Måler elevprestasjoner i regning over tid

Det er viktig at lærerne får resultater fra prøver som de kan bruke i undervisningen sin og som skoleledere kan forholde seg til. Dagens prøvesystem viser bare nivået til elevene der og da. Vi vil endre prøvesystemet slik at det også viser progresjonen i faget, poengterer professor Rolf Vegar Olsen.

Olsen er nestleder på CEMO (Centre for Educational Measurement) ved UiO. Spesialfeltet deres er pedagogiske målinger i skolen.

Han presiserer at dagens målinger har en del svakheter. De er fragmenterte og måler bare litt her og der. Den nye læreplanen legger stor vekt på utviklingen over tid. I dag er det ikke mulig å si noe om utviklingen til den enkelte elev.

– Vi har heller ikke noe verktøy som kan si noe om holdningene og motivasjonene til elevene over tid.

Usikkerhet og store sprik

Et av spørsmålene forskningssenteret stiller, er hvor nyttige de nasjonale prøvene i regning og lesing er.

– De nasjonale prøvene er i dag de mest presise prøvene vi har, men som med alle tester er resultatene usikre. Det er derfor viktig at vi ikke overtolker resultatene, sier Olsen.

Han mener lærerne må få informasjon om hvor usikre prøveresultater kan være. Målefeilen på en prøve er nesten like stor som utviklingen til en elev gjennom ett år. Det betyr:

– Selv om de nasjonale prøvene gjør det mulig å se klassen i sin helhet, kan prøvene likevel ikke gi nyttig informasjon om den faglige utviklingen til den enkelte elev.

Dessuten er det store sprik mellom elevene. Det gjør det ikke enklere.

Gjennomsnittspoengsummen for de nasjonale prøvene i regning for åttende trinn er 62 poeng. Ti til femten prosent av elevene på femte trinn, det vil si elever som er tre år yngre, presterer likevel bedre enn dette.

I en klasse på femte trinn er spennet i regneferdigheter stort. Mens noen regner som en tredjeklassing, kan andre i den samme klassen gjøre det like bra som en åttendeklassing.

– Lærerne har derfor en stor og utfordrende jobb med å undervise en klasse med så store spenn.

Likevel påpeker Olsen at de nasjonale prøvene gir den mest pålitelige informasjonen om regneferdighetene. Spørsmålet er hva man ønsker å måle med disse prøvene.

– Det er ikke sikkert de nasjonale prøvene måler det som læreren etterspør, påpeker stipendiat Henrik Galligani Ræder på CEMO.

Ræder har koblet sammen de nasjonale prøvene i regning for femte og åttende trinn. Poenget hans er: Hvis man kan bruke de nasjonale prøvene til å se på utviklingen av elevprestasjonene over tid, kan både forskere og lærere få et bedre bilde av tingenes tilstand.

Sammenlikner resultatene

For å vise at det er mulig å koble sammen resultatene fra de to prøvene, måtte Ræder ta en del grep. Det var ikke nok å sammenlikne resultatene fra begge årskullene i femte og åttende trinn. Han fikk også med flere tusen elever fra sjette og syvende klasse.

For at dette skulle bli statistisk korrekt inviterte Ræder mer enn 200 skoler til undersøkelsen. Vel 70 skoler ble med.

Halvparten av syvendeklassingene fikk prøven for åttendeklasse, mens halvparten av sjetteklassingene fikk prøven for femteklasse. Resten av sjette- og syvendeklassingene fikk en koblingsprøve bestående av oppgaver fra femte og åttende trinn.

Ræder viste at regneferdighetene som ble målt i femte trinn, var de samme som ble målt i åttende trinn. Det var viktig. Ettersom de to prøvene viser den samme ferdigheten, er det mulig å sammenlikne resultatene fra de nasjonale prøvene i femte og åttende klasse og vise hvilken utvikling en klasse eller en skole har hatt.

I denne runden så forskerne bare på regneferdighetene. I neste runde ønsker de også å sammenlikne motivasjonen for å lære matematikk i femte og åttende klasse.

– Dette er viktig for å kunne se hele eleven.

Uønskete konsekvenser

En av de tingene forskerne ønsker å undersøke nærmere, er om ny læringsplan og endret undervisning påvirker resultatene i de nasjonale prøvene. Hvis undervisningen endres for å bedre resultatene, kan det føre til uønskete konsekvenser.

– Eksempler på slike utilsiktede konsekvenser er om en ny pedagogisk metode for å bedre regneferdighetene kan gå ut over andre viktige ting i skolen, som leseferdigheter og motivasjon. Det er derfor viktig også å vite om gode intensjoner kan føre til negative konsekvenser. Vi trenger nye verktøy som kan gi denne typen svar, poengterer Henrik Galligani Ræder.