Her er Norges viktigste skattkammer

Naturen vår er under stadig større press. Mange planter står i fare for å bli utryddet. Uten herbariene er det umulig å dokumentere tingenes tilstand.

DET VITENSKAPELIGE GRUNNLAGET for den første nye floraen på sytten år er de seks universitetsherbariene i landet, med til sammen to og en halv million pressete planter. Charlotte Sletten Bjorå har ansvaret for herbariet på Naturhistorisk museum i Oslo, som er landets største med halvannen million herbarieark. Foto: Yngve Vogt

– Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på de sjeldne plantene i naturen. Selv vanlige arter kan bli sjeldne på kort tid. Det største presset skjer i kulturlandskapet, forteller førsteamanuensis og herbariesjef Charlotte Sletten Bjorå på Naturhistorisk museum ved UiO.

– Selv om vi ikke vet i hvilken retning det går, vil det skje store endringer i fremtiden. For å kunne dokumentere endringene i det biologiske mangfoldet må grunnkunnskapen være i orden. Den har herbariene. Herbariene er like viktig for oss botanikere som ordbøkene er for lingvister.

Mer enn 200 år gammelt

Herbariene ved UiO består av en mengde samlinger på mer enn to millioner pressete og tørkete eksemplarer av karplanter, sopp og lav gjennom 200 år. Det eldste eksemplaret er fra 1735.

– Takket være herbariene har vi muligheten til å dokumentere om en art går sterkt tilbake.

Noen tror samlingene kan erstattes med digitale bilder. De tar feil. Anvendelsen er begrenset. Bildene kan ikke brukes til DNA-analyser. I dag er slike analyser en av botanikernes viktigste metoder. Ingen visste om denne muligheten da de samlet inn objektene for hundre år siden.

Bjorå poengterer at herbariene er et arkiv for fremtidig forskning.

– Vi vet ikke hvilke spørsmål som blir de viktigste om femti år og hvilke metoder som finnes da. For å kunne tolke fremtiden er det viktig å ha kunnskap om fortiden. Derfor er herbariene så viktige.

Kan gå tapt

Uheldigvis er ikke herbariet ved UiO sikkert nok. Akkurat som med usikker lagring av gamle bøker, er risikoen til stede for både insekt - angrep, vann- og brannskader.

– Et ideelt herbarium skal være som en bunkers under jorden uten naturlig lys og med den samme temperaturen hele året.

Planene er klare, men det finnes ikke penger til dette. For to år siden brant herbariet i Cape Town.

– Vi kan aldri erstatte samlingene om de går tapt. Jeg blir søvnløs av tanken. Det største tapet er hvis typene forsvinner. Dette er de objektene som definerer en art. Akkurat som at Justervesenet må dra til Paris for å sjekke den nøyaktige lengden på en meter, kan botanikere, hvis de skal sjekke ut en bestemt plan - te, dra til herbariet med den aktuelle typen.

– Vi har 3000 typer i herbariet vårt. De er den viktigste delen av samlingen vår og kan aldri erstattes.

Av Yngve Vogt
Publisert 5. sep. 2022 06:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere