Ny behandling skal ta knekken på tuberkulosen

Ingen infeksjonssykdom i verden tar flere liv. Hvert sekund får ett nytt menneske tuberkulose. Fattigdom, underernæring og mangel på politisk styring bidrar sterkt til spredningen. Stadig flere smittes av tuberkulose som antibiotika ikke biter på. Halvparten av dem blir aldri friske, selv etter lang og smertefull behandling. Behovet for nye terapier er prekært.

– Vi er nødt til å tenke alternativt i kampen mot tuberkulosen.

– Vi forsøker nå å finne ut hvordan vi kan styrke kroppens eget immunforsvar, forteller professor Anne Margarita Dyrhol Riise ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, og overlege ved Infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Hun leder en forskningsgruppe som ser på hva som skjer med immunforsvaret under ulike stadier av tuberkulosesykdommen, og hva det er som gjør at immunforsvaret regulerer tuberkulosen godt eller dårlig. Målet er ny og bedre diagnostikk og behandling av tuberkulosepasientene – som mange mener er sviktet av det internasjonale samfunnet.   

– Vi forsøker å finne svar på disse spørsmålene: Hva er det som gjør at sykdommen får utvikle seg? Og når pasienten behandles med tuberkulosemedisiner – hva er det da som endrer seg i gunstig favør i kroppens immunforsvar?

Slår tilbake angrepet

Immunforsvaret er vårt viktigste forsvarsverk mot infeksjoner. Som regel klarer det å få kontroll over angrepet fra tuberkulosebakteriene og kapsler inn infeksjonen. Bakteriene legger seg da i dvale inne i immuncellene, og der kan de overleve i flere tiår. Verdens helseorganisasjon anslår at hvert tredje menneske i verden har tuberkulosebakterier i kroppen. Når immunforsvaret fungerer som det skal, holdes sykdommen i sjakk. Men når det svekkes – som ved underernæring eller hiv (humant immunsviktvirus), kan bakterien igjen få overtaket og sykdom bryte ut.

Førstelinjebehandlingen mot tuberkulose består av fire typer antibiotika. Men i noen tilfeller utvikler tuberkulosebakterien raskt resistens mot to av dem. Verdens helseorganisasjon anslår at multiresistent tuberkulose rammer 650 000 mennesker årlig.

– Behandlingen av multiresistent tuberkulose er svært komplisert med mange medisiner og store bivirkninger – og ekstra komplisert når pasienten også har hiv, påpeker Dyrhol Riise.

Forskningsgruppen hennes studerer immunmekanismer både ved tuberkulose og hiv.

– Mange av de mekanismene og cellene som immunforsvaret bruker er de samme for de to infeksjonene. Derfor kan vi benytte oss av samme tankegang og analysemetoder i laboratoriet, sier hun.

Resistent tuberkulose er blitt et globalt problem. Mange forskningsgrupper i flere land prøver nå ut ulike stoffer som kan virke sammen med antibiotika.

– Vi vil finne ut hvordan det er mulig å styrke immunforsvaret med såkalt immunrettet behandling (‘host-directed-therapy’). I noen tilfeller blir ikke pasienten helt kurert, men kan leve med sykdommen i lang tid, presiserer forskeren.

Svært få nye antibiotika er utviklet i løpet av de siste tiårene. Det er rett og slett ikke lønnsomt nok ifølge de farmasøytiske firmaene.

– Riktignok har vi fått to nye antibiotika-medikamenter til bruk ved resistent tuberkulose i løpet av de siste få årene, men også mot disse kan bakteriene utvikle resistens.

Ny vaksine

BCG-vaksinen, som de fleste av oss fikk som barn, er nesten hundre år. Den virker godt på små barn, men dårlig på voksne. Dessuten kan den være farlig for hiv-positive. Nå jobber forskere over hele verden med å utvikle en mer effektiv vaksine.

Anne Margarita Dyrhol Riise og kollegene har i løpet av de siste to-tre årene vært ansvarlig for en klinisk studie av pasienter med tuberkulose. Pasientene får en vaksine som kan vise seg å regulere immunforsvaret på en gunstig måte.  

– Vi studerer effekten av det vi kaller en terapeutisk tuberkulosevaksine. Det gjør vi i samarbeid med Statens Serum Institut i København, som har utviklet vaksinen og som er ledende på dette forskningsfeltet. Vaksinen er enda ikke i vanlig bruk, men undersøkelser viser at den er sikker. Vi skal nå teste effekten av vaksinen på immunforsvaret hos tuberkulosesyke.

Behandler immunforsvaret

Ved tuberkulose oppstår en kraftig betennelsesreaksjon i kroppen som ofte er det som gir pasientene de største plagene – og som kan ende med døden.

– Vi tester derfor samtidig ut en betennelsesdempende medisin, Etoricoxib. Den likner på Ibuprofen som brukes ved moderate smerter og feber. Vi ønsker å finne ut om den kan virke gunstig på tuberkulose ved å dempe betennelsen, forteller hun.

– Vi vet at kreftpasienter som det før ikke var håp for, nå kan bli friske eller få forlenget livet med immunrettet behandling. Kan det samme gjelde pasienter med multiresistent tuberkulose?

– Det er det vi håper på. Vi ser for oss at behandlingen av mange infeksjoner i framtiden kan bli langt mer tilpasset den enkelte pasient enn den er i dag. Målet vårt er å påvirke pasientens immunforsvar på en så god måte – enten ved terapeutiske vaksiner eller betennelsesdempende eller modulerende medisiner – at kroppen blir i stand til å slå tilbake tuberkulosen selv.

Hun viser til at immunterapi og individuell behandling for store pasientgrupper er veldig i tiden.

– Målet er å kunne designe en behandling helt tilpasset hver enkelt pasient. Greier vi det, har vi håp om at det på sikt blir mulig å ta knekken på de multiresistente tuberkulosebakteriene.

Tester ny behandling

Det som kan bli nye immunterapier må studeres både i biologisk materiale fra pasienter (biobank) og i kliniske studier – før forskerne kan konkludere med om de kan brukes i praksis.

Fram til 1950 var tuberkulose en folkesykdom i Norge, i dag er den sjelden – bare om lag 350 nye tilfeller i året, hovedsakelig blant innvandrere fra land med mye tuberkulose.

Likevel har forskerne greid å samle inn materiale fra egne tuberkulosepasienter og med deres samtykke.

– I flere år har vi samlet inn blodprøver og annet vevsmateriale fra tuberkulosepasienter som har vært innlagt på vår avdeling på Ullevål sykehus. Vi har derfor en stor biobank med materiale som vi kan forske på.

Også den kliniske utprøvingen av vaksinen gjør forskerne på tuberkulosepasienter som er lagt inn på ulike sykehus på Østlandet, primært på Ullevål sykehus.

Pasientene som er med i studien, kan kureres med vanlig tuberkulosemedisin. For når forskerne skal teste ut en medisin for første gang, står sikkerhet i høysetet. Da studerer de helst egne pasienter der de kan kontrollere pasientene hyppig og registrere data etter detaljerte og godkjente protokoller.

Det som kan bli nye behandlingsstrategier må studeres både i biologisk materiale fra pasienter og i kliniske studier før forskerne kan konkludere med om de kan brukes i klinisk praksis.

– Først må vi se om det er trygt. Så langt ser det slik ut. Og så må vi se om pasientene faktisk får et styrket immunforsvar før vi kan begynne å studere denne behandlingen i større grupper av pasienter, understreker forskeren.

– Hvis dette lykkes, er det meningen at immunrettet behandling blir en behandlingsmulighet for pasienter med resistent tuberkulose over hele verden. I dag får bare et mindretall en fullgod behandling.

Samarbeid med Sør-Afrika

Sør-Afrika er et av landene i verden med flest tuberkuloserammede i forhold til folketallet. I townshipene i utkanten av Cape Town er forekomsten av tuberkulose ekstrem. Noen mil nord for disse slumområdene, ligger Stellenbosch University.

– Både tuberkulose og hiv er et stort problem i Sør-Afrika. Jeg har selv vært med mine sør-afrikanske kolleger på sykehusene der og sett at de to sykdommene dominerer hele sykdomsbildet, forteller hun.

Men Sør-Afrika er også et ganske ressurssterkt land og verdensledende på tuberkuloseforskning. Som del av en institusjonell samarbeidsavtale mellom Stellenbosch University og Universitetet i Oslo, har gruppen til Dyrhol Riise og forskere her et felles forskningsprosjekt.

Ønsker billige hurtigtester

Riktig behandling er avgjørende for å bli frisk, men det krever rett diagnose. Hos mange, og særlig hos barn kan diagnosen være vanskelig å stille fordi tuberkulosebakterien ofte ikke lar seg påvise. Det gjelder også når sykdommen sprer seg til organer utenfor lungene hvor den kan gjøre alvorlig og livstruende skade.

– Ved hjelp av vår egen tuberkulose-biobank skal vi se på såkalte biomarkører, altså stoffer i blod eller annet materiale som vi kan måle – og som forteller oss om personen er tuberkulosesmittet, om det er fare for å utvikle aktiv sykdom eller hvordan pasienten responderer på behandling.

Dette er blitt et stort forskningsfelt. Forskningsgruppen Dyrhol Riise samarbeider med i Stellenbosch er langt framme på feltet.

– Vi har nettopp kommet i gang med en felles studie der vi sammenlikner prøvemateriale fra tuberkulosepasientene våre i Norge med det våre kolleger har funnet i sine pasienter i Sør-Afrika. Vi tror nemlig at det kan være genetiske og andre forskjeller mellom pasienter i ulike deler i verden, sier forskeren.

Biomarkører som kan fortelle om pasienten er i ferd med å utvikle aktiv sykdom, er spesielt viktig.

– Vi har allerede gjort en del studier av norske pasienter, og ser at nivået av ulike stoffer, såkalte cytokiner, er ulikt mellom friske personer som har smitten i seg, og syke personer med aktiv tuberkulose.  

– Studier, som blant andre våre partnere ved Stellenbosch har utført, viser spesielle genetiske mønstre hos pasienter som er i ferd med å utvikle sykdom. Dette vil også vi studere på våre pasienter i Norge.

De fleste som er smittet med tuberkulose utvikler ikke aktiv sykdom. Men hos noen skjer det.

– Da trenger vi biomarkører som kan si noe om risikoen til den enkelte. Målet med forskningen vår er at slike biomarkører skal utvikles til raske, gode og billige hurtigtester som også kan brukes i ressurssvake områder i verden. Da kan også fattige pasienter få målrettet oppfølging og behandling.

Store mål

FN vil ha slutt på den globale tuberkuloseepidemien. Allerede innen 2030 skal antallet dødsfall reduseres med 90 prosent og antallet nye tilfeller med 80 prosent.

– Tuberkulose er en liten sykdom i Norge, men siden den er så stor globalt og spesielt rammer fattige menneske, er det enormt spennende og givende å forske på den, sier hun.

– Dersom vi finner fram til nye behandlingsformer vil vi kunne hjelpe svært mange mennesker.

Dyrhol Riise og kollegene skal nå i gang med å gjøre laboratoriestudier av blodprøver de har samlet inn og analysere data.

– I løpet av det kommende året vil vi trolig få svar på det vi lurer på – nemlig om disse nye behandlingsformene virkelig styrker immunforsvaret og om dette er veien å gå videre.