Det er skrevet mye om de negative konsekvensene for barn og unges psykiske helse under pandemien. Mange har vært ensomme og følt på meningsløshet i hverdagen.
Men for første gang er de positive, psykologiske konsekvensene av covid 19 kartlagt.
– Det dreier seg om personlig og relasjonell vekst – det vi kaller posttraumatisk vekst, forteller psykologiprofessor Tilmann von Soest og postdoktor Vidar Sandsaunet Ulset ved Universitetet i Oslo.
Dette er en motpol til det langt mer omtalte posttraumatisk stress som har vært et kjent fenomen og forsket på i flere tiår.
Helt i starten av pandemien forskerne en stor studie av norske ungdommer. I april og mai 2020 kommenterte 12 686 norske ungdommer påstander som «På grunn av pandemien har jeg lært at jeg kan takle problemene mine selv» og «På grunn av pandemien føler jeg meg nærmere andre mennesker».
– Én av ti forteller om positive sider ved pandemien, er en av konklusjonene.
Forskerne er nøye med å understreke at dette ikke fjerner de negative sidene ved krisen.
– Disse dominerer. Men det betyr ikke at pandemien ikke har hatt positive utfall for enkelte.
Verdsetter verden
Det er i motbakke det går oppover, som munnhellet sier. Kriser kan gjøre at vi tenker annerledes om hva som er viktig i livet, hva som er de grunnleggende spørsmålene og våre sosiale relasjoner.
– Det gjør at vi kan leve livet på en mer bevisst måte og verdsette det mer enn tidligere.
Krise og traume kan gi perspektiv.
– Det er en idé om at det fører til en annen måte å betrakte verden på, og hvordan man oppfatter andre personer.
Forskerne undersøkte sammenhengen mellom posttraumatisk vekst og forhold i elevenes liv: syn på livet, psykisk helse, innvandrerbakgrunn og andre sosiodemografiske forhold.
Det er mer sannsynlig at ungdom fra lavinntektsfamilier føler konsekvensene av uventede hendelser. Derfor oppfyller de flere av kriteriene for å oppleve posttraumatisk vekst enn andre.
– Ungdom med innvandrerbakgrunn kan lettere oppleve posttraumatisk vekst fordi det er mer sannsynlig at de kommer fra familier som har vært utsatt for stress og motstand.
De kan ha lært å takle dette tidligere i livet, finne mestringsstrategier og nye muligheter, ifølge forskerne.
– Hvis vi er sterkt påvirket av en opplevelse, kan vi vokse på den.
Forskerne er nøye med å si at de påviser korrelasjon mellom posttraumatisk vekst og ulike omstendigheter i ungdommenes liv.
– Det innebærer at disse fenomenene opptrer samtidig, men vi kan ikke si at det ene førte til det andre, slik vi ville kunnet hvis det ble påvist en kausal sammenheng.
Bekymring «hjelper»
Hyppigheten av posttraumatisk vekst i denne undersøkelsen er riktignok lavere enn i andre studier
– Dette kan ha å gjøre med at hendelsen for mange ikke ble oppfattet som veldig traumatisk.
Det kan også hende at tidsintervallet mellom skolestenging og undersøkelsen var noe kort, slik at respondentene ikke rakk å reorientere seg i positiv eller negativ retning.
– Studier av posttraumatisk stress gjøres vanligvis mange måneder eller år etter hendelsene.
Blant de mer interessante funnene, er at ungdom som oppga at de var bekymret for pandemien, opplevde større grad av posttraumatisk vekst enn resten.
– Hvis vi er sterkt påvirket av en opplevelse, kan vi vokse på den.
Støttende foreldre
Teorien sier at posttraumatisk vekst handler om å stokke litt om på hvordan vi opplever verden – eller restrukturering av kognitive skjemaer på fint – etter en dramatisk hendelse.
– Ungdom som ikke bekymret seg, ga mindre oppmerksomhet til pandemien, noe som førte til mindre posttraumatisk vekst og stress.
Faktorer som karantene, arbeidsledighet eller hjemmekontor hos foreldrene, hadde ingen innvirkning på posttraumatisk vekst, ifølge denne studien.
Litt flere jenter enn gutter rapporterte å ha opplevd posttraumatisk vekst, men forskjellen er såpass liten at forskerne ikke legger særlig vekt på den. Tidligere studier har vist at kvinner i større grad opplever posttraumatisk vekst enn menn.
Undersøkelsen viser at omsorgsfulle foreldre som var villige til å diskutere krisen, kan ha gjort de unge bedre egnet til å reflektere om pandemien på en konstruktiv måte.
– Støttende foreldre kan være særlig hjelpsomme med å finne positive sider under omstendigheter som ellers er brysomme.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere