene er små og mulighetene er større for å få jobb og utdannelse.

Ressurs

Henrik Urdal påpeker at store ungdomsbølger også kan være en ressurs, spesielt i de landene der fødselstallene er fallende.

– Det er et gunstig utgangspunkt for økonomisk produktivitet. En tredel av den økonomiske veksten i Taiwan, Kina og Malaysia skyldes store ungdomsbølger og fallende fødselstall. Demografisk sett er derfor Iran et spennende land. Fødselstallene i Iran har nå sunket til 2,2 barn per kvinne. Det er mye lavere enn i de fleste andre muslimske land. Spørsmålet er om Iran kan utnytte denne demografiske muligheten slik at unge iranere kan få jobb og utdannelse.

Politisk motivert?

Henrik Urdal stiller seg nå spørsmålet om høye fødselstall er politisk motivert. Det er en påstand som står sterkt i Israel/Palestina-konflikten.

– Israelerne mener at palestinerne har bevisst høye fødselstall. Palestinerne vil komme i flertall. Noe tilsvarende skjer i Nord-Irland. Katolikkene er i mindretall, men vil om 20 til 30 år få flertall i velgermassen.

– Så høye fødselstall er et politisk meget ladet fenomen, men det er gjort lite studier på dette. Jeg har veldig vanskelig for å tro at høye fødselstall er en sterk politisk komponent. Jeg mener de sosiale og økonomiske forholdene bestemmer antall barn, slik som kvinners utdannelse, inntektsnivået og betydningen av at egne barn skaper et sosialt sikkerhetsnett, sier Henrik Urdal.