Da Martin Luther brøt med Romerkirken på 1500-tallet, ga det oss ikke bare protestantismen. Det ga oss også et helt nytt forhold til døden og de døde. Vi kunne si farvel til skjærsilden og til alle muligheter for å øve innflytelse på de avdødes skjebne etter døden.
Inn kom samtidig et viktig prinsipp: Bare menneskets tro kan føre til frelse. Det gjaldt å vise at troen var sterkere enn døden. Det ble slutt på muligheten til å påvirke andres frelse gjennom pengegaver og forbønn.
Heroisk omgang med døden
– Den nye protestantiske måten å omgås døden på hadde noe heroisk over seg. Alle former for formidling mellom levende og døde ble satt til side. Også sorgen over de avdøde forsøkte man å moderere: Den ideelle protestantiske holdningen var å la sorgen over de avdøde komme i skyggen av troen på det evige liv. Kontrasten til senmiddelalderens religiøsitet er svært tydelig på dette punktet, sier
Tarald Rasmussen,
forskningsleder ved Det teologiske fakultet.
Professoren leder det tverrfaglige forskningsprosjektet “Døden i tidlig protestantisk tradisjon”. Her skal både norske, danske og tyske forskere innenfor fagfeltene teologi, kunsthistorie, kulturhistorie og arkeologi undersøke hva som skjedde da skjærsilden ble avskaffet og de gjenlevende ikke kunne gjøre noe for å hjelpe de døde fortere til himmelriket.
– Prosjektet er viktig også for å forstå vår egen samtid. Studiet av de endringene som skjedde under reformasjonen, kan kanskje også hjelpe oss til bedre å forstå vårt forhold døden i dag, mener Rasmussen.
Betalte seg fra flammene
Døden er ikke en viktig del av samfunnslivet vårt. Men slik har det ikke alltid vært. I det gamle samfunnet var døden og omgang med de døde, også i Norge, en sentral del av kulturen.
– I senmiddelalderen mente man at de fleste havnet i skjærsilden. Der måtte de renses for sine synder før de kunne tas opp i himmelen. For å redusere pinslene i skjærsilden, kunne de gjenlevende betale for at prestene holdt sjelemesser for den døde. Slik kom den døde raskere til himmelen. Man kunne også selv forhåndsbetale for slike messer, forteller Rasmussen. Kirken kontrollerte botssakrament og avlat, og kunne altså påvirke hvor langt oppholdet i skjærsilden skulle bli.
Ikke rom for forhandlinger
Med Martin Luther og reformasjonen ble dette endret. Et av Luthers viktigste prinsipper var at troen alene kan føre til frelse. Man kunne ikke lenger påvirke sin egen eller andres frelse på noen annen måte.
Skjærsilden ble avskaffet. Etter døden var kontakten med de levende brutt. Det ble ikke lenger rom for “forhandlinger” av noe slag. Alt var nå opp til Gud. Dermed mistet også kirken den makten den hadde hatt som forvaltere av avlat.
Reformasjonen endret også innholdet i begravelsene. Disse var ikke lenger preget av formidlingen mellom døde og gjenlevende. I stedet skulle den avdødes liv og salige død framstilles som et eksempel til inspirasjon og oppbyggelse for de gjenlevende, med hovedvekt på de avdøde som forbilder på en sann tro.
Særlig to virkemidler ble tatt i bruk for å minnes de døde: epitafiet og likprekenen. Det er disse gravminnene som er primærkildene til forskningsprosjektet.
Spiritualitet og religiøsitet
Selv om synet på helvete og døden ble dramatisk endret i tidlig protestantisk kristendom, er det gjort lite forskning på dette.
– Dette handler om religiøst liv. Kirkehistorikere var tidligere mer opptatt av kirkepolitikk og teologi enn av religiøsitet. Her er det blitt en klar endring de siste årene. I katolsk forskning har det lenge blitt rettet mye oppmerksomhet mot fromhetslivet, nå ser vi det samme hos oss.
Rasmussen tror dette skyldes at også de protestantiske kirkene nå ser hvor nødvendig det er å være opptatt av erfaringssiden av troen. Spiritualitet og religiøsitet er mye mer i fokus, sier han.
Nordiske forskjeller
Forskningsprosjektet vil også studere nordiske forskjeller.
– Danmark og Norge ble brått og utvetydig omformet til protestantiske land fra midt på 1500-tallet. I Sverige levde det katolske og det protestantiske side om side på en helt annen måte både på 1500-tallet og på 1600-tallet, sier teologen.
Han mener det er interessant å se på dette også i et mentalitetshistorisk perspektiv.
– Jeg tror noen grunnleggende ulikheter i protestantisk kultur mellom Sverige – og Finland – på den ene siden og Norge – og Danmark – på den andre, fortsatt lever videre som et viktig kulturelt skille i Norden.
DØDEN ETTER LUTHER
• Forskningsprosjektet ”Døden i tidlig protestantisk tradisjon” skal undersøke hva som endret seg da skjærsilden med den lutherske reformasjonen forsvant, slik at de troende og kirken ikke lenger kunne gjøre noe for å hjelpe de døde med å komme fortere til himmelen.
• Kildematerialet består i hovedsak av epitafier og andre gravminner, og av likprekener, salmer og liturgi.
• Prosjektet startet opp i 2010, og er et samarbeid mellom Det teologiske fakultet og Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
• Det baserer seg på tverrfaglig samarbeid mellom kirkehistorikere, kulturhistorikere, kunsthistorikere og arkeologer fra Norge, Danmark, Sverige og Tyskland.
• Forskningsprosjektet ledes av professor Tarald Rasmussen ved Det teologiske fakultet og er finansiert av Norges forskningsråd.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere