Sextingens skyggeside

– Det kan slå ned som en bombe når en person får vite at et intimt bilde av dem er blitt spredt. Det beskrives typisk som et sjokk, etterfulgt av mer eller mindre umiddelbare og overveldende psykiske og fysiske stressreaksjoner, sier stipendiat Stine Nygård på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun arbeider for tiden med et doktorgradsprosjekt om nettopp ufrivillig deling av private bilder og videoer. Ofrene er vanlig ungdom og unge voksne som på ulike måter har opplevd å bli utsatt for såkalte bildebaserte, seksuelle overgrep.

– For mange går det forholdsvis fort over. Det kan ha sammenheng med omfanget og varigheten av spredningen, og om de har blitt utsatt for ytterligere belastninger som følge av den.

Andre blir forfulgt av hendelsen i ukevis, månedsvis eller til og med i flere år.

– For eksempel ved å bli utsatt for mobbing, utestenging, trakassering og gjentatte runder med spredning. Det er viktig hvordan det sosiale miljøet rundt den utsatte møter og håndterer hendelsen.

Krenkelse av privatlivet

Mange husker landslagsspiller Nora Mørks kamp for å slette intime bilder fra internett etter at telefonen hennes ble hacket i 2017. Håndballspilleren fortalte senere om opplevelsen i programmet Lindmo på NRK: «Jeg husker at jeg satt på sengen og gikk fra 0 til 200 i puls, bare begynte å riste, følte hjertet mitt gikk rett i gulvet, hvordan kan dette være sant? (...) Jeg glemmer ikke den kvelden. Den dagen. Det ble mange søvnløse netter etter det.»

Stine Nygård har intervjuet 20 unge personer som er blitt utsatt for noe av det samme som Nora Mørk.

– Jeg ønsker å forstå disse krenkelsene bedre og prøve å løfte fram opplevelsene til dem som blir utsatt. De forteller om alt fra at bilder blir vist fram for andre på mobiltelefon, blir videresendt til én person, sendt til en hel skole eller lagt ut helt åpent på internett så alle kan se det.

– Hvordan påvirker det et menneske å få intime detaljer brettet ut på denne måten?

– Alle jeg har snakket med, beskriver selve spredningen som et ubehagelig angrep på deres selvråderett og privatliv. Hvor alvorlig ubehaget har vært, og hvor lenge det har vart, har variert veldig fra person til person.

Noen har fortalt om langvarige tillitsproblemer og mental uhelse, som for eksempel symptomer på posttraumatisk stress. Andre har understreket at de føler at de har kommet seg gjennom hendelsen med helsen i behold.

– I analysene mine forsøker jeg å undersøke hva som kan ha bidratt til disse ulike opplevelsene, men dette er det fremdeles for tidlig for meg å si noe om nå.

Mange opplever overgrep

Sexting – et ordspill på sex og texting – er på få år blitt en del av måten både ungdom og voksne uttrykker seg på seksuelt. Skyggesiden er at bildene kan videresendes like lett som de mottas, selv uten avsenders samtykke.

Undersøkelser fra fem ulike europeiske land viser at et sted mellom 20 og 50 prosent av ungdom og unge voksne har sendt eller mottatt seksuelt innhold.

– Forskningen tyder på at det kun er en brøkdel av dem som sexter, som opplever å få intime bilder spredd. Samtidig er det ikke bare denne gruppen som kan bli utsatt for spredning, da en del av bildene som spres, er tatt i skjul, stjålet via hacking eller forfalsket.

To såkalte metaanalyser – analyser av andre analyser – har undersøkt hvor vanlig slike overgrep er i to viktige aldersgrupper.

– Blant dem mellom 18 og 29 år var i snitt 7,6 prosent rammet. I gruppa under 18 år var tallet 8,4 prosent. Tall fra Norge har vært litt lavere.

Ungdomsundersøkelsen om erfaringer med vold og overgrep (UEVO-studien) fant en forekomst på tre prosent blant barn mellom 12 og 16 år, mens Ung i Oslo-studien fant en forekomst på rundt fem prosent blant ungdom i aldersspennet 16 til 19.

– Det ser med andre ord ut til å være en betydelig minoritet som opplever å bli utsatt for slike krenkelser.

Tidligere ble ufrivillig spredning av intime bilder kalt hevnporno. I dag er dette erstattet med bildebaserte eller digitale overgrep.

– Hevnporno-begrepet burde unngås fordi det kan gi et feilaktig inntrykk av hva slags bilder og videoer som blir spredd, og fordi fokuset er rettet mot utøveres motiver i stedet for krenkelsen det utgjør overfor ofrene. 

Vår tids sladder?

De danske forskerne Holm Johansen, Pedersen og Tjørnhøj-Thomsen argumenterer for at ulovlig bildedeling er vår moderne tids form for sladder – en digital arena for ryktespredning, baksnakking og sladring.

– Forskningen jeg kjenner til peker mot at nakenbildespredning er en sosial aktivitet som folk først og fremst tar del i for å oppnå ulike gevinster, heller enn for å påføre den avbildede smerte. For eksempel har en rekke studier funnet at gutter og menn oftest sprer nakenbilder for å vise fram hvor attraktiv den avbildede er, noe som i lys av tradisjonelle, seksuelle normer kan tenkes å være drevet av et underliggende ønske om å øke ens sosiale status.

På den andre siden tyder forskningen på at jenter og kvinner i større grad sprer intime bilder og videoer for å gjøre narr av den avbildede eller for å be venner om råd eller hjelp, for eksempel fordi de ønsker sosial støtte etter å ha mottatt et uønsket nakenbilde.

– Disse handlingene kan selvfølgelig ses på som en form for sladder, men jeg er redd man ved å bruke dette begrepet kanskje kan undergrave hvor alvorlige disse krenkelsene kan være.