Det er tonnevis med plast også i Lofoten

Titalls millioner tonn plast driver rundt i verdenshavene. Mye når fram til kysten, skylles i land – også på kritthvite sandstrender i Lofoten, innimellom trill runde steiner i fjæra.

Men hvor lenge blir plasten liggende? Dras søpla ut igjen ganske fort, eller er den kommet for å bli? Hvordan påvirker vær og havstrømmer utskiftingen?

På feltarbeid

Forskerne i SALT skal finne svar. Apollon er med på feltarbeid i Rekvika ved Svolvær, sammen med prosjektleder Vilde Sørnes Solbakken og kollega Guri Hallen Eriksen, begge ansatt i kunnskapsbedriften SALT i Svolvær.

– Vi har plukket og registrert søppel hver fjortende dag siden juni 2020, her og på to strender lenger vest i Lofoten, på Gimsøy og Vestvågøy, forteller de.

Forskerne studerer hva som skjer mellom hver gang de er på felt – og over tid.

– Det er sjokkerende å se hvor mye søppel det er. Tråkker jeg vi en gresstust, så lager den lyd, for under den er det plast.

Forskerne har valgt seg ut et område av vika som de følger med på, et studieområde. Det nullstilte de da de startet prosjektet, de fjernet alt som var av søppel. Siden har de kunnet måle tilsiget av nye plastgjenstander.

For å følge med på hvor lenge søppel blir liggende, har forskerne lagt ut søppelgjenstander de har merket med et tall.

– Stedet vi la dem ned og stedet vi finner dem på, blir registrert med GPS-koordinater. Da kan vi se om, og hvor mye de har beveget seg siden sist, sier Vilde Sørnes Solbakken.

Siden blir søpla de plukker registrert. De aller fleste gjenstandene er knyttet til fiskeri, og de fleste kommer trolig fra relativt lokale kilder. Tau er en av plastgjenstanden forskerne finner mest av.

– Vi registrerer hvor mye begroing gjenstandene har, for det kan fortelle oss noe om hvor lenge de har vært i sjøen. Nå har det vært kuling to dager på rad, og etter slikt vær kommer det gjerne inn mye større og eldre gjenstander enn ellers. Vi antar at de kommer mer langveis fra, forteller Solbakken.

SALT har utviklet vitenskapelige metoder for å kvantifisere marin forsøpling. Forskerne gjennomfører statistiske analyser av et etterhvert enormt datasett.

– I prosjektet vårt skal vi bruke en havstrømmodell for å identifisere lokale kilder til søpla og undersøke om  strømvirvler kan holde søppel i omløp lokalt og over tid.

– Tilsig og utskiftning av strandsøppel påvirkes av værforhold i forskjellige grad. Dette skal vi også undersøke nærmere.

Rydde effektivt

Forskerne skal finne ut hvor god tid vi har på å rydde en strand før plasten igjen slukes av vannmassene.

– Vi skal blant annet dokumentere hvor effektiv regelmessig strandrydding er for å fjerne søppel i omløp i sjøen.

– Vi skal finne hva som er en optimal ryddefrekvens og hvordan dette bør tilpasses ulike strender. Dessuten skal vil finne lokale kilder for å forebygge best mulig.