Da Gud ble republikaner

– Det viktigste er å peke på en antikrist. Hvem som er fienden, er ikke det sentrale. «Kommunist» er i dag et paraplybegrep som brukes om det meste, som feminister, miljøvernere, abortforkjempere, LGBT-bevegelsen og Black Lives Matter, forteller professor Randall J. Stephens ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis Hilde Løvdal Stephens ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Begge forsker på årsaker og konsekvenser av de hvite evangeliske kristnes innmarsj i amerikansk politikk. 

Kjennetegnet på evangeliske kristne er at de er en vekkelsesbevegelse, med et todelt verdensbilde: de frelste og de ufrelste.

– For dem er det en konstant kamp mellom det gode og det onde i verden.  

Kjernespørsmålene i dag er trosfrihet, kampen mot abort og mot homofiles rettigheter. 

Bakenfor ligger endetidsspådommer som stammer fra en bokstavtro tolkning av bibelen. Mange tror på advarslene i Johannes’ åpenbaring: «Så kastet engelen ham (Satan, red. anm.) i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs en kort tid.»

– En slik millenarisme er en viktig del av det evangeliske tankegodset i USA, forteller Stephens. 

"Feilene Trump gjør, blir av noen sett på som bevis på at han er en umoden kristen som fortjener forståelse og tålmodighet."

– Dette begrepet er lite kjent i norsk sammenheng, hva ligger i det?

– Det er forestillingen om at historien er skrevet på forhånd i Bibelen. En vanlig form for milleniarisme går i grove trekk ut på at verden gradvis blir et verre sted før Jesus kommer tilbake, sier Løvdal Stephens. 

Noen tror Jesus vil hente de frelste fra jorden før Satan tar over. Andre har andre tolkninger. 

– Uansett er det en tanke om at tiden renner ut. Dette har for noen gjort at de fokuserer på å frelse så mange sjeler som mulig, og de har distansert seg fra politikken. Men det har også inspirert mange til å organisere seg politisk. Politikken kan bli tolket som en del av en åndelig krigføring mot Satan, forklarer Løvdal Stephens.

Trump populær blant evangelikerne

En undersøkelse fra Pew Research Center i 2014 fant at 25,4 prosent av den amerikanske befolkningen identifiserte seg som evangeliske kristne. Andelen katolikker var 20,8 prosent og tradisjonelle protestanter, 14,7 prosent.

De fleste evangeliske kristne er motstandere av abort, velferdsstaten og kommunisme. På den annen side støtter de opp om militæret og krav om å gjeninnføre bønn og bibellesing i den offentlige skolen.
Man skulle kanskje ikke tro at en finansmilliardær med tvilsomt rykte skulle være denne bevegelsens frontfigur. Donald Trump har likevel de siste månedene hatt mellom 70 og 80 prosent «approval rating» blant evangeliske kristne. 

Insisteringen på vekkelsen, at man er born again, gjør at det problematiske blir feid under teppet. 

For dem er det en konstant kamp mellom det gode og det onde i verden.  

– Feilene Trump gjør, blir av noen sett på som bevis på at han er en umoden kristen som fortjener forståelse og tålmodighet. Tidligere synder glemmes, og alt kan tilgis. Men tilgivelse er en verdi som er lett å manipulere for politiske formål, det kan være svært problematisk, forklarer Stephens. 

Vokste i kald krig

Da jernteppet senket seg over verden etter andre verdenskrig, ble det tydelig at det var kommunismen som var tidens antikrist for evangeliske kristne. 

Fram til da hadde det vært en rådende oppfatning i religiøse vekkelsesbevegelser at politikk var noe verdslig, som man helst burde holde seg unna. Vekkelsespredikanten Billy Graham baserte starten av sin karriere på såkalt «red baiting», også kalt reductio ad Stalinum, der alle meningsmotstandere i siste instans blir stemplet som anarkister, kommunister eller stalinister. 

– Grahams store gjennombrudd kom i 1949, omtrent på samme tid som kommunistene tok over Kina. Han så på det som et tegn på at enden var nær, forteller Løvdal Stephens.

Graham advarte mot den moderne tidens farer. Han spådde nasjonens død hvis den brøt sin pakt med Gud. Han kalte dem til fornyet hengivenhet og ba dem gi sine hjerter til Jesus. 

– Graham hevdet at han ikke blandet seg inn i politikken, men han var faktisk dypt politisk helt fra starten av karrieren. Før valget i 1960 stilte han seg bak kandidat Richard M. Nixon, sier Stephens.
Det var effektivt å male den den røde fanden på veggen. En meningsmåling fra starten av 1960-tallet viser at 81 prosent av amerikanerne heller vil kjempe en atomkrig enn å leve under kommunisme.

Fremst blant kommunistjegerne var senator Joseph McCarthy. McCarthy førte aggressive kampanjer mot antatte kommunistsympatisører. Særlig journalister, militære, politikere og mennesker i underholdningsbransjen var mål for McCarthys utrenskninger. 

Fra McCarthy kan man trekke en linje fram til dagens president, Donald Trump. Bindeleddet heter Roy Cohn (1927–1986). Mannen Trump beskrev som sin mentor, hadde bakgrunn som ansatt hos kommunistjegeren McCarthy. 

– Cohn var en av Trumps viktigste mentorer. Den tidligere rådgiveren for senator McCarthy var en slagferdig advokat og offentlig personlighet da han og Trump møttes tidlig på 1970-tallet. Cohn representerte Trump i flere saker og hjalp ham med å bygge nettverk blant New Yorks elite. Cohn skal ha lært Trump kunsten å angripe under kritikk og det å aldri måtte be om tilgivelse for dårlig oppførsel, sier Stephens.

Hadde en venstrefløy

Da evangeliske kristne virkelig begynte å organisere seg politisk på 1970-tallet, fantes det en mer progressiv del av bevegelsen som krevde kjernefysisk nedrustning, borgerrettigheter for minoriteter, likestilling og en mer progressiv skattepolitikk. 

– President Jimmy Carter er kanskje det fremste eksempelet på en mer liberal eller sentrumsorientert, evangelisk politiker. Han støttet blant annet opp om grunnlovstillegget som skulle lovfestet lik behandling uavhengig av kjønn, noe som bekymret mange mer konservative grupperinger, forteller Løvdal Stephens. 

Siden Ronald Reagan har republikansk og hvit, evangelisk identitet blitt to sider av samme sak

Disse strømningene er for alle praktiske formål utryddet i dagens evangeliske USA. Det var høyresiden som vant fram og tiltrakk seg de større massene av evangeliske kristne.  I stedet for en ny periode med Jimmy Carter, var det anti-kommunisten Ronald Reagan som inntok det ovale kontoret i 1981. De evangeliske kristnes inntog i politikken var fullbyrdet. 

– Evangeliske kristne fikk mye av æren for at Reagan vant presidentvalget i 1980. Siden da har republikansk og hvit, evangelisk identitet blitt to sider av samme sak, sier Stephens og viser til viser til journalisten Mike Royko som i 1984 sa at: «De har klart å overbevise et stort segment av befolkningen om at Gud er en konservativ republikaner».

En av grunnene er grepet rundt medier.

– De har alltid omfavnet ny teknologi og nye medier. Predikanter var tidlig ute med radio. I dag ser vi flotte tv-produksjoner som i stor grad framstiller en alternativ virkelighet, forteller Stephens.

Parallel kultur

Evangeliske predikanter og medier har i dag skapt en parallell kultur med egne bokhandlere, konferanser, radio- og TV-stasjoner, magasiner og populærmusikk. Mediene bidrar til å fremme konspirasjonsteorier, ofte i samarbeid med dagens president selv.

En seig konspirasjonsteori fra tidligere tider er den om at jødene styrer verden gjennom å trekke i trådene innen finans, industri og politikk. 

Allerede på 1930-tallet stemplet ultrakonservative, evangeliske kristne president Franklin D. Roosevelt som «Franklin D. Jewsevelt», fordi han sto for sosial utjevning og hjelpeprogrammer gjennom sin «New Deal»-politikk. 

Etter krigen la en liten gruppe ultrakonservative ned betydelig innsats i å bevise at president Dwight D. Eisenhower var en svensk jøde og derfor ikke kunne være president. I virkeligheten var Eisenhower protestant med tysk opphav.

– Slike påstander har paralleller i dagens såkalte birtherism-bevegelse, som hevder at Barack Obama ikke er født på Hawaii, men i Kenya, sier Stephens.

I 2011, fem år før han vant valget, fremmet Donald Trump ideen om at Obama ikke ønsket å vise fram fødselsattesten sin «fordi den kanskje sier at han er muslim».

– I årets valgkamp har den samme typen forsøk på delegitimering dukket opp i form av å stille spørsmål ved om Joe Bidens visepresidentkandidat, Kamala Harris, er en lovlig kandidat, ettersom foreldrene hennes ikke er født i USA. 

– Dette viser hvor dypt tanken om USA som et hvitt og protestantisk land stikker i deler av den amerikanske befolkningen. Det at Harris er datter av en praktiserende hindu, er med på å fremme eksotiseringen av henne som noe uamerikansk og farlig, sier Løvdal Stephens.

Har lister over professorer

Motstand mot moderne forskning har lenge stått sentralt blant evangelikerne. Spydspissen i dette arbeidet er for tiden organisasjonen «Turning Point USA», en bevegelse som ønsker å redde dagens universitetsstudenter fra liberale professorer. Grunnleggeren, Charlie Kirk, talte på republikanernes landsmøte i 2016 og 2020 og leder gruppa «Students for Trump». Donald Trump Jr. har ved flere anledninger besøkt Turning Point USA og president Donald Trump selv har videreformidlet Kirks budskap på mikrobloggtjenesten Twitter.
Organisasjonen har en Professor Watchlist, der akademikere som anklages for å diskriminere konservative studenter eller bedrive venstresidepropaganda under forelesningene, føres opp og henges ut.

– Charlie Kirk er en del av et stort konservativt økosystem. Konservative politikere i Det republikanske partiet har blant annet foreslått å endre reglene så de kan sparke professorer som de mener er antiamerikanske. Dette kan på sikt undergrave den akademiske friheten, som allerede er truet, ytterligere, sier Løvdal Stephens.

– Det er også viktig å ha i mente at finansieringen av forskning og høyere utdanning er i mye større grad er privat i USA enn i Norge. Konservative donorer som Koch Foundation kan ha makt til å styre hvilken retning universitetene skal og kan ta, legger Stephens til.

Redaktør Tom Nichols i magasinet The Atlantic har sagt at Trump har gjør noe som er farligere enn å regjere ut fra magefølelse og konspirasjonsteorier: «Trump og hans allierte … har, ved å angripe kilder til autoritativ kunnskap som ikke kommer fra presidenten, vaksinert en stor del av den amerikanske offentligheten mot å motta noen form for ny informasjon, noe som gir millioner av amerikanere en motstand mot læring som lenge vil overleve hans administrasjon.»

For dem er det en kamp mot sekularisme, pluralisme, politisk korrekthet og vitenskap. 

– Noen evangeliske kristne grupperinger har laget egne læreplaner for hjemmeundervisning og opprettet kristne grunnskoler og universiteter for å beskytte barn og unge mot sekulær kunnskap.

– Det er antatt at demokrati forutsetter at velgerne har en viss kunnskap om samfunnet de lever i. Hvordan kan en slik dreining i siste instans påvirke det amerikanske demokratiet? 

– Vi skal ikke overdrive innflytelsen av private, kristne grunnskoler. De absolutt fleste evangeliske kristne sender barna sine til offentlige skoler. Og det er ikke alle kristne skoler som er like radikale som andre. Men årevis med retorikk i kirker og i kristne organisasjoner om at antikristne og antiamerikanske krefter bruker skolevesenet og høyere utdanning som propagandaarenaer, er med på å fremmedgjøre evangeliske kristne fra andre amerikanere. De er blitt fortalt at de er under angrep. Da er det ikke rart de ser opp til en president som sier han vil kjempe for dem, som Trump, sier Løvdal Stephens.

Vi står igjen med et splittet USA der befolkningen mangler en felles forståelse av virkeligheten. 

– Mange evangeliske kristne er blitt så overbevist om at ikke-kristne er ute etter å gjøre slutt på alt de har kjært at de er immune mot informasjon som motsier det de tror og mener. For mange hvite, evangeliske kristne er enhver kritikk av Trump et uttrykk for «fake news» og en agenda om å undergrave hans autoritet, et hvitt og kristent USA og i siste instans et angrep på Gud, sier Stephens.