Skaper nye arbeidsplasser med antistoffer

Kombinasjonen spesialdesignete antistoffer, molekylær sløyd og pågangsmot uten investorer er grunnlaget for et nytt bioteknologisk selskap.

SPARER MILLIONER: En av de store utgiftspostene til nye bioteknologiselskaper er nye laboratorier. De kan raskt koste millioner av kroner. Torleif Tollefsrud Gjølberg (t.v.), Simone Mester og Jan Terje Andersen har derfor leid seg inn på Sharelab, et laboratorium i Forskningsparken der gründere kan gjennomføre eksperimentene sine for en grei sum. Foto: Yngve Vogt

En håndfull forskere fra UiO stiftet våren 2022 biotekselskapet Authera. De tester ut fremtidens antistoffer.

Antistoffer er naturlige proteiner som binder seg til smittestoffer, slike som virus, bakterier, sopp og parasitter. På den måten kan antistoffene forsterke immunforsvaret til å bekjempe infeksjoner.

Hvis immunforsvaret ikke klarer å produsere antistoffer med god nok kvalitet, kan det føre til alvorlige infeksjoner.

– Vi forsker på hvordan gode og dårlige antistoffer virker. Ved hjelp av biologisk innsikt og molekylær sløyd kan vi designe antistoffer som kan utføre oppgavene sine mer målrettet og effektivt. Mens den første generasjonen med antistoffer først og fremst har vært rettet mot kreft og kronisk betennelse, er det nå mulig å skreddersy antistoffer for også å kunne behandle infeksjonssykdommer, hjerte- og karsykdommer, blødersykdommer, migrene og for at kroppen ikke skal støte vekk transplanterte organer, forteller Jan Terje Andersen, professor i biomedisinsk innovasjon på Avdeling for farmakologi på Institutt for klinisk medisin ved UiO og Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på OUS.

 Han påpeker at markedet for å bruke legemidler med antistoffer er stort. Mer enn 100 antistoffer er nå godkjent som legemidler. I 2022 ble disse legemidlene omsatt for 1500 milliarder kroner.

– Antistoffer er den gruppen legemidler som er i sterkest vekst. Det har skjedd en eksplosjon. Omtrent tusen nye antistoffer er nå under klinisk uttesting.

Nisjen deres

Selv om selskaper verden over jobber innenfor dette feltet, mener Jan Terje Andersen at Authera har funnet en nisje der de kan bistå andre selskaper i å finne antistoffer med optimale egenskaper.

Det nye systemet til Authera vil raskere kunne avsløre hvordan de nye antistoffene oppfører seg i kroppen.

Andersen poengterer at det ikke lenger er noen stor kunst å fremstille klassiske antistoffer.

– Den store utfordringen er å vite hvordan vi kan lage antistoffene for at de skal fungere best mulig – samtidig som vi skal unngå alvorlige bivirkninger.

Det er viktig å slå fast hva som skjer når disse antistoffene kommer inn i kroppen.

– Når vi vet hvordan kroppen reagerer på antistoffene, vil det være mulig å skreddersy nye medisiner.

Nytt laboratoriesystem

Authera har utviklet et laboratoriesystem som gjør det mulig å teste hvordan såkalte protein-baserte forslag til legemidler transporteres inn og ut av celler og hvordan de fungerer i humaniserte mus. Humaniserte mus er genmanipulerte mus med visse menneskegener. Da kan forskerne bruke museforsøk til å etterligne hva som skjer i menneskekroppen.

– Systemet vårt gjør det mulig for selskapene å teste ut hvordan legemiddelkandidatene deres fungerer.

Konseptet deres er å kunne guide selskapene til å skreddersy legemidlene raskere enn i dag.

Samarbeidet kan foregå på flere måter.

– En mulighet er at oppdragsgiveren kjøper et sett eksperimenter av oss. En annen vri er at vi samarbeider med dem og deler på rettighetene til de nye antistoffene.

Skiller seg ut

De fleste antistoffene som brukes i dagens medisinske behandling, er det Jan Terje Andersen kaller for førstegenerasjons antistoffer. Mange selskaper designer nå antistoffer med helt nye effekter.

– Det er her den sofistikerte, molekylære sløyden vår kommer inn. Vi kan kutte litt her og legge på litt der for at de skal fungere optimalt.

Det vil være ulike måter å gjøre dette på, avhengig av om antistoffet skal ta knekken på kreftceller, blokkere betennelser eller ta sjakk matt på infeksjoner.

Jan Terje Andersen poengterer at den nye verktøykassen til Authera kan hjelpe selskapene til å forstå hvorfor noen spesialdesignete antistoffer fungerer godt, mens andre ikke gjør det. De utvikler også sine egne antistoffer.

Utfordringene er mange. Tenk deg at du skal lage et antistoff mot en infeksjonssykdom som er forårsaket av et alvorlig virus.

– I første omgang må antistoffet kunne binde viruset og stoppe infeksjonen i cellene. Når antistoffet blir tilført kroppen, må det også ha evnen til å fordele seg effektivt i kroppen.

Pangstart

Det hele startet da Jan Terje Andersen reiste sammen med de to tidligere doktorgradsstudentene sine, Torleif Tollefsrud Gjølberg og Simone Mester til en konferanse i Boston i USA.

– Presentasjonen deres var så overbevisende at selskapene stod i kø. Møtet ga oss en kraftig boost, sier Andersen.

Vel hjemme bestemte de seg for å starte selskapet.

Takket vært presentasjonen i Boston fikk de nok kunder fra dag én. De har dessuten fått støtte fra Tekna, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

– Selskapet bygger på grunnsolid forskning over lang tid. Nå omsetter vi dette til praksis, forteller Torleif Tollefsrud Gjølberg, som allerede for åtte år siden ble dypt interessert i å jobbe med innovasjon.

Det var den gangen Gjølberg som bachelorstudent ble med i den internasjonale konkurransen iGem (International Genetically Engineered Machine), der han og medstudentene hans utviklet et apparat som raskt kunne avsløre antibiotikaresistens i farlige urinveisinfeksjoner.

Sharelab

En av de største utgiftspostene til nye bioteknologiselskaper er laboratorier. Slikt kan koste millioner av kroner. For å komme raskere i gang har Authera etablert seg i Sharelab, et laboratorium i Forskningsparken, som er et sted der forskere, bedriftsutviklere og investorer kan møtes og utveksle erfaringer.

– Her kan gründere leie seg inn for en grei sum og gjennomføre eksperimentene sine. Da er terskelen lavere enn om de skulle ha bygd opp sitt eget laboratorium fra bunnen av, forklarer Inger Sandlie, professor emerita på Institutt for biovitenskap ved UiO og for øvrig den tidligere veilederen til Jan Terje Andersen.

Venter med investorer

De fire gründerne eier selskapet sammen.

– Vi har store ambisjoner. Målet vårt er å skape verdier og arbeidsplasser, forteller Simone Mester.

Om kort tid ansetter de to nye personer.

Foreløpig har de ingen investorer i ryggen.

– Kan dette bli et nytt børseventyr?

– Selvfølgelig, sier Inger Sandlie.

Simone Mester legger til at målet deres er å komme på børs til riktig tid. Men det er likevel et stort aber med børs.

– Da vil markedet ha kontroll på aksjeverdien. Med et privateid selskap er vi bare et knippe eiere. Så det er ikke et absolutt mål å komme på børs, men det er likevel ikke usannsynlig at det skjer.

Jan Terje Andersen mener det er svært viktig at Torleif Tollefsrud Gjølberg og Simone Mester er medeiere i selskapet.

I dag leder Gjølberg og Mester selskapet i tospann.

– Du lærer ikke å drive selskap på universitetet. Læringskurven vår er derfor veldig bratt. Her gjør vi alt fra å snakke med investorer til å kaste søppel. Vi gjør alt, forteller Gjølberg.

– Hva skjer dersom den ene av dere slutter?

– Det er ingen hemmelighet at vi er sårbare om den ene skulle trekke seg, erkjenner Mester.

Gjølberg sier at det er en stor trygghet i at de har kjent hverandre i ti år og at de til sammen har store eierandeler i selskapet. De har de siste ti årene vært i den samme vennegruppen. Under doktorgradsarbeidet ble de ekstra godt kjent.

– Vi har begge sett hvordan den andre leverer. Det gir gjensidig troverdighet.

Av Yngve Vogt
Publisert 17. apr. 2023 07:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere