Forskere gransker vårt demokratiske sinnelag

Hun vil inn i hodene våre. Det er ikke vanlig blant demokratiforskere. Men førsteamanuensis Sirianne Dahlum ved Institutt for statsvitenskap mener det er interessant og nødvendig.

"Selv om de aller fleste av oss sier at vi støtter opp om demokratiet, så røper vi ikke dermed hvor dypt støtten og forpliktelsen vår stikker."

– Det er mulig å tenke seg omstendigheter der det ikke lenger er like opplagt at selv vi nordmenn vil sette demokratiske prinsipper foran andre hensyn, sier Dahlum, som mener vi vet for lite om hvor bunnsolid den norske demokratiske kulturen egentlig er.

Mange steder i verden er demokratier under press. Den politiske eliten samler makten om seg selv. Hvor mye av en slik utvikling skyldes at innbyggere ikke holder fast ved demokratiet når det virkelig gjelder?  

Velgerne forsvarer ikke demokratiet

Forskeren medgir at det ikke er enkelt å komme til bunns i hvor dypt innbyggernes oppslutning egentlig stikker, og kanskje derfor vet vi foreløpig lite om dette – i Norge og i andre land.

Et viktig unntak er USA. Dahlum har to amerikanske kolleger som for noen år siden gjennomførte et eksperiment som måler oppslutning om demokrati – ikke ved å spørre direkte, men gjennom hva respondentene avslører når de må velge mellom flere fiktive kandidater. 

– Amerikanere er på verdenstoppen i å støtte demokrati som styreform. Men landet gjennomgår nå allikevel det vi kaller autokratisering, altså demokratisk tilbakegang. Ikke minst har avslutningen på Trumps presidentperiode demonstrert at forskernes konklusjoner stemmer – at tilslutningen til demokratiet er mer overfladisk enn antatt.  

Resultatene deres viser nemlig at republikanske velgere – men også demokrater – er lite villige til å straffe politiske kandidater for udemokratisk atferd så lenge de ellers har politiske standpunkter velgerne liker eller at de tilhører samme parti som dem selv.

– Ja, forskerne fant ut at velgerne straffer selv de mest alvorlige anti-demokratiske handlingene langt mildere enn utroskap og skattejuks, forteller Dahlum.  

Økt polarisering

USA blir, som vi vet, mer og mer polarisert – spesielt langs partiskillelinjer. Jo lenger unna sentrum i politikken en velger står, jo mer vil hun elelr han være tilbøyelig til å akseptere anti-demokratisk atferd.

– Hos oss er det kanskje annerledes. Norge er et av de mest solide og robuste demokratiene i verden. Vi har også mye lavere grad av polarisering. Men siden det aldri har vært gjort tilsvarende eksperimenter hos oss, kan vi ikke vite sikkert om også vi kan komme til å akseptere anti-demokratisk atferd, erkjenner Dahlum.

Flere peker på en framtid med steilere fronter og større polarisering enn i dag, for eksempel knyttet til enorme utfordringer med klimaendringer og flyktningstrømmer.

– I et polarisert samfunn har velgere mer å tape på å gi politiske motstandere gjennomslag for sin politikk. Vi kan ikke utelukke at den uheldige utviklingen vi ser i mange land, også kan komme hit, advarer statsviteren.

Vil ikke bryte normer

Folk er ikke alltid helt ærlige. Dahlum viser til at spørreundersøkelser kan gi et feilaktig inntrykk av hva den enkelte innbyggers private forpliktelse til demokrati egentlig er – og da særlig i et lite og heterogent land som Norge.

– Demokrati som sosial norm står usedvanlig sterkt. Derfor vil de fleste av oss trolig svare i tråd med sosiale forventninger når vi blir spurt. I andre land derimot, føler folk seg kanskje friere til å svare mer i harmoni med det de innerst inne mener om demokrati.   

Nå skal Dahlum og kolleger i gang med eksperimenter for å finne ut i hvor stor grad nordmenns uttalte støtte til demokrati er drevet av sosiale forventninger.

– Noe slikt har jeg ikke sett gjennomført i noe annet land, forteller hun.

– Vi vet fra andre studier at deltakere i spørreundersøkelser svarer ulikt når de vet på forhånd om de må rapportere svarene sine i plenum eller om de kan avgi svarene i hemmelighet. Nå skal vi undersøke i hvilken grad dette gjelder også i oppslutning om demokrati.

Gradvis forvitring

I dag bruker og uthuler stadig flere ledere demokratiske spilleregler for å sikre seg fortsatt makt.

– Før skjedde forvitringen av demokratiet temmelig raskt – ja, kanskje bare i løpet av en dag eller en uke. Nå skjer det som regel over mange år, som i Ungarn og Tyrkia, påpeker hun.

Ledere kommer til makten gjennom demokratiske valg, for deretter å sette i gang sakte og gradvise endringer. Pressefriheten innskrenkes, embetsverket politiseres, domstolenes uavhengighet krenkes.

– Strategien er ofte å samle makten rundt seg selv på en måte som gjør at innbyggerne knapt merker at det skjer, og under påskudd av at det er uttrykk for ‘folkets vilje’ – og dermed demokratisk.

Når vil innbyggerne protestere?

I mange land, som Polen og Ukraina, har innbyggere gått ut i gatene og protestert. Andre steder skjer ikke dette. Hvorfor ikke?

– Få studier har sett på hvilke betingelser som må være til stede for at innbyggere skal reagere mot politiske eliter med dårlige hensikter – enten ved å mobilisere eller trekke tilbake støtte. Fordi vi ikke vet nok om hvordan innbyggere dypest sett tenker om demokrati, vet vi heller ikke når de vil forsvare demokratiet, når de stilltiende vil godta en uthuling av demokratiet eller sågar aktivt støtte opp under en slik utvikling, understreker Sirianne Dahlum.

– Hvorfor er forskningen du skal i gang med, viktig?

– Den er viktig fordi den kan gi innsikt i hvor robust det norske demokratiet egentlig er, ved å forstå hva nordmenn dypest sett tenker om demokrati og hvor langt vi er villige til å gå for å forsvare det. Gjennom dette kan vi avdekke mulige utfordringer ved det norske demokratiet som vi ennå ikke kjenner til, og som kan komme til overflaten i et mer polarisert samfunn eller i møte med mer populistiske politikere enn vi har i dag.