Internasjonale konvensjoner rettferdiggjør handel med ville dyr

De er født i frihet, men fanges og selges som varer over hele verden. Millioner av dyr påføres lidelse og død hvert år. Internasjonale konvensjoner som er ment å beskytte dem, kan gjøre vondt verre.

FANGET: Den kritisk truete Gyllentoppkakaduen er presset inn i en flaske for å hindre den i å flakse. Papegøyer selges i USA og Europa for enorme summer hvert år, men mellom 70 og 90 prosent dør under frakten. Foto: NTB Scanpix

Vi ser på dem som ikoniske arter – neshorn, elefanter og tigre. Men nå er de, sammen med mange andre dyr, kritisk truet av utryddelse. Verdens dyrebestander minker i akselererende tempo. Siden 1970 er pattedyr, fugler, reptiler og amfibier redusert med 58 prosent i snitt.

For mange arter er antallet individer nå så lavt, at de ikke kan overleve på sikt, advarer FNs naturpanel, som bygger sine konklusjoner på mer enn 10 000 vitenskapelige arbeider.

Hvorfor? Fordi de naturlige leveområdene deres ødelegges til fordel for større byer, mer landbruk, industrielt skogbruk, flere veier. Men også fordi mange av verdens dyr er attraktive varer på et globalt marked. Utviklingen er dramatisk.

Handelen vokser raskt

– I dag rangeres den ulovlige handelen med truete arter sammen med narkotikahandel, menneskehandel og ulovlig våpenhandel. Av disse er handel med dyr den raskest voksende, forteller professor Ragnhild Sollund ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo.

Sollund regnes blant de fremste forskerne internasjonalt innen grønn kriminologi, og har det siste tiåret forsket på handel med ville dyr og utryddingstruete arter – et felt som inntil da var viet liten interesse blant samfunnsforskerne. 

TAPPER GALLE: I mars i år godkjente Kinas nasjonale helsekommisjon bruken av galle fra bjørn for å behandle koronapasienter. Dyrene sperres inne i knøttsmå bur med et rør inn i magen til galleblæren, hvor de jevnlig tappes for galle. Foto: NTB Scanpix

– Handel med levende dyr og kroppsdeler av dyr bidrar til at arter går tapt og til at økosystemer blir ødelagt og forsvinner for bestandig, påpeker hun.

Jo sjeldnere dyret er, desto høyere er prisen for hornet eller pelsen, og desto mer intenst drives jakten. Handelen med truete arter er nå en av de mest lønnsomme kriminelle aktivitetene globalt. Det er snakk om svære penger. Verdens villmarksfond (WWF) har anslått handelen til omkring 200 milliarder kroner årlig.

Enorm profitt

Svimlende priser blant annet på elfenben og neshorn, i kom­binasjon med lave straffer, gjør dette til et perfekt arbeidsfelt for kriminelle nettverk. Moderne teknologi er tatt i bruk, lastebiler og geværer er mange steder byttet ut med helikopter og automatvåpen.

Trolig drepes 22 000 elefanter i Afrika hvert år. I Indonesia og Vietnam er det siste frie neshornet borte. Hornet brukes i tradisjonell, asiatisk medisin. Også kjæledyrkjøpere og samlere står for store deler av markedet.

"Det enkelte dyr har ingen individuell beskyttelse mot overgrep og mishandling, i beste fall bare i egenskap av å være medlem av en art."

– Veksten i den brutale handelen skjer samtidig som forskning dokumenterer de kognitive og sosiale evnene til stadig flere arter. Dyr lider når flokk og familiestrukturer brytes opp, når de stappes i esker, sperres inne i bur og sendes verden rundt. 

Beskytter de dyrene?

Behovet for å stoppe tapet av verdens ville dyr, er akutt. Finnes det håp? Sollund viser til to sentrale konvensjoner. Den ene er Cites-konvensjonen, en internasjonal avtale som regulerer handel med utryddingstruete dyr og planter. Den andre er Bern-konvensjonen, som verner europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder.

– Konvensjonene ble inngått allerede på 1970-tallet, men er i liten grad gått etter i sømmene av forskere. For hvor godt beskytter konvensjonene de ville dyrene egentlig – og også økosystemene de er en del av? Og hvilke verdier står de for? 

"Vi kan dokumentere at den internasjonale avtalen heller enn å forhindre handelen med sårbare og truete arter, legger til rette for den – og dermed bidrar til fortsatt lidelse og drap på ville dyr."

Med frie midler fra Forskningsrådet er Sollund og kollegene nå i gang med å finne svar på disse – og flere andre spørsmål. For ett år siden startet de forskningsprosjektet CRIMEANTHROP – Strafferett og utrydningstruede dyrs rettigheter i antropocen, menneskets tidsalder.

– Vi undersøker hvordan de to konvensjonene håndheves i ulike land, og har valgt ut Norge, Storbritannia, Tyskland og Spania for casestudier, forteller hun.

Sender motstridende signaler

Hvert år handles det med millioner av ville dyr og planter. Cites-konvensjonen skal sikre at handelen er bærekraftig. For fattige land kan salget gi inntekter. Målet med konvensjonen er å hindre utryddelse slik at ressursene ikke går tapt.

HANDELSVARE: – De omtales som 'varer'. Det er viktig å huske på at bak en slik betegnelse skjuler det seg individer som lider, sier Ragnhild Sollund. Foto: Per Jørgen Ystehede/UiO

– Logikken er at en art kan handles med inntil den er truet. Det gjelder svært mange arter, og først da får dyrene en større grad av beskyttelse. Noen ganger øker en art i antall etter å ha blitt listet som truet, og da kan handelen starte på nytt.

– Men langt oftere greier ikke en art å ta seg opp igjen. I dag er 5800 dyrearter ført inn på Cites-konvensjonens lister, men mange arter listes aldri fordi ingen bekymrer seg for dem. Dermed kan arter gå til grunne uten at vi aner det, beklager Sollund.

"Når handelen ikke er kriminalisert, sender myndighetene et sterkt signal om at virksomheten er legitim og moralsk forsvarlig." 

Kriminologen viser til at konvensjonen, som nesten alle land i verden har sluttet seg til, ser på dyr som noe som kan utnyttes, snarere enn som individer med rettigheter til liv.

– Det enkelte dyr har ingen individuell beskyttelse mot overgrep og mishandling, i beste fall bare i egenskap av å være medlem av en art. Dyrene er de direkte ofrene for handelen, og fra deres perspektiv er det lite som skiller lovlig fra ulovlig handel.

Konvensjonen slår riktignok fast at dyr ikke skal utsettes for unødig belastning når de handles med.

– Men den sier ingenting om hvor traumatiserende denne virksomheten er for dyrene. Hvordan oppleves det for en papegøyeunge å bli tatt ut av redet sitt, stappet i en eske med mange andre for så å bli sendt over store deler av verden for å leve resten av livet i et bur?

To parallelle markeder

Handel med ville dyr er altså regulert inntil en art er truet. En slik delvis legalisering har gjort at to parallelle markeder for ville dyr har oppstått, et lovlig og et ulovlig. Den kriminelle virksomheten blomstrer i skjæringsfeltet mellom de to. Sertifikater som skal følge dyrene, forfalskes, og arter som er så kritisk truet at de ikke er del av den lovlige handelen, ‘hvitvaskes’.

– Ulovlige dyr føres inn på det lovlige markedet. Triksene er mange. To eksempler: Fjærene til kritisk truete, og dermed kostbare, fugler males slik at de ser ut som de lovlige og dermed er fritt fram å handle med. Ringer med id-nummer tas fra oppdretta fugler og presses på viltfanga fugler, ofte med brukne bein som resultat.

Legitimerer handelen

Cites-konvensjonen er ment å beskytte dyrene fra utryddelse. Men gjør den i virkeligheten det motsatte? Når en art føres inn på lista over truete arter, som betyr at handelen må begrenses eller stoppes, mener forskerne at det har noen uheldige konsekvenser.

PANGOLIN: Ingen pattedyr i verden er mer utsatt for ulovlig handel enn skjelldyret, pangolinen – som er det eneste pattedyret med skjell. I Afrika blir 2,7 millioner pangoliner drept hvert år, ifølge African Wildlife Foundation. Foto: NTB Scanpix

– Da gis samtidig et signal til samlere om at nå gjelder det å sikre seg det siste eksemplaret. Vi vet at kritisk truete arter kan få en enorm markedsverdi.

Men ikke bare de mest sårbare taper. Trusselen øker også mot andre dyr. Forskerne viser til at så lenge en art ikke regnes som truet, legitimerer konvensjonen handelen.

I noen land ble det for eksempel drevet omfattende fangst og eksport av jakopapegøyer med Cites-konvensjonens velsignelse, fordi bestanden av denne svært intelligente fuglen enda ikke ble regnet for å være i fare. Men etter hvert hadde handelen redusert bestanden så mye at arten i 2016 ble ført inn på listen over truete arter.

"Et forbud vil føre til mindre press på truete arter og ikke mer, slik noen hevder."

– Vi kan dokumentere at den internasjonale avtalen heller enn å forhindre handelen med sårbare og truete arter, legger til rette for den – og dermed bidrar til fortsatt lidelse og drap på ville dyr, sier Sollund.

– Bør forbys

Hun viser til at regulering framfor forbud gjør det vanskelig for myndighetene i det enkelte land å håndheve konvensjonen.

– Hvis all handel med ville dyr var forbudt, var det ikke lenger noen tvil om et dyr eller et produkt av dyr var lovlig eller ulovlig, påpeker kriminologen, og mener at et totalforbud ville begrense markedet – føre til færre forhandlere og færre kunder.

Sollund er opptatt av verdiene som formidles.

– Når handelen ikke er kriminalisert, sender myndighetene et sterkt signal om at virksomheten er legitim og moralsk forsvarlig. Da vil folk fortsette å bruke ville dyr som kjæledyr, som medisin, eller spise dem fordi de er eksotisk mat eller fordi det gir status.

– Korona-pandemien har mint oss på hvilken fare dette representerer. Nye infeksjonssykdommer vil komme som smitter fra dyr til mennesker, advarer hun.

Sprer seg

Forskeren og kollegene i prosjektet mener at all handel med ville dyr nå bør forbys.

– Et forbud vil føre til mindre press på truete arter og ikke mer, slik noen hevder.

Kriminologen viser til at så lenge handel er lov, sprer utnyttingen av dyr seg fra de landene der virksomheten er vanlig, til andre land – som Norge, hvor tollmyndighetene blant annet har beslaglagt leopardpiller som brukes i tradisjonell asiatisk medisin.

– Vi kan ikke forhindre at samlere kjøper dyr av sjeldne arter, men vi kan avskjære dem fra å få vite når en art blir kritisk truet og dermed mer attraktiv gjennom å avvikle konvensjonen og heller forby all handel.

Mye av handelen er allerede ‘under jorden’, den vet vi lite om.

– Dyr selges både på det skjulte og det åpne nettet, og under disk på markeder i Asia, Afrika og Latin-Amerika, forteller hun.

Den fattige bonden

Forskerne er opptatt av de sosiale sidene ved handelen. Noen henter ut stor profitt, mens lokalbefolkningen som fanger og selger ulovlige arter, tjener lite – men får likevel en kjærkommen ekstrainntekt. Profitten øker med hvert ledd i kjeden. Mens den fattige bonden kan få 5–25 dollar for en arapapegøye han har fanget, kan verdien ha økt til 10 000 dollar i USA eller Europa – hvis den sjeldne fuglen kommer fram i live.

Den største markedsplassen for ulovlig handel med dyr, er internett. USA er ansvarlig for to tredeler av handelen, som framfor alt omfatter elfenben og eksotiske fugler.

– Det viktige er å sette inn tiltak rettet mot dem som tar dyrene, slik at når oppkjøpere kommer, kan lokalbefolkningen si: Jeg får faktisk mer penger for å beskytte disse papegøyene, sier kriminologen.

Smugling til Norge

Den ulovlige handelen med truete arter er stor også i Norge. Mange nordmenn tar med seg truete dyr og planter inn i landet.

– Mye kommer med turister. Folk reiser og tar med seg suvenirer hjem, som elfenben, reptilskinn, utstoppete krokodillehoder, koraller og smykker laget av skilpaddeskjell, eller sko og belter av slangeskinn. Mange er nok ikke klar over at de har kjøpt deler av utryddingstruete dyr og derfor gjør noe ulovlig. En del av dem som handler på nett, er trolig heller ikke bevisste på at de bryter loven, mener Sollund.

"Resultatene er nedslående. De fleste sakene endte med bagatellmessige, forenklete forelegg."

Både tilbudet og etterspørselen er stor, og ingen har den fulle oversikten.

– Én ting er det skjulte nettet; men norske kontrollmyndigheter overvåker heller ikke handelen som skjer på det åpne nettet. Elfenben kan for eksempel averteres på Finn.no uten at noen griper inn.

Beslaglegges og avlives

Innførselen til Norge omfatter også levende dyr. Fram til 2017 var det forbudt å ha reptiler her i landet. I dag er det lov å innføre, omsette og holde 19 reptilarter.

Av disse er 15 oppført enten på Verdens naturvernunion (IUCN) sin liste over sårbare arter, eller på Cites-konvensjonens liste 2, som krever at eksport- og importtillatelser følger dyrene.

– Da forbudet skulle oppheves, var tollvesenet kritisk og pekte på problemer med å håndheve den nye bestemmelsen: Hvis det er slik at alle reptiler er forbudt, så vet vi – i det øyeblikk vi gjør beslag, at dette dyret er ulovlig, ble det sagt.

Sollund har fått tilgang til et stort straffesaksmateriale knyttet til innførsel av reptiler, mer enn 800 saker fra alle politidistrikter i Norge, som hun nå er i gang med å undersøke. Hun har allerede gått igjennom hundrevis av saker som også omfatter en rekke andre dyr – eksotiske pattedyr, fugler og amfibier.  

– Resultatene er nedslående. De fleste sakene endte med bagatellmessige, forenklete forelegg, erkjenner hun.

Men noe har endret seg til det bedre: I en ny forskrift øker regjeringen strafferammen fra seks måneder til tre år.   

Dyrene beslaglegges, men dessverre er det bare unntaksvis at de overlever.

– I tre land vi har undersøkt spesielt, nemlig Storbritannia, Colombia og Brasil, har myndighetene etablert egne mottakssentre for ville dyr som beslaglegges, og store ressurser settes inn på å rehabilitere dem.

I Norge er det annerledes. Dyrene tas i beslag for å håndheve Cites-konvensjonen – men med det paradoksale resultat at de drepes heller enn å beskyttes, sier forskeren.

Hun viser til at handelen med ville dyr er lite prioritert hos politi og tollmyndigheter, som primært er på jakt etter narkotika.

Norge og Bern-konvensjonen

Som en del av prosjektet analyserer forskerne hvordan konvensjonene og nasjonale lover og praksiser beskytter utryddingstruete dyr. Også i Norge står arter i fare for å forsvinne. Alle de fire store rovpattedyrene våre er rødlista – fra sterkt truet til kritisk truet i norsk natur.

"Fordi Norge har sluttet seg til konvensjonen, får vi inntrykk av at truete arter faktisk beskyttes."

Bern-konvensjonen verner europeiske arter av ville dyr og deres naturlige leveområder. Norge er tiltrodd et særlig ansvar nettopp for ulv, gaupe, bjørn og jerv.

MOR OG UNGER: Jerven er sterkt truet av utrydding i Norge. Stortinget vil ha maks 39 jervekull i året. Blir det flere, tas mor og unger ut av hiet og skytes, såkalt ‘hiuttak’. Foto: Lars Gangås, Miljødirektoratet

– Det er stor politisk debatt om vi overholder Bern-konvensjonens prinsipper. Flere har pekt på at konvensjonen ikke gir noe rom for å ta livet av kritisk truete dyr for å senke antallet, slik det gjøres i Norge. Jerv, bjørn og ulv er i tillegg fredete arter. Likevel skytes store deler av bestandene hvert år.

I fjor kom «Forskrift om tilskudd til tiltak som fremmer jakt og fangst som friluftsaktivitet blant barn og unge».

"Jerv, bjørn og ulv er i tillegg fredete arter. Likevel skytes store deler av bestandene hvert år."

– Myndighetene ønsker at de unge skal lære at ville dyr er ‘høstbare ressurser’, framfor individer med egenverdi og viktige i sine økosystemer, og oppfordrer til jakt – også på arter i tilbakegang, påpeker Sollund.

Lirype, fjellrype og hare er kategorisert som nær truet på den norske rødlista, men er likevel jaktbare, ifølge Miljødirektoratet.

Hun mener at Bern-konvensjonen tøyes slik at hensynet til menneskenes interesser går foran hensynet til dyrene.

– Fordi Norge har sluttet seg til konvensjonen, får vi inntrykk av at truete arter faktisk beskyttes, sier hun, og ser en parallell til den norske loven om dyrevelferd. Den slår fast at alle dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.

Men praksis sier likevel noe annet.

– Individuell beskyttelse og artsbeskyttelse er dårlig integrert i forvaltningen både i Norge og også i andre land som har sluttet seg til de internasjonale konvensjonene, påpeker kriminologen.  

Hvorfor er forskningen viktig?

Ragnhild Sollund og kollegene i prosjektet mener handelen med ville dyr og jakt på utryddingstruete arter er viktige eksempler på menneskenes hensynsløse rovdrift på naturen.

– Med prosjektet vårt ønsker vi å bidra med ny teoretisk og empirisk kunnskap om deler av denne praksisen. Vi håper å kunne komme med forslag til tiltak som kan forhindre den, understreker hun.

Et slikt forslag er å beholde Cites-konvensjonen – men endre intensjonen med den.

– Isteden kunne konvensjonen ha samarbeid om å beskytte ville dyr fra handel som formål. Landene som taper inntekter fordi de ikke lenger kan selge og eksportere ville dyr, kunne tilføres erstatning gjennom bistandsbudsjettene til de rike landene som er tilknyttet konvensjonen. Et slikt samarbeid kunne både forhindre mishandling av det enkelte dyr, forhindre artsutrydding og bidra til å avhjelpe fattigdomsproblemet som er årsak til mye av handelen. 

FØLELSER: Også dyr, som denne lille apen, kan føle livsglede – og ensomhet og sorg, viser forskning. Foto: Colourbox

Ja, dyr lider

En viktig grunn til at handelen med ville dyr bør stoppe, framhever Ragnhild Sollund, er at dyrene – som oss andre, opplever smerte. Har de også bevissthet slik vi har?

Apollon har spurt tre ledende forskere ved UiO om hva en vet om disse spørsmålene – med utgangspunkt i eget fag: hjerneforskning, filosofi og biologi.

Hjerneforskeren: Johan Storm

– Føler dyr smerte?
– Alle pattedyr og andre dyr som vi er nært beslektet med, føler høyst sannsynlig smerte på omtrent samme måte som oss mennesker.

Hjerneforsker Johan Storm. (Foto: Ola Sæther)

Det er store likheter mellom oss og de fleste andre pattedyrarter både når det gjelder hvordan hjernen er bygd opp og fungerer, og hvordan responsen er på smerte, og det er også store likheter med andre virveldyr.

"Alle pattedyr og andre dyr vi er nært beslektet med, har høyst sannsynlig en evne til bevissthet som har sterke fellestrekk med vår bevissthet."

Derfor er det sterke grunner til å tro at smertesansen fungerer ganske likt som hos oss – i det minste hos andre pattedyr. Men dette spørsmålet har mange ulike aspekter. Smertesansen hos mennesker er også svært kompleks, og det er mye vi ennå ikke vet.

– Har dyr bevissthet som minner om menneskets bevissthet?

– Det korte svaret er at alle pattedyr og andre dyr som vi er nært beslektet med, høyst sannsynlig har en evne til bevissthet som har sterke fellestrekk med vår bevissthet. Men strengt tatt vet vi ikke hvilke andre dyr som har en form for bevissthet, og hvor lik den er vår. Trolig finnes det et ukjent mangfold av bevissthetsformer og bevissthetsgrader. Men vi mangler ennå en godt etablert teori som kan fortelle oss hvordan vi kan påvise bevissthet med objektive metoder. 

– Her har vi et stort "hull" i vår viten om verden, med store etiske og andre implikasjoner for vårt verdensbilde – omtrent på linje med vår uvitenhet om liv andre steder i universet.

– Vi må også huske på at ordet "bevissthet" har flere forskjellige betydninger. Og vi vet heller ikke sikkert når menneskenes bevissthet oppstår i løpet av individets utvikling: I fosterlivet? Kort etter fødselen?

Filosofen: Bjørn Ramberg

– Føler dyr smerte?
–  Filosofer i vår tid som mener at smerte er et rent menneskelig fenomen, må man lete lenge for å finne. Det er bred faglig konsensus om at behandlingen av dyr som beskrives i artikkelen, innebærer grove overgrep og store lidelser.

Filosofen Bjørn Ramberg. (Foto: Ola Sæther)

– Historisk er spørsmålet knyttet til en dualistisk forståelse av mennesket, hvor all subjektiv opplevelse, inkludert smerte, legges til sjelen. Og i tråd med de store monoteistiske religionene, antok filosofer som René Descartes at sjelen var forbeholdt mennesket. Det synet har måttet vike etter hvert som den darwinistiske forståelsen av arters tilblivelse og utvikling har skjøvet dette religiøse skapelsesbildet til side.

– Har dyr bevissthet som minner om menneskets bevissthet?
– De aller fleste filosofer som nå beskjeftiger seg med menneskets forhold til og forståelse av andre arter, legger til grunn at bevissthet finnes i mange former i naturen. Interessante utfordringer knytter seg til i hvilken grad, og på hvilket grunnlag, vi kan få tilgang til hvordan andre arter opplever verden. Innebærer menneskets spesielt utviklete hjernebark og særlig menneskets språkevne at vår bevissthet er kvalitativt annerledes enn hos arter uten det samme ekstremt produktive kommunikasjons- og tenkeredskapet som vi har i språket? Her er det uenighet blant forskere, i en rekke fagfelt.

"Historisk er spørsmålet knyttet til en dualistisk forståelse av mennesket, hvor all subjektiv opplevelse, inkludert smerte, legges til sjelen."

– Svært grovt sagt: Om vi fokuserer på affekt, er det lett å se kontinuitet mellom artene, men dersom man vektlegger kognitive og kognitivt-sosiale evner, viser det seg også vesentlige skiller mellom mennesket og selv ganske nærstående arter.    

Biologen: Dag O. Hessen

– Føler dyr smerte?
– Ja, åpenbart. Vi vet ikke helt hvordan smerten føles, men at det er en ubehagsreaksjon ved ytre skader som vi ser langt ned i dyrerekkene.

Biologen Dag O. Hessen. (Foto: Ola Sæther)

Det er også logisk evolusjonært at dyr er utstyrt med smertereseptorer for å unngå skade.

"At grunnleggende følelser som livsglede og sorg, også depresjon, finnes hos høyere pattedyr, er det ingen tvil om."

– Det er rimeligvis en økende smertefølelse med økende nevrologisk kompleksitet, og ved dyreforsøk må man ha eget kurs for å jobbe med dyr som er mer komplekse enn tifotkreps. Det unikt menneskelige er evnen til å føle ikke bare fysisk, men det man kan kalle eksistensiell smerte.

– Har dyr bevissthet som minner om menneskets bevissthet?
– Absolutt. Dette er mest åpenbart hos høyere primater som sjimpanse og gorilla, som genetisk sett er svært like oss selv. All den tid det bare er cirka 6–7 millioner år siden våre egne og sjimpansens forfedre skilte lag, er dette ikke så underlig. Det er lite i en evolusjonær historie, og vi deler sentrale nevrotransmittere med, ikke bare andre pattedyr, men andre ryggstrengsdyr. Mange studier peker på at primater og dyr som elefanter, hvaler, kanskje også enkelte fugler, har en jeg-bevissthet.

– At grunnleggende følelser som livsglede og sorg, også depresjon, finnes hos høyere pattedyr, er det ingen tvil om. Også empati, hengivenhet, trofasthet som er nært forbundet med stoffene vacopressin og oxytocin, finnes i nesten like utgaver ikke bare hos pattedyr, men alle ryggstrengsdyr – om enn i enklere form. Det unikt menneskelige er den kognitive kapasitet som har utstyrt oss med evnen til normative vurderinger og bevissthet om fortid, framtid, død og mening. 

Av Trine Nickelsen
Publisert 9. sep. 2020 13:32 - Sist endret 9. sep. 2020 13:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere