Krig og konflikt rammer barna for resten av livet

– For å skape hungersnød er det ikke nødvendig med en fullskala-krig. Væpna konflikter, særlig de som varer over tid, gjør at flere millioner mennesker i verden er sultne og underernærte, sier professor Per Ole Iversen på Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I mange år har han forsket på ernæring i ulike deler av Afrika – først og fremst blant gravide, småbarnsmødre og barna deres.

– I flere av områdene der jeg deltar i prosjekter, pågår væpna konflikter mellom myndigheter og forskjellige grupper innad i landene. Selv om levekårene var dårlige fra før, er det ingen tvil om at konflikt gjør situasjonen verre.

Matkrise i verden

FN og Verdens matvareprogram advarer nå om det som kan bli den største matkrisen i moderne historie.

– Vi vet at sultkatastrofe truer mange land, som Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan, Somalia, Nigeria og Jemen. Vi tror at sultkatastrofe også rammer mer lukkete samfunn, som Myanmar og Nord-Korea, sier Iversen.

I flere av disse landene er det krig og konflikt, som kraftig reduserer produksjon og distribusjon av mat og ofte hindrer hjelp til sivile som trenger livsviktig mat og medisiner.

Men sult skyldes også klimaendringer. Tørke ødelegger folks avlinger og dreper husdyrene de trenger for å overleve. Svikt i hveteeksporten fra Ukraina, økte matvarepriser og økonomisk sammenbrudd i mange fattige land bidrar til det samme.

– De som lider mest, er som alltid de svakeste – småbarnsmødrene, barna og de eldre, og folk med kroniske sykdommer.

Sult som våpen

Iversen trekker linjene tilbake til andre verdenskrig. Den siste krigsvinteren 1944-1945 blokkerte nazistene matforsyninger til Nederland og kastet store deler av befolkningen ut i sult.

– Det er gjort mange studier på konsekvensene av sultkatastrofen som oppstod, «the Dutch famine». Fordi den startet og sluttet så brått, har den fungert som et ‘ikke-planlagt eksperiment’ i menneskers helse.

Gravide kvinner, viste det seg, var spesielt sårbare, og barna de fødte, har gjennom hele livet måttet bære konsekvensene av mors sult. Blant annet har de vært mer utsatt for fedme, diabetes og mentale lidelser enn andre.

En rekke studier i afrikanske land bekrefter det samme: Ernæringen i fosterlivet kan på varig måte prege et individs egenskaper og delvis forklare forekomsten også av hjerte- og karsykdommer og kreft. 

Forstyrrer veksten

De første tusen dagene i livet, fra unnfangelse, gjennom svangerskap til toårs alder, blir av mange betegnet som den mest kritiske perioden i et menneskes utvikling.

– Mye kan gå galt. Men dette er også en periode der mye av det gale kan rettes opp, gitt de riktige ressursene. Vi snakker om et «window of opportunity», sier Iversen.  

Hovedproblemet med underernæring, påpeker han, er at barnets vekst blir forstyrret.

– Når gravide kvinner ikke får nok mat, blir det overført lite energi og næringsstoffer til fosteret. Da vokser det ikke som det skal.  

I løpet av svangerskapets tre første måneder blir de fleste organsystemene hos fosteret dannet. Resten av svangerskapet går hovedsakelig med til vekst av kroppens enkelte organer.

– Når mor ikke får nok mat, fører det til at innvollsorganer, hjerte og muskler vokser dårligere. Mangel på energi og næringsstoffer påvirker også mange av stoffskifteprosessene i de ulike organene hos barnet.

– Det vi er særlig engstelig for, er at barna får mangelfull hjerneutvikling.

Sårbar hjerne

Hjernen begynner å utvikle seg fra omkring uke fire i svangerskapet. Nerveceller blir formet og koblinger mellom dem utvikler seg i et rasende tempo. Den raske utviklingen og veksten fortsetter etter at barnet er født.

Studier viser at i tiden rett etter fødselen øker deler av hjernen, for eksempel hjernebarken, med omtrent én prosent per dag. I løpet av første leveår har hjernen doblet sin størrelse.

– Barn som ikke får tilstrekkelig ernæring under svangerskapet og i de kritiske månedene etter fødselen, blir derfor hengende etter, ikke bare kroppslig, men også kognitivt, motorisk og mentalt, advarer Iversen.

Veksthemming er en risikofaktor for mange problemer senere i livet: redusert læringsevne, lav produktivitet, liten tilknytning til arbeidslivet – som igjen fører til fattigdom, lite variert kosthold, sykdom og skjev fordeling av goder i voksenlivet, påpeker medisineren.

Underernæring øker også risikoen for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, som i neste omgang øker risikoen for sykdom og tidlig død.

Lærer opp mødrene

Iversen og kollegene har gjennomført forskningsprosjekter hovedsakelig i Afrika sør for Sahara. Blant prosjektene er The Child Nutrition and Development Study i Uganda. I åtte år har han og kollegene fulgt småbarnsfamilier bosatt i det sørvestlige hjørnet av landet.

 – Området er urolig, preget av krig, konflikt og av stadige epidemier med blant annet malaria og ebola. Landet har også vedvarende høy forekomst av hiv/aids og tuberkulose, forteller han.

Forskerne undersøker om et bestemt tiltak fører til mindre underernæring og veksthemming hos barna; nemlig systematisk opplæring av småbarnsmødrene.

Ofte mangler mødrene kunnskap om hvilken mat som er best for barna. Dårlige sanitærforhold fører gjerne til kronisk infisert tarm som i mindre grad er i stand til å suge opp næringsstoffene.

– Det er gjort flere undersøkelser der barna er blitt behandlet med antibiotika. Det viser dessverre ingen positiv effekt på barnas vekst, beklager han.

Bedre språk og motorikk

I forskningsprosjektet fikk mødrene veiledning i god hygiene og råd om å bruke mat som er lokalt tilgjengelig, og å inkludere animalske proteiner i maten. De fikk også opplæring i hvordan de best kan stimulere barna gjennom lek og andre aktiviteter.

Opplæringen skjedde da barna var et halvt år gamle, og barna ble undersøkt da de var tre år og igjen da de var åtte.

– Det vi ønsker for barna, er selvsagt å finne ut hvordan vi best kan sørge for at de vokser som de skal.

– Resultatene så langt tyder imidlertid på at vi ikke har fått bukt med veksthemmingen gjennom våre tiltak. Derimot har barna hatt en positiv utvikling kognitivt, språklig og motorisk – som trolig skyldes en kombinasjon av mer stimulering og bedre mat.

Bedre tannhelse

Mødrene fikk også utdelt tannbørster og fikk opplæring i daglig stell av munn og tenner.

– Det viser seg at barna som var født av mødre som fikk opplæring, har mindre hull i tennene selv åtte år etter, sammenliknet med andre barn. Hull i tennene er problematisk, for det finnes ikke regelmessig tilsyn av tannlege for disse barna. Og mange har et kosthold med sukkerroer som lett fører til hull, smerter og dermed spiseproblemer, forteller han.

Tilskudd av næring

Per Ole Iversen og kollegene undersøker også effekten av kombinerte ernæringstilskudd til marginaliserte småbarn og gravide i Sierra Leone, et land preget først av en langvarig borgerkrig, så av hiv/aids og deretter av ebola.

Landet er helt avhengig av donorer fra mange land, men nå med krigen i Ukraina og påfølgende energikrise reduseres viljen til å gi.

Professoren veileder en doktorgradsstudent i Sierra Leone – som koordinerer flere større intervensjonsundersøkelser hos gravide og barn.

– Vi forsøker å avhjelpe underernæring hos disse mest sårbare gruppene. Blant annet har vi testet ut ulike kombinasjoner av ernæringstilskudd. Ved akutt underernæring brukes ofte «ready to use-food», altså matvarer med høyt energiinnhold, som for eksempel en type peanøttsmør. Selv om barnet i utgangspunktet spiser lite, får det likevel i seg viktige næringsstoffer med slike tilskudd.

Optimist

Per Ole Iversen har drevet forskning, undervisning og legevirksomhet i Afrika i femten år og har også bodd i Sør-Afrika og Tanzania der han fremdeles er gjesteprofessor.

– Utfordringene er mange, ikke minst på grunn av manglende ressurser – ofte som følge av dårlig styresett og svake demokratiske institusjoner, påpeker han.

– Likevel er jeg optimist. Gradvis overtar afrikanere selv forsknings- og undervisningsprosjektene vi driver – afrikanere som medarbeiderne mine og jeg har veiledet fram til mastergrad og doktorgrad.