Slik skulle kvinnen formes for det nye århundret

Kvinnen måtte oppdras for å kunne oppdra. Men hvor langt inn i ideenes verden ville patriarkatet slippe henne?

«Mansplaining» i Napoleons tid: «Gavebøker for det smukke kjønn» var en populær nyttårsgave. Foto: WIKIPEDIA

«Et Fruentimmers Ny Aars Gave», «Nytaarsgave til det smukke Kjøn» og «Kunsten at leve lykkelig med Mænd». 

Det var jappetid i Danmark-Norge og trykkpressa gikk varm under den slappe sensuren like etter kronprins Fredriks kupp mot regjeringen til hans gale far, Christian VII. 

På slutten av 1700-tallet var opphavsrettigheter enda ikke påtenkt. Forfattere, skribenter, redaktører og forleggere lånte, kopierte og redigerte slik de ville i et stadig større bokmarked.
Som i dag var bøker et godt gavevalg. Hva var vel mer naturlig enn å markedsføre noen av dem til en stadig mer lesekyndig del av befolkningen, kvinnene?

«Manden som ikke vilde gifte sig uden han traf for et Fruentimmer af følgende Egenskaber.» Og nok en munnfull av en boktittel: «Om den Delicatesse, som anstaaer det smukke Kiøn, Tilligemed nogle Grundsætninger til at befordre unge Jomfruers Lyksalighed i og uden for Ægtestanden».

– Det var en mangfoldig og vital tid, med mye rart som det ikke er skrevet om i de store litteraturhistoriene, forteller professor Anne Birgitte Rønning ved Universitetet i Oslo.    Hun har laget en egen database over bøker fra perioden som særlig var rettet til kvinner. I dette uoversiktlige landskapet er nyttårsgaver en egen gruppe. 

– Ved siden av en egen serie med lyrikkantologier – «Nytaarsgave for Damer» – er gavebøkene ofte underlødig litteratur med fortellinger og oppdragende tekster som maner kvinner å være dydige og pliktoppfyllende. 

 

Rousseau og Kant

Det var revolusjonstid i Europa. Avstanden fra København til Paris var ikke lengre enn at folk og skrift tok seg mellom byene på kort tid. 

Med på lasset var blant annet Jean-Jacques Rousseaus ideer om oppdragelse og forholdet mellom mann og kvinne. Den franske opplysningsfilosofen mente at kvinnens natur var forskjellig fra mannens. Derfor måtte de oppdras forskjellig. Mens gutten skulle gis frihet og gjennom erfaring utvikle seg som samfunnsindivid, skulle jenta lære av sin mor og forberede seg på et liv i hjemmet med ansvar for husholdning og omsorg for små barn.

REALISERTE SIN KVINNELIGHET: – Gjennom bøkene kunne kvinnene få kunnskap til å realisere sin egen kvinnelighet. De skulle få en utdannelse som gjorde at de kunne blomstre, forteller Anne Birgitte Rønning. Foto: UIO

– Det er en løpende debatt om hva kvinner har vært, hva de er og hva de kan være. Spørsmålet er hvordan de kan oppdra barn uten å være oppdratt selv. Her spiller bøkene en viktig rolle.

Rousseau og Immanuel Kant talte for at kjønnene er komplementære. De skulle utfylle hverandre, og derfor kunne ikke kvinnen være slik mannen er.  

Dette ble også bejublet av mange kvinner i samtiden. Det gav kvinnen mulighet til å utvikle seg som kvinne, uten å måtte måles opp mot en mannlig norm.  

– En ung tysk kvinnelig oversetter er nærmest revolusjonært begeistret over hvilke muligheter det gav kvinnen. Selv om den neppe vil imponere dagens likestillingsaktivister, innebar Kant og Rousseaus tanker en relativ frigjøring. 

– Kvinnene kunne få kunnskap til å realisere sin egen kvinnelighet. De kunne få en utdannelse som gjør at de kan blomstre. Gavebøkene inneholder en del stoff som er skrevet av kvinner, selv om det meste er skrevet av menn.

 

Kom seg til Norge

København var dansk-norsk sentrum for disse utgivelsene. Men de nådde også Norge. 

– Vi ser dem avertert i avisene i Christiania, Bergen og Trondheim. 

Også abonnementslistene avslører hvem som fikk nyttårsgavene og andre utgivelser for kvinner i postkassa. 

– Der ser vi at eksemplarer av de litt finere utgivelsene gikk til embetsmennsfamilier, som Collett og Anker i Christiania, og Christiane Koren, som var gift med sorenskriveren på Hovin i Ullensaker, både eide og bidro med dikt til den litterære nyttårsgave-serien.

Frem til midten av 1800-tallet var det nyttår, ikke jul, som var den store gavehøytiden. 

– Almanakker, kalendre og lommebøker fungerer som gaver til nyttår. Det er en egen sjanger, som helt klart peker fram mot Herborg Kråkeviks «Juleroser» og juleheftene vi har i dag. 

 

Mansplaining anno 1800

Begrepet mansplaining ble en internasjonal hit for noen år siden.

Menn som øser av sin selvoppfattede visdom, uten å kunne forestille seg at den kvinnelige tilhøreren faktisk kan like mye eller mer om emnet.
– Jeg kaller det gubbedosering, for det fremstår ofte som belæringer av aldrende mann til yngre kvinner.

Det var mye gubbedosering rundt overgangen fra 1700- til 1800-tallet. 

– De høye herrer satt og tenkte på hvordan de kunne forme kvinnen slik at hun passer i samfunnet og i ekteskapet.

Blant utgiverne er danske Emanuel Balling. Han var opptatt av utdanning for kvinner, og en variant av det vi i dag ville kalle sosial mobilitet.

– I en av nyttårsgavene har Balling skrevet et dikt til «danske Mandinder» (kvinner journ.anm.) på melodien til Marseillaisen. Diktet er en hyllest til danske kvinners mot og styrke med en klar oppfordring til å holde seg unna moter, lettsindighet og dårskap. (artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: MORTEN S. SMEDSRUD


Feministikon

«Qvindedyder og Moderværdighed, poetisk Epistel». «For unge Fruentimmer, som ville gjøre sig og deres tilkommende Mænd lykkelige».

Men innimellom fikk «fruentimmerne» politisk sprengstoff mellom hendene.  Da «Nytaarsgave for Aar 1801» ble annonsert, var det med første bind av Mary Wollstonecrafts «Et forsvar for kvinnens rettigheter» som tillegg.

Wollstonecraft går kraftig i rette med Rousseaus syn på kvinner og jenteoppdragelse. Om kvinner ble oppdratt etter Rousseaus angivelser, ville de bli ustadige og kokette, og totalt uegnet som oppdragere. Hun mente kvinners evner var på linje med menns, og også kvinner måtte få utvikle sine fornuftsevner. 

– Ironisk nok er Wollstonecraft som gave til danske lesere innpakket i et stort noteapparat der utgiveren til den tyske oversettelsen motsier og undergraver radikaliteten i hennes feminisme. 
 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 16. nov. 2020 14:47 - Sist endret 16. nov. 2020 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere