Vikingene ble presset fra norskekysten av mektig allianse – og slik begynte vikingtiden

Hittil har ingen kunnet forklare hva som brått fikk vestlendinger til å dra over Nordsjøen og drepe og plyndre irer, briter og franskmenn.  

VIKINGER I PARIS: Etter først å ha plyndret langs kystene av Irland og Skottland, danner vikingene hele flåter på midten av 830-tallet. Da er de sterke nok til å angripe de rike byene i sør. Maleriet illustrerer plyndring av Paris i år 845. Foto: Wikimedia Commons

Det regnes som et mysterium. I årevis hadde de operert i hjemlige farvann, ligget på lur bak øyer og holmer eller ved munningen av dype vestlandsfjorder, og slått til når handelsfolk med varer i lasten kom seilende forbi. Handelen gikk livlig, så piratene drev trolig en temmelig lukrativ virksomhet.

Men så skjer det noe. Ganske plutselig forlater de sine hjemlige farvann til fordel for kyster et helt annet sted. Mot slutten av 700-tallet seiler vikingene over Nordsjøen på tokt – og innleder dermed en ny historisk epoke – vikingtiden

Hvorfor dro de?

Teoriene er mange, men kildene få. Noen forklarer den oversjøiske piratvirksomheten med unge menns ønske om rikdom og ære, andre peker på forbindelsen mellom norrøn religion og en fatalistisk krigermentalitet, atter andre viser til mangelen på kone-emner som følge av samtidens selektive drap på jentebabyer og flerkoneri.  

VIKINGER PÅ DEFENSIVEN: – De oversjøiske plyndringstoktene begynte da vikingene ble den svakere parten i en langvarig konflikt med handelsfolk hjemme, forteller Dagfinn Skre.  Foto: UiO

– Slike sosiale og kulturelle faktorer kan nok bidra til å forklare vikingtoktene vestover, men gjelder ikke bare for Skandinavia. Nei, en mer presis forklaring trengs, sier professor Dagfinn Skre ved Kulturhistorisk museum.

Skre er en av landets fremste arkeologer og har ledet flere store utgravinger fra vikingtid. 

Det første vikingangrepet på britiske øyer finner sted i år 789. Men hvorfor akkurat der, og hvorfor akkurat da? Nå kan endelig nye kilder og et enestående samarbeid mellom arkeologer og geologe, gi forklaringen mange har ventet på.

– Vikingene levde av å snylte på handelen, påpeker Skre.

Handel langs norskekysten

I vikingtiden og tidligere gikk en viktig handelsvei fra Nordkalotten og langs Norðvegr – seilingsleden langs vestkysten av den skandinaviske halvøya. Handelsfolk fra Trøndelag og Hålogaland fraktet varer de enorme distansene til det søndre nordsjøområdet.

"De som drev med handel og de som drev med plyndring, har gjennom årenes løp tilpasset seg gjensidig."

Den tidligste fortellingen om denne handelen er Ottars beretning fra år 890. Handelsmannen fra Hålogaland forteller at luksusvarene fra nord var etterspurt blant aristokratiet på kontinentet og på de britiske øyer: pelsverk, dun, hvalrosstenner og reinsdyrgevir. 

– Det var stor vareproduksjon i vikingtiden. Men ikke alle hadde tilgang eller rettigheter til de ettertraktede ressursene, og dermed ikke noe å bytte til seg varer med, påpeker Skre, og fortsetter:

– Bodde du i Hålogaland, skaffet du varer fra jakt og fangst, og ved å handle med og skattlegge samene. Bor du på Østlandet har du gode muligheter for vareproduksjon, for eksempel jernvinne. Men bor du for eksempel i Sogn, hva kan du da produsere som handelsfolk i nordsjøområdet vil ta i bytte for vin og andre gilde ting du ønsker for det gode liv? Ikke mye. Hva gjør du? Jo, da slår du deg sammen med flere og plyndrer skipene som passerer forbi munningen av Sognefjorden lastet med varer nordfra eller sørfra.

– Dette var ingen skammelig virksomhet, understreker Skre.

– Å dra i viking var tvert imot en ærefull og anerkjent måte å skaffe seg rikdom og ry på.

Brynene forteller

Skre er interessert i handelsvirksomheten. Når startet handelen, hvor langt ble varene fraktet og i hvor stort volum?

"Da jeg fikk tilsendt resultatene fra mine tre samarbeidspartnere, ble jeg sittende og gape."

– De arkeologiske kildene er få, og vi har ikke kunnet svare på mange slike spørsmål tidligere, beklager han.

Pelsverk, dun og gevir brytes ned og forsvinner i årenes løp, og dermed stilner de som vitner. Men i lasten på handelsskipene lå også noe som har holdt seg godt, og fremdeles kan vitne om liv og samfunn for mer enn tusen år siden: bryner.

Bryner var et av de viktigste og vanligste redskapene i vikingtiden, en forutsetning for å kunne bruke økser, sverd, kniver, nåler og ulike slags redskaper. I byen Ribe – som lå strategisk til på Danmarks vestkyst og regnes som Skandinavias første by – har arkeologer funnet om lag 1800 bryner.

– Vi er ikke så interessert i brynene i seg selv, men som arkeologisk kildemateriale er de fantastiske. De finnes i stort antall og de har holdt seg godt. Moderne, naturvitenskapelige metoder gir oss håp om å kunne finne ut hvor brynene stammer fra – noe som så kan fortelle oss om hvor stor handelen var og hvor den foregikk.

Skre har gjennomført en stor studie av 446 bryner fra Ribe sammen arkeolog Irene Baug og geolog Øystein J. Jansen ved Universitetet i Bergen og geolog Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelser.

Geologer og arkeologer har i mange år stusset over opphavet til den vanligste typen brynestein i de eldste byene – lagd av svært finkornet kvarts i spesielle fargenyanser i fiolett og mørkegrått.

– Helt utrolig

For noen år siden ble geologene oppmerksom på et brynesteinsbrudd i Mostadmarka utenfor Trondheim – for lengst glemt og fylt med vann. Det kunne vel ikke være derfra brynene i Ribe kom? Geologiske og kjemiske analyser ble gjennomført.

– Da jeg fikk tilsendt resultatene fra mine tre samarbeidspartnere, ble jeg sittende og gape, forteller Skre.

– Mer enn halvparten av brynene viste seg å komme nettopp derfra. At kollegene mine fant fram til akkurat dette gamle steinbruddet i skogen, er helt utrolig.

Han forteller at brynene ble fraktet til Lade og skipet ut derfra. Arkeologen tror ikke det er tilfeldig. Lade utviklet seg til et stormannsgods under de mektige ladejarlene. Distribusjonen og handelen med brynene knytter han derfor til samfunnets øvre sjikt.

Mye handel i lang tid

Det nye kildematerialet gjør at forskerne nå kan tidfeste langdistansehandelen fra nord.

– Nå har vi bevis for at den startet tidligere enn vi har trodd. Helt siden begynnelsen av 700-tallet har det foregått livlig handel med varer fra Nord-Norge og Trøndelag langs vestlandskysten og ned til det søndre nordsjøområdet.

Men ikke nok med det. Studien gir også ny kunnskap om vikingenes plyndringer. De to er nært forbundet.

– De som drev med handel og de som drev med plyndring, har gjennom årenes løp tilpasset seg gjensidig. Men strategiene skiftet, påpeker Skre.

"Når kongemakten nå styrket seg, ble parasittvirksomheten på handelsfolket mye mer risikabel for vikingene." 

Et viktig skifte kom omkring år 790.

– Langs seilingsleden holdt sjøkonger til på sine storgårder. Nå inngikk handelsfolkene fra nord, som fikk tak i de attraktive varene fra samene, allianser med sjøkongene på Vestlandet.

Skre viser til det nye kildematerialet. Datering viser at det kom mange flere bryner til Ribe i årene 780 til 800 enn i årene før og etter – og altså at handelen med all slags varer blomstret opp i denne perioden. Da vokste det samtidig fram en kongemakt i Rogaland og Hordaland.

Vi skulle tro at vikingene hadde større grunn til å holde seg i hjemlige farvann – når varetransporten langs kysten tok seg opp. Paradoksalt nok var det akkurat da de dro.

– Langdistansehandelen nådde sitt høydepunkt da vikingene startet opp med sine oversjøiske tokt sist på 700-tallet. Det skyldes en sterkere kongemakt. Den sørget for beskyttelse. Handelsfolket fikk trygg seilas. Kongene fikk en del av de attraktive varene fra nord og sør. Når kongemakten nå styrket seg, ble parasittvirksomheten på handelsfolket mye mer risikabel for vikingene.  

Presset ut

De ble presset til å finne andre jaktmarker: Kan vi raide i Frankrike? Nei, der møter vi motstand. Kan vi raide langs Den engelske kanal? Nei, da får vi trøbbel med sjøkongene som beskytter handelen med varer fra nord. Kan vi raide i Irland og Skottland? Ja, der kan vi raide – for der er det ingen andre som har interesser.

– Fra 806 angriper vikingene bare kystene av Skottland og Irland. Der er de ikke i konflikt med noen handelsvirksomhet. Vikingene dro hjemmefra om våren og vendte tilbake om høsten. De eldste funnene av gjenstander fra Irland og Skottland er nettopp gjort på Nordvestlandet, forteller Skre.

Danner piratsamfunn

De enorme rikdommene vikingene brakte med seg hjem, økte. Stadig flere så muligheten og fulgte etter.

– I løpet av 820- og 830-årene ble vikingene ofte for egen suksess. De mange skipene som etter hvert krysset over Nordsjøen, skjerpet konkurransen om gods og gull – men ga også nye muligheter.

Vikingene dannet rene piratsamfunn og overvintret. Dermed slapp de unna sanksjonene fra sjøkongene langs norskekysten.

Skre peker på at det store skiftet kom på midten av 830-tallet.

– Da slår vikingene i Irland og Skottland seg sammen i flåter sterke nok til å raide de rike byene i sør, som London, Paris og Köln. Og også den frisiske byen Dorestad, som var selve sentrum i nordsjøhandelen den gangen. Etter år 834 ble byen plyndret av vikinger nesten hvert eneste år og forsvinner.

Samtidig begynner vikingene å overvintre i området, slik at skandinaviske konger og handelsfolk har vanskeligere for å tukte dem.

– Det ble drepen for handelen i Den engelske kanal og ellers langs den sørlige nordsjøkysten, forteller Skre.

På midten av 800-tallet er handelen med Sør-England og over Den engelske kanal gått helt i stå. Men lite blir gjort for å bekjempe de skandinaviske sjørøverne.

– Handelsfolk hadde fått et alternativ. Nå reiste de heller til Baltikum og innover i Østersjøen. Der hadde handelen tatt seg voldsomt opp på grunn av varer og sølv langs de russiske elvene – som kom fra islamske riker.

Av Trine Nickelsen
Publisert 18. feb. 2020 11:06 - Sist endret 18. feb. 2020 11:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere